Oppskrift på økt norsk selvforsyning

Krigen i Ukraina og pandemi har vist hvor sårbar matforsyningen er, og viktigheten av å ha en god matsikkerhet og matberedskap. Det er den løpende matproduksjonen over hele landet som gir reell matberedskap.

– Planen vår omfatter fem konkrete grep som vi vurderer er det som skal til for å nå målet forteller Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

– Å få økt selvforsyningen er et mål for både Bondelaget, regjeringa og Stortinget. Da må vi gjøre de rette grepene som bidrar til å ta ut potensialet om 50 prosent selvforsyning, og at det skjer på norske ressurser, understreker Gimming.

HER KAN DU LESE HELE RAPPORTEN OG SE BEREGNINGENE.

I dag ligger selvforsyningen på rundt 40 prosent.

– På frukt og grønt er selvforsyninga lav, mens den er høyere på kjøtt og melk og. Planen viser at det faktisk er mulig, og at vi kan få det til gjennom aktiv jobbing og gode prioriteringer framover, påpeker Gimming.

Inntektsløft, økt norskandel og styrka importvern

De to første grepene i planen er å løfte inntekten til bonden, og styrke importvernet. Målet om å øke selvforsyningen henger sammen med opptrappingsplanen for landbruket. Snuoperasjonen i landbruket må videreføres, dersom vi skal ha et aktivt landbruk i hele landet og øke selvforsyningen.

– Å øke inntekta til bonden er avgjørende. Jeg har den siste tiden reist mye rundt i landet, og møtt mange medlemmer. Enten det er i Pasvik, Namdalen, Jæren eller Østlandet så trenger vi en variert bruksstruktur som utnytter de naturgitte ressursene vi har tilgjengelige, uavhengig av hvor de ligger.

Det er viktig å produsere den maten vi har gode forutsetninger for å produsere i Norge. Dagens importvern er svekket, og gir ikke lenger tilstrekkelig tollbeskyttelse for en lang rekke norske landbruksvarer.

– Det vil ikke være mulig å øke selvforsyningen uten at tollvernet blir styrket. Her må regjeringen ta grep, og følge opp sin egen målsetting, understreker Gimming.

Økt selvforsyning avhenger av forbrukers handlekurv

Planen til Bondelaget viser at en stor del av potensialet for å nå 50 prosent, avhenger av hva forbruker handler når de er i butikken. Bondelaget jobber derfor for at produktene bonden produserer både blir tilgjengelige i butikken, og synlige i hyllene.

– For å få til en økt selvforsyning er det også viktig å ha med seg forbruker og markedet. Hva forbruker putter i handlekurven påvirker selvforsyningen vår i stor grad. Vi må ha en forbrukerpolitikk som gjør det enkelt å velge norsk mat. Jo flere norske produkter folk kjøper og spiser, jo mere av potensialet for å øke selvforsyningen, og dermed norsk matsikkerhet, blir tatt ut, sier Bjørn Gimming som fortsetter – Jeg oppfordrer derfor forbruker til å velge norskproduserte matvarer.

Dette er de fem grepene i handlingsplanen for økt selvforsyning:

• Inntekta til bonden må opp

En viktig forutsetning for økt selvforsyningsgrad er å øke inntekta til bonden. Inntektsnivået i jordbruket er lavt, og Stortinget har bedt om at det legges fram en tidfestet opptrappingsplan basert på nytt tallgrunnlag.

• Importvernet må styrkes

Importvernet er viktig for å sikre norsk, trygg mat produsert over hele landet. Norske jordbruksvarer må sikres et effektivt importvern, og tollvernet må styrkes der det er mulig.

• Mer norskprodusert mat, mindre import

På grunn av importkvoter og utilstrekkelig tollvern utnytter vi ikke potensialet for norskproduserte varer. Spesielt ser vi dette innen kjøtt og meieriprodukter. Grønsaker har også et stort mulighetsrom.

• Mer norskprodusert fôrråvare

Hva dyra spiser er viktig, og mer norskproduserte karbohydrater og protein i dyrefôret er viktig for å øke selvforsyningen. Mer og bedre grovfôr kan redusere kraftfôrforbruket og dermed øke norskandelen i fôrrasjonen.

• Kosthold i tråd med norske ressurser, og handlekurven til forbruker

De valgene forbrukeren tar i butikken er førende for norsk matproduksjon. Det forutsetter også at landbruket produserer god, sikker og trygg mat på norske ressurser. Derfor ønsker Bondelaget et strengere regelverk knyttet til opprinnelsesmerking av matvarer, inkludert kjedenes egne merkevarer, både i forbrukermarkedet og innen storhusholdning, slik at forbruker er godt informert om de varene de kan velge..