Å gjøre norsk skole mer praktisk er bra, men ikke nok

Norsk skole står overfor store utfordringer. Norske elever presterer stadig dårligere i de jevnlige PISA-undersøkelsene som måler prestasjonene i matematikk, lesing og naturfag, og studieplassene på lærerutdanningene blir stående tomme. Det er økende utfordringer med bråk, uro og fravær, og lærere opplever å ikke ha tilstrekkelige verktøy for å håndtere dagligdagse situasjoner i klasserommet.

– Jeg tror ikke vi helt har tatt inn over oss hvor alvorlig situasjonen i norsk skole er. Dette er ikke bare alvorlig for den enkelte elev og fremtidige arbeidstaker, men like mye for samfunnet og for virksomhetene som skal rekruttere arbeidskraft i fremtiden, sier Olav Kvam.

Viktige tiltak for å motivere bedre

Stortingsmeldingen om en mer praktisk skole som kom på fredag foreslår flere tiltak for å gjøre skolen mer praktisk rettet fra 5. til 10. trinn. Dette skal gjøre skolehverdagen mer variert og motiverende, og blant tiltakene er mer valgfag, et eget arbeidslivsfag på ungdomsskolen, at fagene skal gjøres mer praktisk rettet, og at erfaringsdelingen mellom skoler og kommuner skal blir bedre.

– Dette er tiltak som er viktige for å motivere elevene bedre. Jeg savner imidlertid at også de estetiske fagene i større grad blir trukket inn som en del av løsningen, slik blant annet Mannsutvalget foreslo tidligere i år. Dette er fag som over tid har fått mindre og mindre plass, men som også vil gjøre skolen mer variert og motiverende, fortsetter Kvam.

Vi trenger en skolekommisjon

I den siste PISA-undersøkelsen som kom i fjor skårer norske elever stadig dårligere i matematikk, lesing og naturfag. Samlet sett er nå 41 prosent av de norske elevene lavtpresterende i ett eller flere av disse områdene, noe som gir betydelige utfordringer for videre studier og arbeid.

– Nå er det mye oppmerksomhet rettet mot en mer praktisk skole, men jeg er redd for at de virkelig store utfordringene drukner i støyen av enkeltutredninger og enkelttiltak. Det at så mange elever ikke presterer bedre er risikabelt med tanke på videre utdanning og arbeid, og det øker risikoen for utenforskap, sier Kvam.

Spekter har tidligere tatt til orde for en Skolekommisjon som skal oppsummere kunnskap og foreslå tiltak, på samme måte som Helsepersonellkommisjonen gjorde på helse- og omsorgsfeltet. De siste årene har det kommet mange utredninger og stortingsmeldinger som har tatt for seg ulike aspekter ved den norske skolen. Ingen av meldingene har gitt oss et helhetsblikk over tilstanden i skolen.

– Derfor er vi positve til at det nå skal nedsettes et nytt utvalg som skal utrede fellesskolens rolle i fremtidens samfunn. Men det er viktig at dette utvalget blir bredt nok til å se hele skolen i sammenheng, og får mandat til å gå i dybden for å finne de riktige løsningene, sier Kvam.