Gullrush i Amazonas
Hvorfor har urfolksgrupper i Ecuador begynt med gullgraving i Amazonas når de tidligere motsatte seg det?

I urfolksområder i det sørøstlige Ecuador foregår det nå et gullrush uten like. Ettersom urfolk tradisjonelt har motsatt seg gruvevirksomhet, har forsker Gard Frækaland Vangsnes tatt et dypdykk inn i historien og sett på dagens status for gruvedrift i regionen for å finne ut hvorfor mange nå tar opp dette kontroversielle levebrødet.
Shuarene er en urfolksgruppe som lever i den delen av Amazonas som ligger sør i Ecuador. De er den største urfolksgruppen i regionen og er kjent for sine jaktferdigheter og historiske tradisjoner som hodejakt og hodekrymping. Hodejakten har de lagt bak seg for lengst; nå er det småskala gullgruvedrift som øker i regionen. Folk har drevet gullgraving i Ecuador siden inkatiden, men det har alltid blitt møtt med motstand blant urfolk i regionen – inntil nylig.
Massiv økning på verdensbasis
Shuarene er ikke de eneste som har fått gullfeber. Det siste tiåret har vi sett en enorm økning i småskala gullgruvedrift verden over. Nyere forskning anslår en økning på 625 % i artisanal og småskala gullgruvedrift (ASGM) det siste tiåret – og det bare i urfolksområder i det brasilianske Amazonas.
– Etter årevis med debatt blant shuarene om hvorvidt de skal åpne for gruvedrift, ble et demokratisk flertall enige om å tillate gruvedrift på deres territorium, forklarer Vangsnes.
Dette var i 2017, samtidig som prisen på viktige cash crops (avlinger for salg på markedet) falt kraftig. Uten alternative levebrød og med grønt lys for småskala gullgruvedrift fant mange shuarer arbeid i denne industrien.
Støtten til gruvedrift ble forsterket av byggingen av en ny vei som koblet denne avsidesliggende regionen til det nasjonale strømnettet, noe som gjorde det enklere å transportere anleggsmaskiner. Forholdene lå til rette for flere utvinningsaktiviteter.
«For å seire, må man bruke motstanderens metoder»
Vangsnes sporet denne aksepten for gullgruvedrift tilbake shuarenes reaksjon på tidligere overgrep under kolonitiden, som tvangskonvertering til kristendom og bruken av det latinske alfabetet ved misjonsskolene. Shuarenes respons har alltid vært basert på prinsippet om at man må bruke de samme metodene som motstanderen for å overleve. Gjennom historien har de tilpasset seg press utenfra ved å lære seg og omfavne andres praksiser – og dette gjelder også gruvedrift.
– Shuarenes tilslutning til prinsippet om at «for å seire, må man bruke motstanderens metoder» er veldokumentert gjennom historien, sier Vangsnes. – Min forskning viste at en lignende dynamikk utspiller seg i forbindelse med småskala gruvedrift. Shuarene kan lære seg å utføre det, kontrollere det og dra nytte av det for å styrke sin egen stilling både materielt og politisk.
Shuarenes inntreden i småskala gullgruvedrift kan virke kontraintuitivt, ettersom urfolk ofte forbindes med vern av naturen. Gruvedriften står imidlertid ikke i motsetning til shuarenes vern av sitt territorium, hevder Vangsnes.
– Shuarene har fortsatt store landområder der det ikke foregår gruvedrift, og er involvert i bevaringsprosjekter ved siden av selvbergingsjordbruk og nylig også gullgruvedrift, forklarer han.
Alternativer til gruvedrift atives to mining
Nest etter havene er Amazonas verdens største karbonsluk, det vil si at den absorberer mer karbondioksid fra atmosfæren enn den frigjør. Lokalsamfunnene trenger realistiske alternative livsgrunnlag dersom gruvedriften skal opphøre. Hvis internasjonale donorer og selskaper virkelig ønsker å redde regnskogen i dette området, og ikke bare ivareta sitt samfunnsansvar på papiret, må de skjerpe innsatsen, sier Vangsnes.
Vangsnes’ forskning er et bidrag til regional etnografisk og antropologisk forskning på urfolksgruppene som lever i Amazonas. De nye dataene gir oss en bedre forståelse av sammenhengen mellom utvinningsvirksomhet og urfolk og utfordrer rådende antagelser.
Vangsnes konkluderer: – Vi er alle avhengige av Amazonas. Mitt budskap til internasjonale donorer og alle som engasjerer seg i å bevare regnskogen i Amazonas, er at gullgruvedriften blomstrer og sannsynligvis kommer til å øke i et tempo vi ikke tidligere har sett maken til. Hvis ambisjonen er å bremse dette, må det finnes reelle alternativer til gulløkonomien, noe som vil kreve en betydelig økning i kapitalstrømmer til lokalsamfunnene. Slik urfolkslederne ser det, er det bare restene fra potten med midler som sildrer ned til lokalsamfunnene, og det meste blir brukt til å dekke lønningene til høytstående byråkrater på miljøvern- og utviklingsområdet.
Nøkkelord
Kontakter
Gard Frækaland VangsnesStipendiatNorges miljø- og biovitenskapelige universitet / Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric
gard.frakaland.vangsnes@nmbu.noJayne LambrouNorges miljø- og biovitenskapelige universitet
jayne.lambrou@nmbu.noBilder

Om oss
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Tre nye år til forskningssenter som utvikler løsninger for gjenbruk av masser31.3.2025 18:23:50 CEST | Pressemelding
Forskningsrådet har bevilget midler til tre nye år for SFI earthresQue. Støtten gir senteret mulighet til å utvikle nye løsninger for sirkulær håndtering og gjenbruk av jord, byggematerialer og andre overskuddsmasser.
Har norske melkekyr det godt?21.3.2025 10:43:26 CET | Pressemelding
For å vurdere om det er god dyrevelferd i norske melkekubesetninger er ikke data fra TINE sin Dyrevelferdsindikator nok, viser en ny forskning fra NMBU. – Vi kommer ikke unna at vi må besøke dyrene, sier doktorgradskandidat Conor Barry.
– Grunnforskning er avgjørende for å løse rotproblemene i oppdrettsnæringa27.2.2025 10:06:07 CET | Pressemelding
Et nytt, langsiktig grunnforskningsprosjekt skal løse problemet med hudsår hos oppdrettslaks ved å komme til bunns i hvorfor sårene ikke leges.
Over halvparten av norske grunnskuleelevar har for lite uteområde på skulen19.2.2025 08:00:26 CET | Pressemelding
Ein ny rapport viser at 39 prosent av norske grunnskular har for liten skulegard. I byar er det berre 13 prosent som oppfyller minimumsnorma.
Funksjonelt fôrprotein gjør unglaksen mer robust13.2.2025 14:02:09 CET | Pressemelding
Smoltifisering og utsetting i sjø er en krevende periode for en unglaks. Men med en moderat mengde av sopp-proteinproduktet Pekilo i fôret boostes immunsystemet og gjør smålaksen mer robust, viser doktorgradsarbeidet til Dominic Duncan Mensah.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom