Vi skal bidra til næringsministerens sparegris

Han advarer samtidig regjeringen mot å falle for fristelsen om å innføre nye byrder når gamle tas bort.
– Det hjelper lite å redusere administrative byrder med den ene hånden, hvis vi innfører nye med den andre. Reduksjon av eksisterende kostnader er bare halve jobben, sier han.

Rune Aale-Hansen gir likevel næringsminister Jan Christian Vestre honnør for at forenklingsarbeidet går i riktig retning.

– Regjeringen og Stortinget har som mål å redusere administrative byrder for næringslivet med 11 milliarder kroner i løpet av inneværende stortingsperiode. Vestre har nå nådd 3,6 milliarder kroner. Det er svært langt igjen til målet neste høst, men Regnskap Norge heier og mener det er fullt mulig, sier Aale-Hansen.

Klare tall

– Vår egen liste med 36 forenklingsforslag, som vi tidligere har spilt inn til departementet, vil kunne bidra til å redusere byrdene med over 30 milliarder. Fire av forslagene vil alene kunne spare næringslivet for rundt 24 milliarder kroner. Disse dreier seg om reise- og diettregelverket, kontantfri handel og elektronisk faktura. Derfor er vi glad næringsministeren - under presentasjonen av den nye digitale forenklingsportalen – blant annet uttrykte ønske om tett dialog med regnskapsbransjen på veien mot å nå målet på 11 milliarder. Vi kan bidra kraftig i sparegrisen til Vestre, sier Rune Aale-Hansen og viser til den visuelle sparegrisen i forenklingsportalen.

Regnskap Norge er glad portalen er på plass. – Vi har bidratt med 39 av 158 innspill som til nå er lagt inn i portalen. Det viser at vi er en aktiv og løsningsorientert aktør for å nå regjeringens mål, sier Aale-Hansen: – Forslagene våre bygger på konkrete utfordringer regnskapsbransjen identifiserer når vi hver dag bistår landets små og mellomstore bedrifter i etterlevelse av lover og regler.

Ingen flere byrder

Men Regnskap Norge understreker at en reduksjon av byrdene bare er halve jobben. Fordi det tar lang tid å fjerne byrder og byråkrati, er det derfor viktig å være kritisk til omfanget av nye. Det holder med andre ord ikke bare å snakke om forenkling - vi må begynne å snakke om smart regulering.

– Et område vi nå er spente på konsekvensene av, er endringene i arbeidsmiljøloven som trer i kraft 1. juli. Fremover stilles det omfattende krav til «informasjon om de vesentlige sidene ved arbeidsforholdet». Eksempelvis - der løpende endringer tidligere kunne oppdateres i en personalhåndbok, krever loven nå oppdaterte (nye) vedlegg til arbeidsavtalen, sier Regnskap Norge-sjefen og fortsetter:

– En ting er at arbeidsgiver må produserer enkeltstående dokumenter til hver eneste ansatt i stedet for å oppdatere et kapittel i en håndbok, men den ansatte plikter også å holde orden på eget voksende arkiv av vedlegg til arbeidsavtalen. Dette er lite gjennomtenkt, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.

Fakta:

De fire viktigste innsparingsforslagene vil kunne spare næringslivet for ca. 24 milliarder kroner og gjelder:

1. EFF (elektronisk faktura) som standard handelsformat - besparingspotensial på 9 000 000 000 kr.
2. Krav om EHF som standard fakturaform - besparingspotensial på 5 500 000 000 kr.
3. Mulighet for å velge bort kontanter som betalingsmiddel - besparingspotensial på 5 094 000 000 kr
4. Enklere reise og diettregler - besparingspotensial på 4 425 000 000 kr.
   
   

Her er Regnskap Norges forenklingsrapport