Kan et nytt mini-NATO avskrekke Russland dersom Trump trekker USA ut av NATO?

Det sier sjef for Etterretningsskolen, Kristin Ven Bruusgaard, i en panelsamtale arrangert av Universitetet i Oslo i mai, under tittelen Kan Europa forsvare seg selv og demokratiet? 

Se hele panelsamtalen her.

– Mange oppfatter at europeiske land alene bare i begrenset grad evner å forsvare seg selv mot eksempelvis væpnet aggresjon fra et land som Russland, sier hun.

Samtalen utforsket de verst tenkelig utfallene for Europa dersom Trump blir president, NATO-samarbeidet rakner og Kina seiler opp som USAs hovedutfordrer. Samtalen presenterte en rekke nye løsninger, og er en del av arrangementsrekken Skjebnetid for Europa fra Universitetet i Oslo.

Deltakere:

• Ordstyrer Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Aftenposten
• Kristin Ven Bruusgaard, nestleder i Forsvarskommisjonen, og sjef for Etterretningsskolen
• Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS)
• Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den Norske Atlanterhavskomité
• Paal Sigurd Hilde, professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS)
• Helene Sjursen, forsker 1 ved ARENA Senter for europaforskning, UiO

Bruusgaard fortsetter inn i dystopien.  –  Til tross for at Russland har gått til et fullskalaangrep i Ukraina og har militære ressurser bundet opp der, så har Russland en omfattende militærmakt som kan volde stor skade på europeisk territorium. NATO- land vil være avhengig av amerikanske militære ressurser for å evne å forsvare seg.

Øystein Tunsjø fra IFS trekker frem andre utfordringer for Europa på kort og lang sikt.

 –  Uavhengig av president i USA, så vil Kina være hovedutfordreren for USA, og vil derfor fokusere mer på Øst-Asia-regionen. Derfor må europeiske stater, også Norge, bruker mer penger på forsvaret.

Kina påvirker Russland

Tunsjø mener Kina styrker Russland, fordi Kina trekker USA bort fra Europa.

–  Hva Russland måtte finne på i Europa, ikke bare nå i Ukraina-krigen, men om 5, 10 eller 15 år, vil også Kina ha en finger med i å bestemme. Enten ved at de før eller senere begynner å selge våpen til Russland, eller fortsetter å støtte dem med krigsøkonomien sin, som i dag.

Alstadheim spør Tunsjø om støttepakken til Ukraina som det tok svært lang tid å få vedtatt i USA.

–  Jeg mener at det er et veldig godt uttrykk for at Europa ikke er klare for å ta ansvar. Samtidig er det alarmerende at ingen europeere meldte seg på, men i stedet ventet passivt på at amerikanerne skulle redde Europa igjen.

Kate Hansen Bundt er generalsekretær i Den Norske Atlanterhavskomité. Hun tror Trump er et symptom fremfor årsaken til de problemene verden står overfor, og minner om at USA er forskjellig fra Kina og Russland.

–  Kina og Russland er diktaturer. Det er ikke USA ennå, og Trump har ikke vunnet valget ennå. Han kan heller ikke gjøre akkurat som han vil. Vi glemmer ofte at USA er en føderalstat, med 52 guvernører som skal ha sitt å si.

Undergrave NATO fremfor å trekke seg ut

I desember 2023 vedtok den amerikanske Kongressen at presidenten formelt ikke kan gå ut av NATO, uten at to tredjedeler av Kongressen er enig. Ifølge NATO- forsker, Paal Sigurd Hilde, er ikke dette vedtaket mye verdt dersom Trump likevel ikke vil stille opp for Europa.  

– Hvis Trump blir president, og bestemmer seg for å kutte båndene til Europa, kan han undergrave tilliten som ligger i Atlanterhavstraktaten, og da har han de facto undergravet NATO, selv om han ikke melder USA ut. Han kan altså gjøre det vanskelig på mange andre måter ved å eksempelvis hindre amerikanske militære i å fylle stillinger i NATO.

Helene Sjursen fra ARENA Senter for europaforskning, mener det er helt feil at europeerne har vært passive i forhold til Ukraina, og viser til våpenhjelp, humanitær assistanse, mottak av flyktninger og sanksjonsregimet mot Russland som er koordinert av EU.

– Det blir for meg litt for voldsomt å si at Europa har vært passive når det gjelder Ukraina. Jeg sier ikke dermed at Europa klarer seg helt utmerket militært og forsvarsmessig uten USA, men Europa har en egen stemme, og har vært helt sentral i utformingen av medlemsstatenes svar på Russlands krig mot Ukraina.

Alstadheim viser til Kristin Ven Bruusgaards forskning på atomvåpen og Russland, og lurer på hva de vil tenke i Moskva dersom man får en situasjon der man opplever at USAs sikkerhetsgaranti til Europa er borte.

–  Det avgjørende er hvordan og i hvilken grad det oppleves at den amerikanske sikkerhetsgarantien er borte. Kan man i Moskva være sikker på at amerikanerne ikke kommer? Russerne skal være ganske sikre på at NATO ikke vil evne å stå samlet, og sikre på at NATOs individuelle medlemsland ikke vil evne å gå sammen for å stå opp mot russisk aggresjon.

Skulle det komme til en situasjon med et NATO uten USA, vil likevel ikke planleggingen være forgjeves, ifølge Paal Sigurd Hilde.

– Det vil jo være fritt fram for andre å bruke planene man har lagt, bare at man da må gjøre det på en annen måte. Det er planleggingen som er viktig, sier Hilde.

Europeisk kjernevåpenparaply

–   Men hvis amerikanerne ikke vil være med, da mangler vi vel en atomparaply her. Hva er problemet med det, spør Alstadheim.

Bruusgaard mener vi vil stå overfor en relativt omfattende utfordring, og trekker frem to andre NATO-allierte som også er utrustet med kjernevåpen. Deriblant Storbritannia som spiller en viktig rolle i den kollektive sikkerhetsgarantien til NATOs medlemsland, og ved bruk av kjernevåpen som respons på alvorlige angrep på NATOs territorium.

–   Mange påstår at britisk og fransk kapasitet alene, uten den amerikanske kapabiliteten, ikke vil være nok til å avskrekke eventuelle russiske konvensjonelle angrep eller kjernefysiske angrep. Det er også noe av grunnen til at man nå ser en diskusjon i Frankrike og Tyskland knyttet til en europeisk kjernevåpenparaply.

–   Men jeg vil nok forvente at den kjernefysiske sikkerhetsgarantien vil være noe av det siste amerikanerne vil trekke ut fra Europa, for også for amerikansk sikkerhet er russiske kjernevåpen i Europa ekstremt viktig.

Handelskrig og globalt samarbeid

Helene Sjursen tror en ny periode med Donald Trump som president vil påvirke både Europa og verden på en rekke områder.

– Det er rimelig å forvente økt proteksjonisme og kanskje også handelskriger, noe som vil være veldig vanskelig for Europa med sin åpne økonomi. Det globale samarbeidet som skal løse alle de andre utfordringene verden står overfor, eksempelvis innen klima, kan bli svekket, og det kan bli vanskeligere å få i stand internasjonale avtaler. Det er også mulig at vi vil se en smitteeffekt av Trumps politikk i utenrikspolitikken, og at andre land vil hente inspirasjon fra Trumps 'America First' og føre en utenrikspolitikk langs samme spor.

Sjursen fortsetter.

– Det er også at vi får en smitteeffekt internt i Europa. Høyrepopulistiske partier og krefter i Europa kan få mer vind i seilene hvis USA får en president som appellerer til lignende ideer. Så dystopien kan gjerne utvides utover det rent forsvarspolitiske.

Nytt mini-NATO

Alstadheim utfordrer panelet på hvilke alternativer man har til NATO, dersom dystopien skulle slå til for fullt.

Paal Sigurd Hilde presenterer en mulig løsning. –  Som erstatning for NATO, ser jeg for meg at en rekke land i Nord-Europa ville gå sammen og skape et mini-nordeuropeisk NATO, med de nordiske landene, Polen, Tyskland, Storbritannia og Benelux- landene. Det ville vært militært sterkt, og ikke et enkelt piggsvin å svelge for Russland.

–   Når alle har kjøpt sine nye kampfly vil Norden til sammen ha 250 moderne kampfly. Det er langt mer enn det Russland enkelt kan stille på en god dag.

Hansen Bundt hiver seg på.

–  Det vil tvinge seg frem forsvarssamarbeid, som inkluderer land som Storbritannia og Norge, kanskje Canada, i en ny måte å håndtere det på.

Øystein Tunsjø har derimot en annen løsning. –  Skulle Trump trekke amerikanerne ut av NATO, så vil Norge kunne søke et bilateralt forsvarssamarbeid med USA for å garantere våre interesser. Det gjelder langt ifra alle europeiske land, men Norge har en geografisk beliggenhet nære den russiske nordflåten.

–   Det vil gjøre det enkelt for norske beslutningstakere å reise til Washington og si selv til en Trump-administrasjon, at det å ivareta forsvarsallianse med oss, det gagner dere, og selvfølgelig er vi interessert i det, fordi det lønner seg å være på lag med den mektigste staten i verden i overskuelig framtid, sier han.

Europa må ta mer ansvar

Bruusgaard sier at et NATO uten USA eller med redusert amerikansk avtrykk, ikke er umulig, men vil kreve en omfattende endring i alt fra kommandostruktur til hva slags materiell og bemanning de ulike landene melder inn til NATO.

–   Det er en farbar vei å se for seg i årene fremover, og mange av de europeiske landene er nå i ferd med å bevege seg i den retningen, og har allerede skissert at de er rede til å ta et større, eller tidvis mye større ansvar også for europeisk sikkerhet.

NATO- forsker Paal Sigurd Hilde presenterer også en teori som ikke innebærer mye ny aktivitet.

–   Min prediksjon er at blir det litt som sist, at man venter ut Trump og prøver å holde ting litt på lavbluss, ikke har mange fine toppmøter og unngår at Trump får anledning til å tenke på dette her. Derfor er det viktig at man bytter ut Stoltenberg nå, sånn at man ikke får Trump til å være med og bestemme hvem den neste generalsekretæren skal være.

Serien Skjebnetid for Europa utforsker trusler mot demokratiet og Europa, og har også blitt en ny serie i UiO- podkasten Universitetsplassen: 

Ekstremismeforsker Anders Ravik Juåskås om høyrepopulisme i Europa 

Frankrike-forsker Kjerstin Aukrust om valget i Frankrike og Nasjonal samling.