Foreldres reaksjoner på barns negative følelser påvirker barnas atferd

Bakgrunn

Hvordan foreldre reagerer på barns negative følelser som sinne, frykt og tristhet, kan ha betydning for barns utvikling. Tidligere forskning har vist at foreldre som er støttende og hjelper barna med å forstå og regulere sine følelser, fremmer barnas sosiale og emosjonelle kompetanse. På den andre siden kan foreldre som er kritiske, avvisende eller straffende overfor barns negative følelser, bidra til å forsterke barnas vansker.

Mål og metode

Formålet med studien var å undersøke sammenhengen mellom norske foreldre sine reaksjoner på barns negative følelser og barns atferdsvansker i Norge. Studien ble gjennomført av forskere fra Universitetet i Oslo og University of Melbourne i Australia, og er publisert i Scandinavian Journal of Psychology. Data ble samlet inn fra 242 mødre, 183 fedre og 117 barnehageansatte ved bruk av spørreskjemaer som målte foreldres reaksjoner på barns negative følelser og barnas atferdsvansker i barnehagen.

Resultater og konklusjon

Resultatene viste at støttende reaksjoner fra foreldrene var assosiert med mindre atferdsvansker hos guttene, mens ikke-støttende reaksjoner var assosiert med mer atferdsvansker hos jentene. Dette tyder på at foreldres reaksjoner på barns negative følelser kan ha en betydelig innvirkning på barnas atferd, og at dette varierer mellom kjønnene. En alternativ forklaring på resultatene er at gutter med problematferd utløser mer støtte fra foreldrene enn jenter, som utløser mere ikke-støttende responser fra foreldrene ved normbrytende atferd.

Implikasjoner

Studien har viktige implikasjoner for foreldreveiledning og forebygging av atferdsvansker hos barn. Forskerne anbefaler at foreldre er oppmerksomme på hvordan de reagerer på barns negative følelser, og at de prøver å være støttende og empatiske i stedet for kritiske og dømmende. Dette kan bidra til å redusere atferdsvansker gjennom at barnet får støtte til å håndtere egne vanskelige følelser. Forskerne understreker at alle barn og familier er forskjellige, og at resultatene ikke uten videre kan generaliseres til hvert enkelt barn eller familier, men funnene viser hvordan foreldre-barn-interaksjonen kan støtte barns utvikling.