Advarer mot individfokus i mobbeoppfølging
Mobbing er et økende problem i norsk skole, og en ny studie viser at det fortsatt er store utfordringer når det gjelder oppfølging av elever og klasser etter at skolene har klart å stoppe mobbingen. — Vi ser at tidligere forskning stort sett har fokusert på den utsatte elevens situasjon og ikke på systematiske tiltak rettet mot klasse- og skolemiljøet, sier Anna Lange Moi, artikkelforfatter og stipendiat i SpedAims.
Etterspurt forskning
Elevundersøkelsen for 2023 gjennomført av Udir viser at totalt 10 prosent opplever å bli utsatt for mobbing, at alle former for mobbing øker og at skolens tiltak ofte ikke hjelper. Forskere i Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims) ønsker å se nærmere på hvordan vi kan bidra til å forbedre læringsmiljøet i klassen og på skolen etter mobbingen har opphørt.
Barneombudet er positive til at det nå er en økende oppmerksomhet rettet mot oppfølging i etterkant av mobbing.
— Mye av mobbingen som skjer i skolen handler om utfordringer i klassemiljøet og om sosiale relasjoner på «avveie». Det kan derfor være en stor del av jobben som gjenstår etter at selve mobbingen har opphørt. Av den grunn er det et stort behov for mer kunnskap om virksomme tiltak rundt oppfølging av mobbing, sier Rune Gulbrandsen, seniorrådgiver i Barneombudet.
Store kunnskapshull
Første artikkel ut i dette arbeidet er en såkalt scoping review som har tatt for seg 20 tidligere studier fra 11 land. Stipendiat og førsteforfatter Anna Lange Moi ved Universitetet i Stavanger forklarer at scoping reviews er viktige for å få en bredere oversikt over eksisterende forskning på et bestemt tema.
— Med slike studier kan vi identifisere kunnskapshull, avklare begreper og definisjoner og utforske metodologiske tilnærminger som har blitt brukt i tidligere studier. Vi oppdaget betydelige mangler i den eksisterende forskningslitteraturen, sier hun.
Lite enighet
Selv om den eksisterende forskningen er gjennomført over store deler av verden og på ulike skoletrinn, fant de lite forskning som har sett på oppfølging av elever og klasser etter at skolene har klart å stoppe mobbingen.
— Når vi sammenstiller den forskningen som finnes, ser vi også at det ikke eksisterer en felles forståelse av hva konseptet «oppfølging etter mobbing» er og bør være. Med andre ord ser ikke forskerne ut til å være enige om hvordan vi best følger opp elever etter mobbing, sier Lange Moi.
Advarer mot individfokus
Forskerne så også stor variasjon i bruk av metoder i studiene som ble gjennomgått. Det mest vanlige var at studiene evaluerte forskjellige aspekter ved de utsatte elevenes mentale helse ved å se på hvordan for eksempel angst, depresjon og psykosomatiske plager ble redusert som følge av et oppfølgingstiltak etter mobbing, mens det ble viet mindre oppmerksomhet til systemisk arbeid og tiltak som er rettet mot klasse- eller skolemiljøet.
Lange Moi advarer om mulige konsekvenser av å fokusere for mye på kun ofrene i mobbesaker.
— Dette kan være problematisk fordi problemene ofte kan vedvare i klassemiljøene selv om skolen klarer å stoppe mobbingen. Det kan gjøre at elevene som har vært utsatt for mobbing fortsetter å føle seg utrygge på skolen, og dermed at konsekvensene blir langvarige. I tillegg øker risikoen for ny mobbing eller at den samme mobbingen gjenoppstår, sier hun.
Samlet sett viser resultatene at det er behov for mer forskning som benytter en mer helhetlig og systematisk tilnærming der både enkeltelever, klasser og skoler blir involvert i oppfølging etter mobbing.
— Denne artikkelen bekrefter at det er et stort individfokus i oppfølgingen av mobbing. Vi imøteser mer kunnskap om hvordan skoler kan legge grunnlag for en positiv utvikling av skolemiljøet i etterkant av mobbesaker, sier Rune Gulbrandsen i Barneombudet.
Om studien
Studien “Research characteristics and approaches taken to follow up with students exposed to bullying: A scoping review” ble publisert 11. juni i The International Journal of Bullying Prevention, og er den første artikkelen fra SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
Forfattere: Anna Lange Moi, Hildegunn Fandrem, Kari-Anne Bottegård Næss & Johannes Nilsson Finne.
Nøkkelord
Kontakter
Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver ved SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
Telefon: 92 82 14 94
Fredrik Solli WandemKommunikasjonsrådgiver ved SpedAims (Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering)
Tel:92821494f.s.wandem@isp.uio.noAnna Lange MoiStipendiatUniversitetet i Stavanger / SpedAims
anna.langemoi@uis.noBilder
SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering er finansiert av Forskningsrådet og er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger. Vår hovedidé er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge.
Forskningen i senteret er bygget opp rundt fire sentrale spørsmål:
- HVEM trenger spesialundervisning, og NÅR bør de få den?
- HVA skal spesialundervisningen inneholde, og HVORDAN bør den gis?
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
– Er ikke mye foran skjermer i klasserommet11.9.2024 07:20:00 CEST | Pressemelding
– Mange er bekymret for skjermbruken på skolen, men vi ser faktisk at elevene ikke sitter så mye foran skjermer, forteller professor Lisbeth M. Brevik.
Tusenvis av barnehagebarn får språkstøtte etter forskningsprosjekt4.9.2024 08:00:00 CEST | Pressemelding
Selv om forskningsprosjektet Språksterk nærmer seg slutten, er det bare starten for barnehagene i Groruddalen. Takket være offentlige og private midler, kan Språksterk-modellen nå videreføres og tilbys til nye barnehager.
Jonasprisen 2024: – Vi er alle bare mennesker27.8.2024 15:58:24 CEST | Pressemelding
Det sier Ola Henningsen, som sammen med filmskaper Ragnhild Nøst Bergem får Jonasprisen 2024. De to hedres for arbeidet de gjør for å bryte ned fordommer og skape et varmere samfunn.
Velkommen til utdeling av Jonasprisen 2024!22.8.2024 14:54:26 CEST | Presseinvitasjon
Tirsdag deles æresprisen Jonasprisen 2024 ut på Universitetet i Oslo, og pressen er velkommen til å delta.
— Da jeg hørte de andre barna i klassen min prate, innså jeg hvor annerledes jeg var27.6.2024 07:40:00 CEST | Pressemelding
Visste du at rundt en prosent av verdens befolkning stammer? Det er 80 millioner mennesker. Ylva (21) er en av dem. — Jeg kunne ikke se for meg at jeg skulle klare å gjøre de helt vanlige tingene som alle andre kom til å gjøre. Bare det å få barn, for eksempel. Hvordan kunne jeg få barn når jeg ikke klarte å snakke?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom