Tusenvis av barnehagebarn får språkstøtte etter forskningsprosjekt
Selv om forskningsprosjektet Språksterk nærmer seg slutten, er det bare starten for barnehagene i Groruddalen. Takket være offentlige og private midler, kan Språksterk-modellen nå videreføres og tilbys til nye barnehager.
– Som forsker er det utrolig morsomt å se at prosjektet nå videreføres av Oslo kommune, forteller Veslemøy Rydland fra Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo.
Rydland og kollega Ratib Lekhal har ledet forskningsprosjektet Språksterk. I prosjektet har forskerne utviklet, gjennomført og evaluert et pedagogisk opplegg i barnehager i Groruddalen i Oslo. Dette har de gjort i nært samarbeid med Naturfagssenteret og Oslo kommune, med penger fra sistnevnte og fra Norges Forskningsråd.
Med friske penger kan nå ytterligere 30 barnehager bli introdusert for Språksterk-modellen. Dermed har til sammen omtrent 60 barnehager fått tilbud om opplegget.
– Barnehagene gleder seg til dette og har store forventninger. Vi er veldig glade for at vi nå kan jobbe videre med full kraft, sier Elizabeth Hernholm som er leder for barnehagene i bydel Grorud, én av de fire bydelene som har fått midler.
Skreddersydd for barna i Groruddalen
Takket være 8.85 millioner fra Utdanningsdirektoratet og 3.9 millioner fra Sparebankstiftelsen, får barnehagene nå tilpassede barnebøker, pedagogisk støttemateriell og kompetanseutvikling for de ansatte.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste har fått støtte av Delprogrammet for oppvekst og utdanning i Oslo kommune til å lede prosjektet videre.
Målet er å heve kvaliteten på samspillet mellom barn og voksne, slik at de voksne kan gi enda bedre støtte til barnas utforsking, lek og språkutvikling.
– Opplegget er skreddersydd for akkurat våre barn og våre barnehager, så det er utrolig viktig at vi får videreføre dette, sier Hernholm.
70 ulike språk i de aktuelle barnehagene
Nøye utvalgte bøker spiller en nøkkelrolle i prosjektet. De skal brukes både i barnehagene og hjemme. I mange tilfeller betyr det at barna får utforske bøkene på flere språk. Det finnes nemlig om lag 70 forskjellige språk i de aktuelle barnehagene.
– En del av bøkene vil derfor være uten tekst, slik at foreldrene kan bruke sitt eget morsmål når de snakker med barna om bøkene, forteller Veslemøy Rydland.
– Dette er sentralt, for når foreldre bruker språket eller språkene de behersker best, kan de lettere få fram nyanser, utdype og diskutere bokas innhold med barna, forklarer forskeren.
Til noen av bøkene vil foreldrene få med ressurser på morsmålet. Pengestøtten gir rom for å utvikle disse.
Pengene gjør dessuten at de barnehagene som allerede har jobbet med Språksterk-modellen, får fortsette. Det betyr at til sammen om lag 2700 barn i Groruddalen kan få bedre forutsetninger for god utvikling av språkene sine.
Nøkkelord
Kontakter
Veslemøy RydlandProfessor og prosjektlederInstitutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo
Tel:22844776Tel:92083492veslemoy.rydland@iped.uio.noRatib LekhalFørsteamanuensis og prosjektlederInstitutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo
Tel:22855528Tel:46410587ratib.lekhal@iped.uio.noMarit Eline Lervik ChristensenKommunikasjonsrådgiver ved Institutt for pedagogikk
Tel:97620226maritec@uio.noBilder
Lenker
Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV-fakultetet) ved Universitetet i Oslo er Norges fremste utdannings- og forskningsmiljø på vårt felt, og et av de største utdanningsvitenskapelige forskningsmiljøene i Europa. Vi forsker på skole, barnehage, høyere utdanning, arbeidslivslæring, utdanningspolitikk og pedagogikk.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Podkast: Hvorfor går jenter med ADHD «under radaren»?7.11.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Før trodde vi det kun rammet guttebarn, men nå vi at et stort antall jenter og kvinner har ADHD. Allikevel settes diagnosen tre ganger så hyppig hos gutter som hos jenter. Hvorfor er det slik?
– Er ikke mye foran skjermer i klasserommet11.9.2024 07:20:00 CEST | Pressemelding
– Mange er bekymret for skjermbruken på skolen, men vi ser faktisk at elevene ikke sitter så mye foran skjermer, forteller professor Lisbeth M. Brevik.
Jonasprisen 2024: – Vi er alle bare mennesker27.8.2024 15:58:24 CEST | Pressemelding
Det sier Ola Henningsen, som sammen med filmskaper Ragnhild Nøst Bergem får Jonasprisen 2024. De to hedres for arbeidet de gjør for å bryte ned fordommer og skape et varmere samfunn.
Velkommen til utdeling av Jonasprisen 2024!22.8.2024 14:54:26 CEST | Presseinvitasjon
Tirsdag deles æresprisen Jonasprisen 2024 ut på Universitetet i Oslo, og pressen er velkommen til å delta.
— Da jeg hørte de andre barna i klassen min prate, innså jeg hvor annerledes jeg var27.6.2024 07:40:00 CEST | Pressemelding
Visste du at rundt en prosent av verdens befolkning stammer? Det er 80 millioner mennesker. Ylva (21) er en av dem. — Jeg kunne ikke se for meg at jeg skulle klare å gjøre de helt vanlige tingene som alle andre kom til å gjøre. Bare det å få barn, for eksempel. Hvordan kunne jeg få barn når jeg ikke klarte å snakke?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom