Årsak til melaninflekker i laks – forskningen peker på fettinnholdet i fileten

Ved Veterinærhøgskolen, NMBU har man forsket på melaninflekker i over 20 år, og nå står forskerne overfor et betydelig gjennombrudd. I en nylig publisert fagfellevurdert artikkel beskrives utviklingsstadier av melaninflekker i tråd med «fettnekrose», en tilstand som også kan forekomme hos andre dyr og mennesker, hvor kroppens immunforsvar reagerer mot døende fettceller og deres innhold.

Fettets rolle – en avgjørende faktor

Hos mennesker kan fettnekrose oppstå i vev som inneholder mye fett, slik som under bukhinne, i brystvev og i underhud. Laksen lagrer betydelige mengder fett i muskulaturen, og derfor kan fettnekrose oppstå nettopp her. I tillegg forekommer både blødninger og melaninflekker hovedsakelig i de fremre områdene av fileten, som også er de feteste.

–  Tidligere har vi i hovedsak fokusert på muskelcellene, men nå har vi gått i dybden på fettcellene. Vi begynte med å kartlegge fettets distribusjon i muskulaturen, som et grunnlag for å forstå forandringene i flekkene, sier førsteamanuensis Håvard Bjørgen.

Han forklarer at de ser samsvar med utviklingen av fettnekrose hos mennesker, hvor tilstanden begynner som en blødning i fettvevet, med en påfølgende vevshypoksi og celledød.

– Døende fettceller frigir fett som kan samle cyster eller danne såkalte granulomer, som er kroniske ansamlinger av betennelsesceller.  Begge deler er mulige utfall. Poenget er at fiskens immunforsvar ikke klarer å håndtere de enorme mengdene med fritt fett, og dermed får fisken kroniske forandringer i muskulaturen.

Fettsammensetningen i fôret kan være en årsak

Per nå kan ikke forskerne si hvilke karakteristika med fettet som er avgjørende for utviklingen av fettnekrose.

– Vi holder det som mest sannsynlig at høyt innhold av planteoljer i fôret gir en fettsammensetning med for mye flerumettede fettsyrer og tilsvarende for lite mettet fett. Dette er en kjent årsak til fettnekrose hos andre dyr. I tillegg kan et ugunstig forhold mellom fettsyrene omega-6 og omega-3 virke som bensin på bålet, sier professor Erling Olaf Koppang.  

Hvorfor blir flekken svart?

Flerumettede fettsyrer er utsatt for oksidasjon; en prosess hvor frie radikaler går «til angrep» på fettsyrene og gir cellemembranskader.

– Pigmentet «melanin» er en kraftig antioksidant. Vi ser at melaninet hovedsakelig ligger rundt fettansamlinger i flekkene, og trolig har melaninet en beskyttende effekt på vevet som er utsatt for oksidasjon, sier Koppang.

Tverrfaglig samarbeid

Forskningen er gjort i samarbeid mellom Faggruppe for anatomi og Faggruppe for Virologi, ved professor Espen Rimstad, på Veterinærhøgskolen, NMBU og veterinærfakultetet ved universitetet i Zurich, og med Mowi ASA og Bremnes Seashore på oppdrettersiden. Havforskningsinstituttet ved Matre har også bidratt med forskningsmateriale og kompetanse inn i prosjektet. I tillegg har og humanpatologene Britta Kleist ved Sørlandet sykehus HF Kristiansand og Marius Lund-Iversen ved Oslo Universitetssykehus vært sentrale for å forstå utviklingen av flekkene.

- Vi diskuterte funnene våre, og fettnekrose ble raskt foreslått som en sentral pådriver for utvikling av flekkene. Etter et omfattende litteratursøk og gjennomgang av en betydelig mengde forskningsmateriale, kunne vi etter hvert sette sammen brikkene i puslespillet, sier Bjørgen.

- Vi setter stor pris på engasjementet og kunnskapen Britta og Marius har bidratt med inn i prosjektet. Det har vært helt avgjørende for oss og viser hva man kan få til med et godt tverrfaglig samarbeid, sier Koppang.  

Finansiell støtte har gitt kontinuitet

Faggruppe for anatomi ved Veterinærhøgskolen, NMBU har hatt prosjekter på melaninflekker mer eller mindre kontinuerlig siden 2012 og har gjennom store deler av denne perioden blitt finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

– Nå er det opp til næringen å ta i bruk denne kunnskapen og sette i verk tiltak for å unngå problemet med mørke flekker, sier Sven Martin Jørgensen, fagsjef fiskehelse i FHF.

– Det er naturlig å se på innholdet i fôrreseptene, og her er det er allerede oppdrettsselskap som for eksempel har økt omega-3 innholdet i fôret med positive effekter, men man bør trolig også se på effektene av å redusere fettinnholdet totalt sett, avslutter Jørgensen.

– Funnene vi nå har, viser hvor viktig slik langsiktig finansiell støtte er. Det har gitt kontinuitet i forskningen vår, som har frembrakt disse viktige resultatene, sier Koppang.

Forskningen inngår i FHF-prosjektet «Røde flekker og overgang til svarte flekker i laksefilet» (#901501).

Forskningsartikkelen er publisert her:
Bjørgen, H. m.fl.: Deciphering the pathogenesis of melanized focal changes in the white skeletal muscle of farmed Atlantic salmon (Salmo salar), (2024) Journal of fish Diseases, 00, e13988, https://doi.org/10.1111/jfd.13988