Jomfrutur for Europas nye rakett

Den aller første oppskytingen med Ariane 6 er planlagt til tirsdag 9. juli klokken 20:00 norsk tid.  

– Dette er en viktig milepæl fordi Ariane 6 sikrer forutsigbar oppskytingskapasitet i det europeiske institusjonelle markedet, sier Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør i Norsk Romsenter.

Evnen til å skyte opp egne satellitter og romsonder er en bærebjelke i europeisk romvirksomhet. EUs romprogrammer Copernicus og Galileo og ESAs romsonder og satellitter trenger tilgang til forutsigbare oppskytingstjenester i europeisk regi.

Oppskytingen av Ariane 6 skjer fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika, som er det faste oppskytingsstedet for Ariane-rakettene.

Tungvekt og presisjon

Ariane 6 er den nye europeiske bæreraketten for store nyttelaster. Det vil si fra en til to store satellitter eller romsonder, flere mindre satellitter, eller mange småsatellitter på en gang.

Den er en videreutvikling av den vellykkede arbeidshesten Ariane 5 som har fraktet europeiske satellitter og nyttelaster ut i rommet fra 1996 til 2023.

Raketten kommer i to versjoner. Den ene har to startraketter (boostere) festet til hovedraketten og heter Ariane 62. Det er den som skal skytes opp 9. juli. Den andre utgaven har fire startraketter og heter Ariane 64. Det er den kraftigste typen med størst løftekapasitet.

Andretrinnet i hovedraketten kan skrus av og på og gjør det mulig å sette ut nyttelastene i en svært presis bane. Det sparer verdifullt drivstoff og gir satellittene lengre brukstid.

Utviklingen av Ariane 6 fra 2016 til 20224 har kostet om lag fire milliarder euro.

– Norge deltar i en solidarisk europeisk satsing på utvikling av viktig teknologi for å sikre tilstrekkelig kapasitet i romdomenet, sier Hauglie-Hanssen.

Med norsk flagg i logoen

Flere norske bedrifter leverer teknologi til Ariane 6, og derfor er det norske flagget med i logoen på bæreraketten. Den norske teknologien er kritisk viktig for oppskytingen.

Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) leverer øvre fester til startrakettene til Ariane 6. Disse festene holder de to eller fire startrakettene fast til den store hovedraketten.

– KDA leverte liknende festemekanismer også til Ariane 5, den tidligere europeiske bæreraketten for store nyttelaster, sier Rune Eriksen, fagsjef innen industri ved Norsk Romsenter.

KDA sørger også for en optisk sikkerhetsbarriere for antenningssystemet på hovedraketten.

Kongsberg Space Electronics leverer teknologi som måler drivstoffet i tankene til Ariane 6 under oppskyting.

Norsk teknologi for 12 millioner per oppskyting

– Dessuten leverer Nammo både tenningsmekanismen til startrakettene, og separasjonsmotorene til startrakettene, sier Eriksen.

Disse separasjonsmotorene er små rakettmotorer som sitter på startrakettene. Separasjonsmotorene gjør at startrakettene styrer bort fra hovedraketten etter at startrakettene løsner under oppskyting.

Til sammen leverer norsk industri teknologi for cirka 12 millioner norske kroner per oppskyting med Ariane 62, og for cirka 18 millioner norske kroner per oppskyting med Ariane 64.

– Leveransene til bæreraketter som Ariane 6 er teknologi på aller høyeste nivå, og dermed essensiell for adgang til rommet. At norske bedrifter er med på dette, er en virkelig fjær i hatten, sier Eriksen.

Småsatellitt utviklet av nyutdannede

På den første turen har Ariane 6 ingen stor satellitt eller romsonde ombord, men 18 vitenskapelige eksperimenter og småsatellitter.

En av disse småsatellittene er YPSat, som skal ta bilder og video av Ariane 6 under turen, for å se hvordan den nye bæreraketten oppfører seg i rommet.

YPSat er laget av den europeiske romorganisasjonens ESAs Young Professionals (YP), der flere norske nyutdannede har vært med på utviklingen.

Avgjørende oppskyting

Det er alltid knyttet spenning til førsteoppskytinger, noe også Hauglie-Hanssen kjenner på.

– Det er gjort store investeringer i utviklingen av Ariane 6, og det siste året har vært utfordrende, sier Hauglie-Hanssen. 

Når den 56 meter høye raketten står klar på rampen, har den vært gjennom omfattende tester under bygging og klargjøring på oppskytingsbasen i Fransk Gyana.

– Suksess første gang er alltid viktig. Jeg kommer til å følge oppskytingen 9. juli med store forventninger, men også spenning, avslutter Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør i Norsk Romsenter.