Ny rapport om negativ sosial kontroll på skolen
En ny rapport viser hvordan negativ sosial kontroll utspiller seg i skolen.
– Rapporten viser at skolen ikke bare er en læringsarena, men for noen kan være en arena for utøvelse av negativ sosial kontroll mellom elever og at det er behov for videre styrking av forebyggende tiltak, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Rapporten «Negativ sosial kontroll på skolen» omhandler negativ sosial kontroll som utøves mellom elever og jevnaldrende i skolesammenheng. Rapporten er utarbeidet av Proba samfunnsanalyse på oppdrag fra IMDi.
– Rapporten gir oss ny og relevant kunnskap om negativ sosial kontroll på skolen og innsikt i elevenes opplevelse. Den viser viktigheten av å jobbe forebyggende, blant annet gjennom kompetanseheving og bevisstgjøring, med mål om å skape trygge og inkluderende skolemiljøer, sier Rieber-Mohn.
Noen av funnene i rapporten
- Negativ sosial kontroll på skolen skjer på ulike måter for ulike grupper av elever.
- I mange tilfeller fungerer skolen som en forlengelse av andre arenaer i elevenes liv, slik at kontrollen de opplever på skolen, er en videreføring av kontroll de opplever andre steder. Dette kan være i familien, blant andre med samme landbakgrunn eller i trossamfunnet/menigheten.
- I andre tilfeller kan kontrollen oppstå på skolen uten at det nødvendigvis inngår trusler eller bekymring for at adferd rapporteres til familie eller miljø utenfor skolen.
- Skolen kan også oppleves som et viktig fristed for mange elever som opplever negativ sosial kontroll i familien eller minoritetsmiljøet de tilhører.
- Rapporten viser at det er ulike forventninger og opplevelser mellom gutter og jenter i miljøer som kan være preget av patriarkalske og kollektivistiske verdier og æreskultur. Mange jenter i slike miljøer er preget av forventninger til at de skal oppføre seg anstendig og vise ærbarhet. Det innebærer blant annet at de ikke skal ha kjæreste og ha begrenset kontakt med gutter. Gutter fra de samme miljøene kan oppleve press knyttet til å oppfylle visse maskulinitetsnormer og krav til det å være en «god» bror, som ofte innebærer å følge med på og kontrollere søstre.
- For en del av elevene er særlig mildere former for kontroll relativt normalisert og noe de ikke tenker så mye over i hverdagen. Dette innebærer også at de ikke selv nødvendigvis tolker det de opplever som problematisk. En del kan oppleve mildere former for kontroll som omsorg og at noen «passer på dem».
- I mange tilfeller kan det være utfordrende å skille mellom negativ sosial kontroll og andre former for uønsket atferd mellom elever, som for eksempel mobbing og utestenging.
Anbefaler å styrke mangfoldsrådgiverordningen
IMDI har i dag mangfoldsrådgivere ned spisskompetanse på problemstillinger knyttet til negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, som er utplassert på videregående og ungdomsskoler i alle landets fylker.
Proba anbefaler i sin rapport å styrke denne ordningen.
– IMDi har god erfaring med mangfoldsrådgiverordningen og ser verdien av at de jobber tett på skole og elever med forebyggende og kompetansehevende tiltak. Vi styrker nå ordningen med seks nye stillinger, sier Rieber-Mohn.
Fakta om undersøkelsen
- Fredag 7. juni lanserer IMDi rapporten «Negativ sosial kontroll på skolen», som Proba samfunnsanalyse har utarbeidet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
- Undersøkelsen er basert på intervjuer med sentrale aktører og hjelpetjenester med erfaring med tematikken, casestudier i åtte skoler, en spørreundersøkelse til mangfoldsrådgivere og en gjennomgang av tidligere forskning. Prosjektet har hatt en referansegruppe bestående av representanter fra Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (Bufdir), Utdanningsdirektoratet, en forsker på mobbing og skolemiljø, Hjelpekilden og Røde kors.
Lansering av rapporten «Negativ sosial kontroll på skolen» | IMDi
Kontaktperson i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi):
Marit Mosnesset, senior kommunikasjonsrådgiver, mobil 99 51 90 11
Kontakter
Marit MosnessetIMDi
Tel:99519011maet@imdi.noBilder
Lenker
Om oss
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er et fagdirektorat og kompetansesenter som skal bidra til å utvikle og iverksette regjeringens integreringspolitikk. IMDi skal
۰ ivareta arbeidet med bosetting av flyktninger
۰ legge til rette for at flere innvandrere deltar i arbeids- og samfunnsliv
۰ jobbe mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
۰ gi faglige innspill til videreutvikling av integreringspolitikken og sørge for god samordning på feltet
۰ produsere og formidle forskning, utredninger, statistikk og god praksis
۰ bidra til en profesjonell og serviceinnstilt offentlig sektor
۰ være fagmyndighet for tolking i offentlig sektor
Følg pressemeldinger fra IMDi
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra IMDi på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra IMDi
Vant pris for bosetting og integrering av flyktninger7.11.2024 15:58:01 CET | Pressemelding
Til stor applaus fra salen mottok Namsos-ordfører Amund Lein den gjeve Bosettings- og integreringsprisen for 2024.
Nominert til pris for bosetting av flyktninger2.10.2024 08:00:00 CEST | Pressemelding
Når flyktninger kommer til landet, trenger de et hjem, opplæring og arbeid. Det sørger kommunene for. Og noen utmerker seg ekstra: Andøy, Eigersund, Namsos, Søndre Land og Tromsø er nominerte til årets Bosettings- og integreringspris.
Integrering av innvandrere – flere piler peker rett vei28.8.2024 08:00:00 CEST | Pressemelding
Det snakkes mye om innvandrere og kriminalitet. Den utviklingen er bekymringsfull, samtidig er bildet sammensatt. En ny rapport om integreringen viser flere positive utviklingstrekk.
Hvilken bedrift er best på mangfold?21.8.2024 08:35:36 CEST | Pressemelding
Kjenner du til en arbeidsplass med stort mangfold blant ansatte? Forskning har fastslått at det er lønnsomt! Nå kan du nominere virksomheten til den gjeve Mangfoldsprisen.
Flere flyktninger over til arbeid etter endt introduksjonsprogram24.6.2024 09:00:00 CEST | Pressemelding
Av de 11 400 flyktninger som avsluttet introduksjonsprogram i 2023, gikk om lag halvparten direkte over til arbeid eller utdanning etter avsluttet program. Fordrevne fra Ukraina utgjør den største gruppen. Det er mange flere som har avsluttet introduksjonsprogrammet i 2023 sammenlignet med 2022, da det var i underkant av 3 000 deltakere som avsluttet programmet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom