Foreldres reaksjoner på barns negative følelser påvirker barnas atferd
13.8.2024 15:24:39 CEST | UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet | Pressemelding
En ny studie viser at gutter med støttende foreldre har mindre atferdsproblemer, mens jenter som opplever lite støtte fra foreldrene sine tenderer til å ha mere atferdsproblemer.

Bakgrunn
Hvordan foreldre reagerer på barns negative følelser som sinne, frykt og tristhet, kan ha betydning for barns utvikling. Tidligere forskning har vist at foreldre som er støttende og hjelper barna med å forstå og regulere sine følelser, fremmer barnas sosiale og emosjonelle kompetanse. På den andre siden kan foreldre som er kritiske, avvisende eller straffende overfor barns negative følelser, bidra til å forsterke barnas vansker.
Mål og metode
Formålet med studien var å undersøke sammenhengen mellom norske foreldre sine reaksjoner på barns negative følelser og barns atferdsvansker i Norge. Studien ble gjennomført av forskere fra Universitetet i Oslo og University of Melbourne i Australia, og er publisert i Scandinavian Journal of Psychology. Data ble samlet inn fra 242 mødre, 183 fedre og 117 barnehageansatte ved bruk av spørreskjemaer som målte foreldres reaksjoner på barns negative følelser og barnas atferdsvansker i barnehagen.
Resultater og konklusjon
Resultatene viste at støttende reaksjoner fra foreldrene var assosiert med mindre atferdsvansker hos guttene, mens ikke-støttende reaksjoner var assosiert med mer atferdsvansker hos jentene. Dette tyder på at foreldres reaksjoner på barns negative følelser kan ha en betydelig innvirkning på barnas atferd, og at dette varierer mellom kjønnene. En alternativ forklaring på resultatene er at gutter med problematferd utløser mer støtte fra foreldrene enn jenter, som utløser mere ikke-støttende responser fra foreldrene ved normbrytende atferd.
Implikasjoner
Studien har viktige implikasjoner for foreldreveiledning og forebygging av atferdsvansker hos barn. Forskerne anbefaler at foreldre er oppmerksomme på hvordan de reagerer på barns negative følelser, og at de prøver å være støttende og empatiske i stedet for kritiske og dømmende. Dette kan bidra til å redusere atferdsvansker gjennom at barnet får støtte til å håndtere egne vanskelige følelser. Forskerne understreker at alle barn og familier er forskjellige, og at resultatene ikke uten videre kan generaliseres til hvert enkelt barn eller familier, men funnene viser hvordan foreldre-barn-interaksjonen kan støtte barns utvikling.
Nøkkelord
Kontakter
Rune Flaaten BjørkAvdeling for klinisk psykologi ved Psykologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Tel:+47 99 36 34 35r.f.bjork@psykologi.uio.noSvein Harald MildeKommunikasjonsrådgiverDet samfunnsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo
Tel:+47 917 77 591s.h.milde@sv.uio.noBilder

Lenker
Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Psykoanalysen møter moderne hjerneforskning19.5.2026 09:39:02 CEST | Pressemelding
En ny artikkel viser parallellene mellom moderne nevrovitenskap og psykoanalytiske teorier om hvordan menneskesinnet fungerer: – Å føre sammen disse to fagfeltene kan åpne for en mer helhetlig psykologi.
Ny doktorgradsstudie: Undersøker årsakene til selvskading hos barn og ungdom18.5.2026 12:35:46 CEST | Pressemelding
Ny doktorgradsavhandling ved Psykologisk institutt, UiO gir ny innsikt i forekomst og risikofaktorer for selvskading hos barn og ungdom. Data fra den norske mor, far og barn undersøkelsen peker mot at både miljø- og genetiske faktorer bidrar til sårbarhet for selvskading hos barn og ungdom.
Ny doktorgradsstudie: Den største og mest detaljerte normative modellen for lillehjernens utvikling over livsløpet til dags dato15.5.2026 12:43:45 CEST | Pressemelding
Historisk sett har lillehjernen først og fremst vært assosiert med motoriske funksjoner, men nyere forskning legger økt vekt på dens betydelige roller i høyere kognitive funksjoner og emosjonell bearbeiding. I sin doktorgradsavhandling, har Milin Kim ved Psykologisk instiutt, UiO, brukt hjerneskanningsdata fra mer enn 50 000 deltakere i aldersspennet 2 til 80 år.
Ny doktorgradsstudie: Når jegere og fiskere former landskapet8.5.2026 15:06:50 CEST | Pressemelding
En ny doktorgradsavhandling utfordrer myten om at jakt og fikse kun tilhører fortidens «barbariske» samfunn, og viser hvordan moderne sportsfolk både har skapt miljøkatastrofer og banet vei for grunnleggende innsikter i naturvern.
Ny doktorgradsstudie: Politiske holdninger påvirkes av mer enn man skulle tro6.5.2026 09:55:55 CEST | Pressemelding
Hvorfor utvikler mennesker de politiske oppfatningene de har – og hvilke mekanismer bidrar til økt politisk polarising i samfunnet? En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo viser at psykososial utvikling spiller en sentral rolle, fra psykologiske og sosiale problemer i ungdomsårene til betydningen av nære relasjoner i voksen alder.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom