Integrering av innvandrere – flere piler peker rett vei

(Rapporten kan lastes ned under "Dokumenter", lenger ned på siden).

Stadig flere unge med innvandrerbakgrunn er i arbeid eller utdanning. Flere barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, og flere fullfører videregående skole.

Det viser den ferske indikatorrapporten for 2024 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Den årlige utgivelsen forteller om innvandreres utdanning, arbeidsliv, økonomi, levekår, deltagelse i politikken og sosiale relasjoner. Dette er viktige indikatorer på hvordan det går med integreringen i samfunnet.  

– Forskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen er stabile eller gradvis mindre på mange områder. Det er en positiv utvikling fra en generasjon til neste, men vi ser også noen store utfordringer, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.

Flere setter seg på skolebenken 

Rieber-Mohn peker på noen interessante funn i rapporten:

• En større andel ungdom med innvandrerbakgrunn har nå arbeid, er i utdanning eller opplæring, sammenlignet med for ti år siden.
• De siste åtte årene har langt flere barn med innvandrerbakgrunn begynt i barnehage. Likevel er andelen fortsatt lavere enn blant barn uten innvandrerbakgrunn.
• Langt flere gutter, født i Norge med innvandrerforeldre, fullfører videregående opplæring. Samtidig er andelen utenlandsfødte gutter som dropper ut av videregående bekymringsfull.
• Blant jenter født i Norge med innvandrerforeldre var andelen som fullførte videregående like høy som i den øvrige befolkningen.

– Utdannelse har stor betydning for deltakelsen i arbeidslivet og integreringen i samfunnet, sier IMDi-direktøren.

Søker seg til universitetene 

Statistikken viser også at gruppen som i størst grad tar høyere utdanning, er innvandrernes barn, født i Norge. Det er en langt større andel i denne gruppen på høyskolene og universitetene enn i den øvrige befolkningen.

Dykker vi ned i tallene åpenbarer det seg imidlertid store forskjeller mellom folk med ulik bakgrunn og botid i Norge. Det er også en klar differanse mellom menn og kvinner.  

Et eksempel ser vi blant unge med somaliske foreldre. Her tar over fire av ti kvinner høyere utdanning, mens under tre av ti menn gjør det samme. 

Frykter utenforskap blant unge menn

I 2022 var over to av ti unge innvandrere utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. Andelen er over dobbelt så høy som i befolkningen ellers.  

– Vi ser at innvandrere i gjennomsnitt er lengre arbeidsledige, har dårligere økonomi og levekår, og oftere er gjerningspersoner og ofre for kriminalitet, sier Rieber-Mohn.

Hun påpeker at alt for mange barn med innvandrerbakgrunn vokser opp i fattigdom. Innvandrerbefolkningen opplever også mer diskriminering, hatytringer og vold.

– Utenforskap og fattigdom går hånd i hånd. Det er ikke bare ille for de som rammes. Det er også en stor samfunnsutfordring. Dette er en oppgave som må løses i fellesskap, sier direktøren.  

Noen tall fra rapporten:

• Fra 2015 til 2023 har andelen minoritetsspråklige barn i barnehage økt fra 78 prosent til 87 prosent. (Mot 95 prosent i den øvrige befolkningen). 

• I 2023 fullførte kun 61 prosent av utenlandsfødte gutter videregående skole. Blant norskfødte gutter med innvandrerforeldre var det tilsvarende tallet 76 prosent, mot 82 prosent gutter uten innvandrerbakgrunn. 

• 88 prosent av norskfødte jenter med innvandrerforeldre fullførte videregående skole. Det er likt som for jenter uten innvandrerbakgrunn. 

• 47 prosent av innvandrernes norskfødte barn tar høyere utdanning, mot 38 prosent i den øvrige befolkningen. 
  
  

Fakta: Innvandrere i Norge 

• Innvandrere og deres barn utgjør henholdsvis 17 og fire prosent av befolkningen i Norge (931 000 personer og 221 000 personer).  

• 56 prosent av alle innvandrere kommer fra europeiske land. 

• 28 prosent er fra land i Asia.  

• 12 prosent kommer fra land i Afrika.  

• Rundt fire prosent er fra Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, samt Oseania. 

• 26 prosent av innvandrerne har bodd i Norge under fem år. 

• De fem største minoritetsgruppene i Norge (innvandrere og deres norskfødte barn) kommer fra: Polen (127 000), Ukraina (67 000) Litauen (51 000), Syria (46 000) og Somalia (44 000). 
  
  

(Kilde: IMDi og Statistisk sentralbyrå)