Integrering av innvandrere – flere piler peker rett vei
Det snakkes mye om innvandrere og kriminalitet. Den utviklingen er bekymringsfull, samtidig er bildet sammensatt. En ny rapport om integreringen viser flere positive utviklingstrekk.
(Rapporten kan lastes ned under "Dokumenter", lenger ned på siden).
Stadig flere unge med innvandrerbakgrunn er i arbeid eller utdanning. Flere barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, og flere fullfører videregående skole.
Det viser den ferske indikatorrapporten for 2024 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Den årlige utgivelsen forteller om innvandreres utdanning, arbeidsliv, økonomi, levekår, deltagelse i politikken og sosiale relasjoner. Dette er viktige indikatorer på hvordan det går med integreringen i samfunnet.
– Forskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen er stabile eller gradvis mindre på mange områder. Det er en positiv utvikling fra en generasjon til neste, men vi ser også noen store utfordringer, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.
Flere setter seg på skolebenken
Rieber-Mohn peker på noen interessante funn i rapporten:
- En større andel ungdom med innvandrerbakgrunn har nå arbeid, er i utdanning eller opplæring, sammenlignet med for ti år siden.
- De siste åtte årene har langt flere barn med innvandrerbakgrunn begynt i barnehage. Likevel er andelen fortsatt lavere enn blant barn uten innvandrerbakgrunn.
- Langt flere gutter, født i Norge med innvandrerforeldre, fullfører videregående opplæring. Samtidig er andelen utenlandsfødte gutter som dropper ut av videregående bekymringsfull.
- Blant jenter født i Norge med innvandrerforeldre var andelen som fullførte videregående like høy som i den øvrige befolkningen.
– Utdannelse har stor betydning for deltakelsen i arbeidslivet og integreringen i samfunnet, sier IMDi-direktøren.
Søker seg til universitetene
Statistikken viser også at gruppen som i størst grad tar høyere utdanning, er innvandrernes barn, født i Norge. Det er en langt større andel i denne gruppen på høyskolene og universitetene enn i den øvrige befolkningen.
Dykker vi ned i tallene åpenbarer det seg imidlertid store forskjeller mellom folk med ulik bakgrunn og botid i Norge. Det er også en klar differanse mellom menn og kvinner.
Et eksempel ser vi blant unge med somaliske foreldre. Her tar over fire av ti kvinner høyere utdanning, mens under tre av ti menn gjør det samme.
Frykter utenforskap blant unge menn
I 2022 var over to av ti unge innvandrere utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. Andelen er over dobbelt så høy som i befolkningen ellers.
– Vi ser at innvandrere i gjennomsnitt er lengre arbeidsledige, har dårligere økonomi og levekår, og oftere er gjerningspersoner og ofre for kriminalitet, sier Rieber-Mohn.
Hun påpeker at alt for mange barn med innvandrerbakgrunn vokser opp i fattigdom. Innvandrerbefolkningen opplever også mer diskriminering, hatytringer og vold.
– Utenforskap og fattigdom går hånd i hånd. Det er ikke bare ille for de som rammes. Det er også en stor samfunnsutfordring. Dette er en oppgave som må løses i fellesskap, sier direktøren.
Noen tall fra rapporten:
- Fra 2015 til 2023 har andelen minoritetsspråklige barn i barnehage økt fra 78 prosent til 87 prosent. (Mot 95 prosent i den øvrige befolkningen).
- I 2023 fullførte kun 61 prosent av utenlandsfødte gutter videregående skole. Blant norskfødte gutter med innvandrerforeldre var det tilsvarende tallet 76 prosent, mot 82 prosent gutter uten innvandrerbakgrunn.
- 88 prosent av norskfødte jenter med innvandrerforeldre fullførte videregående skole. Det er likt som for jenter uten innvandrerbakgrunn.
- 47 prosent av innvandrernes norskfødte barn tar høyere utdanning, mot 38 prosent i den øvrige befolkningen.
Fakta: Innvandrere i Norge
- Innvandrere og deres barn utgjør henholdsvis 17 og fire prosent av befolkningen i Norge (931 000 personer og 221 000 personer).
- 56 prosent av alle innvandrere kommer fra europeiske land.
- 28 prosent er fra land i Asia.
- 12 prosent kommer fra land i Afrika.
- Rundt fire prosent er fra Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, samt Oseania.
- 26 prosent av innvandrerne har bodd i Norge under fem år.
- De fem største minoritetsgruppene i Norge (innvandrere og deres norskfødte barn) kommer fra: Polen (127 000), Ukraina (67 000) Litauen (51 000), Syria (46 000) og Somalia (44 000).
(Kilde: IMDi og Statistisk sentralbyrå)
Nøkkelord
Kontakter
Simen Slette SundeIMDi
Tel:95808483siss@imdi.noPressevakt
Tel:91 75 53 51presse@imdi.noBilder
Dokumenter
Om oss
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er et fagdirektorat og kompetansesenter som skal bidra til å utvikle og iverksette regjeringens integreringspolitikk. IMDi skal
۰ ivareta arbeidet med bosetting av flyktninger
۰ legge til rette for at flere innvandrere deltar i arbeids- og samfunnsliv
۰ jobbe mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
۰ gi faglige innspill til videreutvikling av integreringspolitikken og sørge for god samordning på feltet
۰ produsere og formidle forskning, utredninger, statistikk og god praksis
۰ bidra til en profesjonell og serviceinnstilt offentlig sektor
۰ være fagmyndighet for tolking i offentlig sektor
Følg pressemeldinger fra IMDi
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra IMDi på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra IMDi
Nominert til pris for bosetting av flyktninger2.10.2024 08:00:00 CEST | Pressemelding
Når flyktninger kommer til landet, trenger de et hjem, opplæring og arbeid. Det sørger kommunene for. Og noen utmerker seg ekstra: Andøy, Eigersund, Namsos, Søndre Land og Tromsø er nominerte til årets Bosettings- og integreringspris.
Hvilken bedrift er best på mangfold?21.8.2024 08:35:36 CEST | Pressemelding
Kjenner du til en arbeidsplass med stort mangfold blant ansatte? Forskning har fastslått at det er lønnsomt! Nå kan du nominere virksomheten til den gjeve Mangfoldsprisen.
Flere flyktninger over til arbeid etter endt introduksjonsprogram24.6.2024 09:00:00 CEST | Pressemelding
Av de 11 400 flyktninger som avsluttet introduksjonsprogram i 2023, gikk om lag halvparten direkte over til arbeid eller utdanning etter avsluttet program. Fordrevne fra Ukraina utgjør den største gruppen. Det er mange flere som har avsluttet introduksjonsprogrammet i 2023 sammenlignet med 2022, da det var i underkant av 3 000 deltakere som avsluttet programmet.
Er du redd for å reise på ferie i sommer?14.6.2024 13:13:59 CEST | Kronikk
Av Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Ny rapport om negativ sosial kontroll på skolen7.6.2024 10:01:42 CEST | Pressemelding
En ny rapport viser hvordan negativ sosial kontroll utspiller seg i skolen. – Rapporten viser at skolen ikke bare er en læringsarena, men for noen kan være en arena for utøvelse av negativ sosial kontroll mellom elever og at det er behov for videre styrking av forebyggende tiltak, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom