Tre viktige tiltak som mangler i Naturmeldingen

Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) og landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) la fredag 27. september frem regjeringens stortingsmelding om naturmangfold. Stortingsmeldingen følger opp den globale naturavtalen og er omtalt som Norges nye handlingsplan for naturen.

Wedege er positiv til at regjeringen nå systematiserer naturforvaltningen, blant annet med innføringen av et naturregnskap og ved å gi jevnlig oppdatering av status til Stortinget, han savner likevel mer konkrete tiltak:

– Regjeringen virker å ha tatt inn over seg alvoret, derfor er det samtidig så skuffende at tiltakene som presenteres ikke er tilstrekkelig, uttaler forbundsleder i Naturviterne Morten Wedege.

Wedege representerer fagforeningen Naturviterne, som organiserer medlemmer med særskilt kompetanse og erfaring innen natur- og klima. Han trekker frem spesielt tre områder han mener Stortinget nå må ta ansvar for å sikre en tydeligere naturpolitikk:

1 - Hvor er planen for grå arealer? 

– Vi må bli bedre på arealgjenbruk, altså utnytte det vi kaller grå arealer bedre, forklarer Wedege. Han etterlyser en nasjonal kartlegging av grå arealer. Etableringen av et naturkart og et naturregnskap er viktig og nødvendig steg på veien.

Men Naturviterne savner virkemidler for mer arealgjenbruk, altså hvordan vi skal flytte fremtidige utbygginger til allerede forringede områder. Det trengs derfor en nasjonal kartlegging av det vi kaller grå arealer.

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold, samfunnet må derfor bli flinkere på areal-gjenbruk. Det trengs en faglig definisjon av grå arealer som kan følges opp med en kartlegging av disse. I neste runde kan en forsterke med virkemidler for å utnytte grå arealer fremfor å bygge ned mer natur.

2 - Hvor er den faktiske styrkingen av fagmiljøene som jobber med natur og klima?

– Vi kan ikke lenger drive naturforvaltning på sparebluss. Fagmiljøene og ressursene til natur- og klimaarbeid i kommunene og støtten fra statlige fagetater, slik som statsforvalterne, må styrkes, forklarer forbundsleder Morten Wedege.

Kommunene har over tid fått et stadig større ansvar for miljø- og arealforvaltningen, uten tilsvarende økning i folk og ressurser til å følge opp. Spesielt i de små og mellomstore kommunene er det utfordring med ivaretagelse av natur. Denne utviklingen må snus gjennom en varig styrking av fagmiljøer som jobber med natur- og klima.

Wedege mener styrkingen av forvaltningen er spesielt viktig for bio- og sirkulærøkonomien:

– Skal vi skape verdier av naturen, må vi også ta vare på naturen. Økt kompetanse og ressurser til natur og klima bidrar til kunnskapsbasert forvaltning, noe som er viktig for langsiktigheten i naturbaserte næringer, forklare Wedege.

3 - Savner en tydeligere arealpolitikk 

– Det trengs langt tydeligere føringer til kommunene om å starte en økonomisering i arealpolitikken med gjenbruk, fortetting og bruk av allerede utbygde områder, enn det meldingen legger opp til, mener Wedege. Regjeringen må også gi statsforvalterne et tydeligere mandat om å sikre våre felles naturverdier.

Det er urimelig å forvente at lokalpolitikere som opplever et stort press fra flere hold, skal kunne greie å prioritere nasjonale klima og naturhensyn, og vurdere de samlede konsekvensene av enkeltbeslutninger, også utenfor kommunegrensene. Arealpolitikken må derfor strammes inn og myndighetene må gi langt tydeligere regler for å hindre nedbygging av natur- og produksjonsarealer. Adgangen til å gjøre unntak fra kommuneplanens arealdel, altså bruken av dispensasjoner, må snevres inn.