UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Advarer mot individfokus i mobbeoppfølging

Del

Mobbing er et økende problem i norsk skole, og en ny studie viser at det fortsatt er store utfordringer når det gjelder oppfølging av elever og klasser etter at skolene har klart å stoppe mobbingen. — Vi ser at tidligere forskning stort sett har fokusert på den utsatte elevens situasjon og ikke på systematiske tiltak rettet mot klasse- og skolemiljøet, sier Anna Lange Moi, artikkelforfatter og stipendiat i SpedAims.

Anna Lange Moi, førsteforfatter og stipendiat i SpedAims, advarer om mulige konsekvenser av å fokusere for mye på kun ofrene i mobbesaker. — Dette kan være problematisk fordi problemene ofte kan vedvare i klassemiljøene selv om skolen klarer å stoppe mobbingen, sier hun.
Anna Lange Moi, førsteforfatter og stipendiat i SpedAims, advarer om mulige konsekvenser av å fokusere for mye på kun ofrene i mobbesaker. — Dette kan være problematisk fordi problemene ofte kan vedvare i klassemiljøene selv om skolen klarer å stoppe mobbingen, sier hun. Foto: Kristin Vestrheim Cranner, UiS.

Etterspurt forskning

Elevundersøkelsen for 2023 gjennomført av Udir viser at totalt 10 prosent opplever å bli utsatt for mobbing, at alle former for mobbing øker og at skolens tiltak ofte ikke hjelper. Forskere i Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims) ønsker å se nærmere på hvordan vi kan bidra til å forbedre læringsmiljøet i klassen og på skolen etter mobbingen har opphørt. 

Barneombudet er positive til at det nå er en økende oppmerksomhet rettet mot oppfølging i etterkant av mobbing.

— Mye av mobbingen som skjer i skolen handler om utfordringer i klassemiljøet og om sosiale relasjoner på «avveie». Det kan derfor være en stor del av jobben som gjenstår etter at selve mobbingen har opphørt. Av den grunn er det et stort behov for mer kunnskap om virksomme tiltak rundt oppfølging av mobbing, sier Rune Gulbrandsen, seniorrådgiver i Barneombudet. 

Store kunnskapshull

Første artikkel ut i dette arbeidet er en såkalt scoping review som har tatt for seg 20 tidligere studier fra 11 land. Stipendiat og førsteforfatter Anna Lange Moi ved Universitetet i Stavanger forklarer at scoping reviews er viktige for å få en bredere oversikt over eksisterende forskning på et bestemt tema. 

— Med slike studier kan vi identifisere kunnskapshull, avklare begreper og definisjoner og utforske metodologiske tilnærminger som har blitt brukt i tidligere studier. Vi oppdaget betydelige mangler i den eksisterende forskningslitteraturen, sier hun.

Lite enighet 

Selv om den eksisterende forskningen er gjennomført over store deler av verden og på ulike skoletrinn, fant de lite forskning som har sett på oppfølging av elever og klasser etter at skolene har klart å stoppe mobbingen.

— Når vi sammenstiller den forskningen som finnes, ser vi også at det ikke eksisterer en felles forståelse av hva konseptet «oppfølging etter mobbing» er og bør være. Med andre ord ser ikke forskerne ut til å være enige om hvordan vi best følger opp elever etter mobbing, sier Lange Moi.

Advarer mot individfokus

Forskerne så også stor variasjon i bruk av metoder i studiene som ble gjennomgått. Det mest vanlige var at studiene evaluerte forskjellige aspekter ved de utsatte elevenes mentale helse ved å se på hvordan for eksempel angst, depresjon og psykosomatiske plager ble redusert som følge av et oppfølgingstiltak etter mobbing, mens det ble viet mindre oppmerksomhet til systemisk arbeid og tiltak som er rettet mot klasse- eller skolemiljøet.

Lange Moi advarer om mulige konsekvenser av å fokusere for mye på kun ofrene i mobbesaker.

— Dette kan være problematisk fordi problemene ofte kan vedvare i klassemiljøene selv om skolen klarer å stoppe mobbingen. Det kan gjøre at elevene som har vært utsatt for mobbing fortsetter å føle seg utrygge på skolen, og dermed at konsekvensene blir langvarige. I tillegg øker risikoen for ny mobbing eller at den samme mobbingen gjenoppstår, sier hun. 

Samlet sett viser resultatene at det er behov for mer forskning som benytter en mer helhetlig og systematisk tilnærming der både enkeltelever, klasser og skoler blir involvert i oppfølging etter mobbing.

— Denne artikkelen bekrefter at det er et stort individfokus i oppfølgingen av mobbing. Vi imøteser mer kunnskap om hvordan skoler kan legge grunnlag for en positiv utvikling av skolemiljøet i etterkant av mobbesaker, sier Rune Gulbrandsen i Barneombudet.

Om studien

Studien “Research characteristics and approaches taken to follow up with students exposed to bullying: A scoping review”  ble publisert 11. juni i The International Journal of Bullying Prevention, og er den første artikkelen fra SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.

Forfattere: Anna Lange Moi, Hildegunn Fandrem, Kari-Anne Bottegård Næss & Johannes Nilsson Finne.

Les artikkelen her >>

Nøkkelord

Kontakter

Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver ved SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.


Telefon: 92 82 14 94

Fredrik Solli WandemKommunikasjonsrådgiver ved SpedAims (Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering)

Tel:92821494f.s.wandem@isp.uio.no

Bilder

Anna Lange Moi, førsteforfatter og stipendiat i SpedAims, advarer om mulige konsekvenser av å fokusere for mye på kun ofrene i mobbesaker. — Dette kan være problematisk fordi problemene ofte kan vedvare i klassemiljøene selv om skolen klarer å stoppe mobbingen, sier hun.
Anna Lange Moi, førsteforfatter og stipendiat i SpedAims, advarer om mulige konsekvenser av å fokusere for mye på kun ofrene i mobbesaker. — Dette kan være problematisk fordi problemene ofte kan vedvare i klassemiljøene selv om skolen klarer å stoppe mobbingen, sier hun.
Foto: Kristin Vestrheim Cranner, UiS.
Last ned bilde
— Det et stort behov for mer kunnskap om virksomme tiltak rundt oppfølging av mobbing, sier Rune Gulbrandsen, seniorrådgiver i Barneombudet.
— Det et stort behov for mer kunnskap om virksomme tiltak rundt oppfølging av mobbing, sier Rune Gulbrandsen, seniorrådgiver i Barneombudet.
Foto: Barneombudet
Last ned bilde
Forskere i SpedAims har sammenstilt tidligere forskning på oppfølging etter mobbing. — Vi oppdaget betydelige mangler i den eksisterende forskningslitteraturen, sier stipendiat og førsteforfatter Anna Lange Moi. Foto: Unsplash
Forskere i SpedAims har sammenstilt tidligere forskning på oppfølging etter mobbing. — Vi oppdaget betydelige mangler i den eksisterende forskningslitteraturen, sier stipendiat og førsteforfatter Anna Lange Moi. Foto: Unsplash
Foto: Unsplash
Last ned bilde

SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering er finansiert av Forskningsrådet og er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger. Vår hovedidé er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge.

Forskningen i senteret er bygget opp rundt fire sentrale spørsmål:

  • HVEM trenger spesialundervisning, og NÅR bør de få den?
  • HVA skal spesialundervisningen inneholde, og HVORDAN bør den gis?


Les mer om SpedAims her >> 

Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye