– Politikerne må prioritere personell og produktivitetsvekst

– Norge har tradisjonelt ligget i verdenstoppen når det gjelder sysselsetting. De siste OECD-tallene viser at Norge nå har rykket ned på sjuende plass. Dette er en skremmende utvikling. Det er helt avgjørende for en fortsatt sterk velferdsstat at så mange som overhodet mulig er i arbeid, sier hun.

Bratten er glad for at regjeringen har ambisiøse mål om å få flere i arbeid, men krever kraftigere tiltak for å lykkes med målsettingen.

– Perspektivmeldingen viser at knapphet på arbeidskraft og kompetanse kommer til å være markant i Norge i årene som kommer. Samtidig vet vi at økt produktivitetsvekst kan bidra til å løse bemanningsutfordringene. Derfor må de politiske beslutningene bidra til å øke produktivitetsveksten, sier Bratten.

Hun mener mange av tiltakene politikerne har gjennomført de siste årene har gått i feil retning.

– Reversing av reformer og arbeidslivsreguleringer er eksempler på beslutninger som er fattet uten tanke for produktivitet eller personellbehov. Politikerne må fjerne hindringer for inkludering i arbeidslivet, ikke innføre nye, sier Bratten.

Historisk lav produktivitetsvekst

Før 2006 hadde Norge en årlig gjennomsnittlig produktivitetsvekst i overkant av 2 prosent. For perioden etter 2006 har den kun vært 0,7 prosent. Det er sterkt urovekkende, mener Bratten.

– Hadde vi klart å komme tilbake til den samme produktivitetsveksten som vi hadde i årene før 2006 ville vi frigjort store arbeidskraftressurser som kunne bidratt til å løse samfunnsutfordringene våre, sier hun.

Kompetansebehovet som anses som sentralt for «det grønne skiftet» vil i 2030 være på nesten 65 000 nye hoder. Forsvarskommisjonen anbefaler 14 000 flere til forsvaret innen 2042, og Helsepersonellkommisjonen har estimert behov for 150 000 flere til helsesektoren i 2040.

– Arbeidskraftmangelen er i ferd med å bli hele arbeidslivets problem, ikke bare helsesektorens, sier Bratten.

Følger ikke opp problembeskrivelsen

Perspektivmeldingene har blitt lagt frem i hver stortingsperiode siden 2006. Bratten mener det er et problem at utfordringene de beskriver ikke følges opp med målrettede politiske tiltak. Særlig når det er godt kjent gjennom en rekke offentlige utredninger de senere årene hva som bør gjøres.

– Helt siden den første perspektivmeldingen kom i 2006 har vi fått dokumentert at det tiåret vi er inne i år, er det tiåret der vi virkelig må prioritere. Mangelen på arbeidskraft er nå som varslet påtagelig i flere bransjer, og økonomien må omstilles.  Dette budskapet har ikke blitt tatt på alvor av politikerne. Da tas det heller ikke på alvor av befolkningen, sier Bratten.

En befolkningsundersøkelse Respons Analyse gjennomførte for Spekter i fjor høst viste at ni av ti mener politikerne har et hovedansvar for å løse de store samfunnsutfordringene i Norge. Samtidig svarer mer enn én av tre at de mangler tillit til at politikerne kan løse disse utfordringene. Og nesten halvparten av befolkningen svarer at politikerne ikke tar tak i de store utfordringene på en god måte.

– Vi har lagt bak oss en gyllen tid der det å prioritere noe stort sett har betydd å bevilge mer penger. Nå går vi inn i en ny tid der det å prioritere vil bety å velge bort noe til fordel for noe annet.