Ber om fradrag i grunnrenteskatten for verdistigning av markedsarbeid.

Sjømatbedriftene mener bestemt at markedsaktiviteten den enkelte bedrift, og Sjømatrådet utfører har en direkte effekt på verdien av laksen og størrelsen på beskatningsgrunnlaget for grunnrenteskatten.

-Det er liten tvil om at markedsarbeidet bidrar til å øke verdien, og at dette er verdistigning som skjer etter sjøfasen. Det vil derfor også være helt naturlig at selskapene får fradrag for dette i grunnrenteskatten, sier Eriksson

Sjømatbedriftene har over tid hatt dialog med Skatteetaten knyttet til dette spørsmålet, og oppfatter dialogen så langt som positiv.

-Men det er nå viktig at vi får en avklaring fra Skatteetaten på dette, både med tanke på nødvendige korrigeringer av skattemeldingen for 2023, og ikke minst for fremtidige skattemeldinger, sier Eriksson.

Eriksson mener det viktigste er å få aksept for prinsippet om at markedsarbeidet kan trekkes fra, og at det er viktig å få på plass en ordning som er lett å praktisere og administrere for både den enkelte virksomhet og skattemyndighetene.

Sjømatbedriftene har i dette arbeidet bedt Sjømatrådet se nærmere på effekten av eget markedsføringsarbeid på lakseprisen.

I Sjømatrådets svar til Sjømatbedriftene vises det til Kaiser (2015) som finner en gjennomsnittlig benefit-cost ratio av markedsføringen i intervallet 4,95 til 9,53. Dette innebærer at for hver krone investert i markedsføring gjennom Sjømatrådet, øker avkastningen til oppdretterne med mellom kroner 4,95 og kroner 9,53.

-Ettersom lakseprisen varierer mye, er det naturlig at markedsføringseffekten justeres for ulike prisnivå. Dermed vil en bedre løsning være å regne effekten som en prosentdel av lakseprisen. Vi har derfor bedt Sjømatrådet beregne effekten av sin markedsføring, sier Eriksson.

Med dette som utgangspunkt har Sjømatrådet kommet frem til at lakseprisen ville vært 0,98 – 1,89 prosent lavere uten Sjømatrådets markedsføring av norsk laks. Sjømatrådet skriver i sitt svar til Sjømatbedriftene: «Med to ytterpunkter for estimatene, kan en tilnærming være å bruke gjennomsnittet av estimatene for å anslå effekten mer presist. Dette gjennomsnittet er 1,435 prosent.»

-Derfor har vi sendt over et forslag til sjablongfradrag på 1,435 prosent for 2023. Vi ser videre for oss en individuell beregning for hvert havbruksselskap basert på oppnådde salgsinntekter i 2023, sier Eriksson, og begrunner dette nærmere.

-Alternativet ville vært og tatt utgangspunkt i NASDAQ-priser. Men ved å ta utgangspunkt i en individuell beregning anser vi det for å gi et mer nøyaktig fradrag siden det ved egenfastsetting av prisene for 2023 skal tas utgangspunkt i selskapenes oppnådde salgsinntekter for laks, ørret og regnbueørret. NASTAQ-prisen omfatter som kjent dessuten kun laks, slik at prisen ikke vil være representativ for ørret og regnbueørret, sier han.

Eriksson venter utålmodig på en endelig avklaring hos Skatteetaten, og ber om at dette blir prioritert slik at man kan få avklart dette raskt.

-Det viktigste nå er å få på plass en aksept for at selskapene kan få fradrag i grunnrenteskatten for verdistigning i markedsarbeidet. Vårt forslag om sjablongfradrag bør være noe som også skatteetaten kan tilslutte seg, avslutter Eriksson.