Behov for å styrke strømnettet og stor verdi av nettiltak – Kortsiktig markedsanalyse 2024-2029

Sterk forbruksvekst, men større usikkerhet

Det norske kraftforbruket har de siste årene ligget stabilt. Dette til tross for at mange aktører har reservert kapasitet til svært mye nytt forbruk. Den underliggende trenden er likevel tydelig. Elektrifisering og mange planer om ny næringsvirksomhet vil gi vekst i kraftforbruket framover. Samtidig tar det lengre tid før forbruk som har fått reservert kapasitet i strømnettet blir realisert. Det gir større utfallsrom for forbruksveksten, og veksten i kraftforbruket ser ut til å skyves ut i tid.

I scenarioet "Medium" viser analysen en vekst i kraftforbruket i Norge på 20 TWh til 2029. Veksten kan bli både langt større eller noe mindre enn dette, men vårt "Medium"-scenario gir en lavere vekst enn det vi tidligere har lagt til grunn. Uavhengig av dette står Statnetts strategi seg godt. Analysen viser at det ligger an til større kraftflyt, og at det også kan bli en vesentlig større vekst. Utviklingen av målnettet til Statnett fram mot 2040 er nødvendig for å legge til rette for at Norge skal kunne nå sine klimaforpliktelser.

- Omstillingen til lavutslippssamfunnet vil gi større kraftforbruk, både i Norge og Europa. De underliggende drivkreftene for en vekst er sterke. Den store usikkerheten ligger i hvor, hvor fort og hvor høyt forbruket vil stige, sier konserndirektør for Kraftsystem og Marked i Statnett Gunnar Løvås. - Betydelige prisforskjeller, mer flyt av strøm og det at vi uansett må ta høyde for en mulig høy forbruksvekst betyr at planlagte nettforsterkninger er nødvendig. Samtidig gir en utsatt forbruksvekst Statnett bedre tid til å gjennomføre enkelte nettiltak, fortsetter han.

Forventer priser på dagens nivå

Det ligger an til lite ny kraftproduksjon i Norge de neste fem årene. Selv med økt sannsynlighet for en forskjøvet forbruksvekst kan overskuddet på den norske kraftbalansen reduseres kraftig.

I Europa bygges det ut store mengder utslippsfri kraftproduksjon. Samlet ligger an til at det vil bli bygget ut rundt 250 TWh sol- og vindkraft i Europa i 2023 og 2024. I likhet med Norge går veksten i forbruket saktere, og det ligger an til flere timer med svært lav kraftpris. Europeiske kraftpriser kan komme ned mot null eller lavere i mer enn 30 prosent av tiden i 2029.

- I Norge vil økt forbruk uten at det også bygges ny kraftproduksjon isolert sett gi høyere kraftpriser. I Europa ser vi derimot at ny fornybar kraftproduksjon uten tilsvarende forbruksvekst vil gi mange flere timer der prisene faller ned til og under null. Dette presser norske priser ned, og disse effektene utligner hverandre. Vi forventer gjennomsnittspriser i Norge rundt dagens nivå de neste fem årene. Utfallsrommet er imidlertid stort, og det kan bli perioder med høyere eller lavere kraftpriser, sier Løvås.

Redusert energi- og effektbalanse gir høy nytte av nett

Mer variable priser øker verdien av og behovet for kraftutveksling, både internt i Norge og med andre land. Med en svakere kraftbalanse i Norge og mye uregulerbar kraftproduksjon i landene rundt oss, vil det bli en mer balansert kraftutveksling mellom Norge og landene vi har forbindelser til.

Effektbalansen i Norge og Norden vil bli redusert de kommende årene. Sannsynligheten for effektmangel i timene med størst forbruk vil dermed øke, og dette kan gi timer med svært høye kraftpriser. På den annen side gjør den stadig høyere andelen sol- og vindkraft til at det oftere kan produseres langt mer kraft enn det er behov for, med svært lave priser som resultat.

- For å sikre at vi har nok kraft når vi trenger det og utnytte den kraften vi kan produsere best mulig, er vi helt avhengig av å kunne transportere kraften dit den trengs. Det er mange flaskehalser i nettet i Norge. Vi må derfor optimalisere utnyttelsen av eksisterende nett, og prioritere riktig nettforsterkninger i rett rekkefølge. Verdien av et sterkt strømnett blir stadig større i den omstillingen vi er inne i. Statnett må holde tempoet oppe - for å ta vare på ressurser, skape verdier og bidra til at Norge kan nå sine klimamål, avslutter Løvås.