– Arbeidsmarkedsmeldingen løser ikke bemanningsutfordringene

– Arbeidsmarkedsmeldingen er for snever og tar ikke for seg de store utfordringene i arbeidsmarkedet. Meldingen inneholder en rekke tiltak som har som mål å redusere utenforskap, men vi savner andre forslag som kan øke mobiliteten og produktiviteten i norsk arbeidsliv, sier Anne-Kari Bratten.

Mangelen på arbeidskraft vil prege alt vi gjør framover, mener Bratten. Økt inkludering i arbeidslivet vil bidra til å løse dette problemet. Men det er langt fra nok, påpeker hun.

­– I dag står arbeidsmarkedet overfor en dobbel utfordring med en stor gruppe som står utenfor arbeidslivet samtidig som vi har lavere produktivitetsvekst enn tidligere år. Det er en kombinasjon som kan gjøre det vanskelig å løse bemanningsutfordringene vi står overfor, sier Bratten.

– Vi er likevel positive til at regjeringen nå følger opp Sysselsettingsutvalgets forslag om økt bruk av lønnstilskudd. Det vil både gi ny kompetanse for virksomhetene, nye erfaringer for arbeidstakerne, og økt forutsigbarhet for begge parter, sier hun.

Mangel på kompetanse er et betydelig problem

Helsepersonellkommisjonen har estimert et behov for 150 000 flere ansatte i helsesektoren i 2040. Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og andre offentlige utredninger har anslått et økende behov for arbeidskraft også innenfor en rekke andre sektorer.

Dette gjenspeiles i en undersøkelse Spekter gjennomførte blant medlemsvirksomhetene i oktober 2023. Der oppga 80 % av topplederne at virksomheten hadde et udekket kompetansebehov. To av tre toppledere mente mangel på kompetanse utgjorde et betydelig problem i virksomheten de ledet.

Spekters egne beregninger viser at Norge kan frigjøre 78 000 årsverk ved å halvere avstanden mellom det norske og det svenske uførenivået. Hadde Norge klart å redusere sykefraværet i tråd med målet i den gjeldende IA-avtalen, ville det betydd ytterligere 27 000 friske årsverk inn i arbeidsmarkedet.

De to tiltakene vil samtidig kunne øke handlingsrommet statsbudsjettet med til sammen 70 milliarder kroner. Derfor er Bratten skeptisk til endringer i sykelønnsordningen som kan gjøre det vanskeligere å få flere inn i arbeidslivet.

– Flere har tatt til orde for at arbeidsgivere bør finansiere mer av langtidsfraværet i sykelønnsordningen. Det vil innebære at arbeidsgiverne tar en høyere risiko ved å ansette medarbeidere fra grupper med høyt sykefravær. Det vil jeg advare mot, sier Bratten.