Vil få flere etterkommere av innvandrere til å forske

Av: Vibeke Hoem, Kifinfo

Forskningsrådet sin nye satsing BALANSE+ kom nylig med tildelingen av støtte til 19 enkeltprosjekter med innovative tiltak om mangfold og inkludering i akademia.

Samlet sett spenner prosjektene fra mangfold, perspektivmangfold og internasjonalisering, til inkludering, kvalitet og kjønnsbalanse for kvinnelige og mannlige forskere.

Mens OsloMet vil rekruttere flere etterkommere av innvandrere til forskning, har Nord universitet søkelys på bedre arbeidsmiljø og karriereveier for utenlandske forskere og forskningsinstituttet Simula Academy vil øke perspektivmangfoldet.

– Det er knapt noen etterkommere i vitenskapelige stillinger

Formålet med OsloMet-prosjektet Mobilize er å få flere forskere som er etterkommere av innvandrere.

– Prosjektet skal bidra til å styrke mangfoldet ved OsloMet, og vi vil særlig rette oppmerksomheten mot overgangen fra å være student til å bli doktorgradsstipendiat, sier prosjektleder og prodekan Agnete Vabø.

For å bedre forstå hvilke seleksjonsmekanismer som finnes, skal de blant annet gjøre intervjuer med studenter og veiledere samt detaljerte analyser av rekrutteringsmønstre, forteller hun.

Bakgrunnen for prosjektet handler om OsloMets overordnede mål: de ansatte skal speile mangfoldet i befolkningen.

– Som landets tredje største universitet, lokalisert i hovedstaden, speiler studentmassen en demografi preget av relativt høy andel etniske minoriteter. Likevel er det knapt noen etterkommere av innvandrere i de vitenskapelige stillingene ved universitetet i dag, sier Vabø.

– En følelse av å ikke høre til

Mens Mobilize-prosjektet i hovedsak handler om rekruttering, er målet med prosjektet ved Nord universitet rettet mot inkludering og karriereutvikling for forskerne.

– Målet er todelt. Vi vil både utvikle og gjennomføre tiltak for å inkludere ansatte med utenlandsk bakgrunn bedre faglig og sosialt, og legge bedre til rette for en god karriereutvikling, sier prosjektleder og professor Yan Zhao.

Bakgrunnen for prosjektet er å sette søkelys på et felt som har havnet litt i skyggen, ifølge Zhao.

– Til tross for at universitetet lenge har hatt en mangfoldig gruppe ansatte har temaet etnisk mangfold hittil fått lite oppmerksomhet i likestillingsarbeidet sammenlignet med kjønn og likestilling, sier hun.

Nord universitet har ansatte fra over 60 forskjellige land og 15 prosent av de ansatte har andre nasjonaliteter enn norsk, forteller Zhao.

– Dette prosjektet er et svar på utfordringer som kom frem da universitetet arrangerte et seminar om mangfold i staben og internasjonalisering i fjor høst. Her ble karriereutvikling et viktig tema, sier Zhao og legger til:

– Enkelte ansatte med utenlandsk bakgrunn snakket om en følelse av ikke å høre til i et faglig og sosialt kollegium.

Hun mener at prosjektet er nyskapende, ikke bare i UH-sektoren, men for hele lokalsamfunnet gjennom å vise hvilken rolle en arbeidsgiver kan spille i integrering av arbeids- eller kunnskapsinnvandrere.

«Hiddengems» skal få frem verdien av mangfold

– Simulas arbeidsstyrke er svært mangfoldig, noe som gir mange fordeler. Utfordringen vår ligger i å hente ut alle fordelene ved dette mangfoldet, sier Rachel Thomas, direktør for Simula Academy og prosjektleder.

– Det skal vi oppnå gjennom tilpasset opplæring i kommunikasjons- og samarbeidsevner for Simulas ansatte.

Av Simulas ansatte er en tredjedel kvinner der målet er 40 prosent innen 2028. Over halvparten av arbeidsstokken er utenlandske og 44 ulike nasjonaliteter er representert, forteller Thomas.

– Mangfoldet strekker seg til blant annet alder, utdanning, yrkeserfaring og kultur. Men bare tilstedeværelsen av mangfold gir ikke automatisk alle potensielle fordeler.

Prosjektet HiddenGems vil dermed bidra til at forskere får benyttet verdien av deres individuelle perspektiver og erfaringer, noe som også vil gagne samfunnet, ifølge Thomas.

Prosjektnavnet spiller på «gem» som er en forkortelse for gemstones (edelstener) og viser til «skjult perle», der verdien ikke er helt åpenbar eller tilgengelig med det første, forklarer Thomas.

Les hele saken hos Kifinfo