Lancet-kommisjon med nye funn om demens: Ved å følge 13 anbefalinger, så kan nesten halvparten av alle demenstilfeller forhindres eller utsettes

Det kommer fram i den nyeste rapporten fra Lancet-kommisjonen om forebygging, behandling og omsorg ved demens. Selbæk er ett av 27 medlemmer i den høyt respekterte kommisjonen. Han har vært med på å utarbeide rapporten, som ble presentert på Alzheimer’s Association International Conference (AAIC 2024) i Philadelphia, USA, denne uka.

– Potensialet for å forebygge og bedre håndtere demens er høyt selv for mennesker, som har høy genetisk risiko for demens, sier han.

– Og dette gjelder selv om mennesker rundt om i verden lever lenger og antall personer med demens er forventet å øke drastisk. 

Høyt kolesterol og synstap kommer i tillegg til de 12 risikofaktorene som ble identifisert av Lancet-kommisjonen i 2020 (lavt utdanningsnivå, hørselstap, høyt blodtrykk, røyking, overvekt, depresjon, fysisk inaktivitet, diabetes, overdrevent alkoholforbruk, alvorlig hjerneskade, høy luftforurensning og sosial isolasjon).

Den nye rapporten anslår at de fire viktigste risikofaktorene for demens er hørselstap, høyt kolesterol, lite utdanning tidlig i livet og sosial isolasjon senere i livet.

Kommisjonen oppfordrer myndigheter og enkeltindivider til å være ambisiøse når det gjelder å håndtere risikoen for demens gjennom hele livet. 

– Jo tidligere vi kan ta tak i og redusere risikofaktorer, desto bedre. Rapporten skisserer en ny tilnærming til politikk og livsstilsendringer for å hjelpe til med å forebygge, utsette og bedre håndtere demens, sier Selbæk.

Han mener mer handling er nødvendig for å redusere demensrisiko verden over. På grunn av den raskt aldrende befolkningen rundt om i verden, er antallet personer som lever med demens forventet å nesten tredoble innen 2050, og stige fra 57 millioner i 2019 til 153 millioner. 

– I Norge vil vi, ifølge Demenskartet, få mer enn en fordobling av demens rundt 2050, sier Selbæk.

I noen høyinntektsland, inkludert USA og Storbritannia, har andelen eldre med demens faktisk falt, særlig blant de som bor i sosioøkonomisk fordelaktige områder. 

– Denne nedgangen i andelen mennesker som utvikler demens, skyldes sannsynligvis at man bygger kognitiv og fysisk motstandskraft gjennom livet. Man får mindre skade som følge av forbedringer i helsetjenester og livsstilsendringer. Det viser viktigheten av å iverksette forebyggende tilnærminger så tidlig som mulig, sier Selbæk.

– Vi ser noe av det samme i Norge. Likevel har ikke de fleste nasjonale demensplanene, heller ikke den norske, klare anbefalinger om hva vi kan gjøre for å redusere demensrisiko, sier han.

Aldri for sent å redusere demensrisikoen

– Vår nye rapport avslører at det er mye mer som kan og bør gjøres for å redusere risikoen for demens. Det er aldri for tidlig eller for sent å ta affære, med muligheter for å gjøre en forskjell i alle faser av livet, sier leder av Lancet-kommisjonen, professor Gill Livingston fra Storbritannia. 

– Vi har nå sterkere belegg for å si at en lengre eksponering for risiko gir større sjanse for demens, og at risikoen virker sterkere på mennesker, som allerede er sårbare. Det er derfor avgjørende at vi øker den forebyggende innsatsen mot dem som trenger det mest, inkludert mennesker i sosioøkonomisk utsatte grupper og i lav- og mellominntektsland. Myndighetene må redusere demensrisikoen ved å gjøre en sunn livsstil så oppnåelige som mulig for alle.

For å redusere demensrisikoen legger kommisjonen frem 13 anbefalinger til myndigheter og enkeltindivider:

• Sørge for at utdanning av høy kvalitet er tilgjengelig for alle og oppmuntre til kognitivt stimulerende aktiviteter i midt i livet 
• Gjør høreapparat tilgjengelige for personer med hørselstap og redusere skadelig støyeksponering 
• Behandle depresjon effektivt
• Oppmuntre til bruk av hjelm og beskyttelse av hodet ved kontaktsport og sykling
• Oppmuntre til fysisk aktivitet fordi personer, som deltar i sport og trening, har mindre sannsynlighet for å utvikle demens.
• Redusere røyking gjennom opplysning, prisregulering og hindring av røyking på offentlige steder, og gjøre råd om røykeslutt tilgjengelig
• Forebygge eller redusere blodtrykket fra 40 års alder
• Oppdage og behandle høyt kolesterol midt i livet
• Opprettholde en sunn vekt og behandle overvekt så tidlig som mulig, noe som også bidrar til å forebygge diabetes
• Reduser høyt alkoholkonsum gjennom prisregulering og økt bevissthet om risiko ved overforbruk
• Prioritere aldersvennlige samfunn, fellesskap og boliger, og redusere sosial isolasjon ved å legge til rette for deltakelse i aktiviteter og bofellesskap
• Gjøre screening og behandling for synstap tilgjengelig for alle
• Reduser eksponering for luftforurensning.

– Disse tiltakene er spesielt viktige gitt ny forskning. Den viser at reduksjon av demensrisiko ikke bare øker antall år med god helse, men også reduserer den tiden personer med demens har med dårlig helse, sier Selbæk.

Professor Livingston utdyper:

– En sunn livsstil, som innebærer regelmessig mosjon, ikke-røyking, kognitiv aktivitet i midt i livet (også utenfor formell utdanning) og å unngå overdreven bruk av alkohol kan ikke bare redusere demensrisikoen, men kan også utsette demensstarten. Så, hvis folk utvikler demens, lever de sannsynligvis færre år med sykdommen. Dette vil kunne bety enormt mye for livskvaliteten til enkeltmennesker, så vel som store kostnadsbesparelser for samfunnet, sier hun. 

Ifølge en ny rapport vil et land som England kunne oppnå kostnadsbesparelser på rundt 4 milliarder pund dersom landet følger anbefalingene.

– Det er neppe grunn til å tro at Norge skiller seg veldig fra Storbritannia, sier Selbæk.

Referanse

Dementia prevention, intervention, and care: 2024 report of the Lancet standing Commission

Gill Livingston, Jonathan Huntley, Kathy Y Liu, Sergi G Costafreda, Geir Selbæk, Suvarna Alladi, David Ames, Sube Banerjee, Alistair Burns, Carol Brayne, Nick C Fox, Cleusa P Ferri, Laura N Gitlin, Robert Howard, Helen C Kales, Mika Kivimäki, Eric B Larson, Noeline Nakasujja, Kenneth Rockwood, Quincy Samus, Kokoro Shirai, Archana Singh-Manoux, Lon S Schneider, Sebastian Walsh, Yao Yao, Andrew Sommerlad, Naaheed Mukadam

The Lancet

Publisert: July 31, 2024