Kilden kjønnsforskning.no

Middelalderlov ga kvinner nye rettigheter

Del

Magnus Lagabøtes landslov ga kvinner både rettigheter og straff. Det var praktisk vanskelig å begrense alle muligheter for kvinner, mener historiker Randi Bjørshol Wærdahl.

Portrett av Randi Bjørshol Wærdahl, professor i historie ved NTNU
‒ Allerede noen tiår etter at landsloven kom, altså tidlig 1300-tall, skjer det endringer i forbindelse med kvinner og eiendom, og deres tilgang til økonomiske ressurser, forteller Randi Bjørshol Wærdahl, professor i historie. Foto: NTNU

Skrevet av: Eivind August Westad Stuen/Kilden kjønnsforskning.no

‒ Kvinner hadde tilgang på økonomiske midler tidligere også, men det som skjedde med landsloven var at man fikk stadfestet kvinners rett på arv etter foreldre, sier historiker Randi Bjørshol Wærdahl.

‒ Dette hadde nok størst betydning for de med mest ressurser. Det er et veldig klart klasseperspektiv i alt som har med middelalderen å gjøre.

Da Magnus Lagabøtes landslov ble vedtatt i 1274, var det første gang Norge fikk en lov som gjaldt for hele landet. Dette markeres i år ved Nasjonalbiblioteket. Nylig avholdt de arrangementet «Kvinners makt i mellomalderen». Wærdahl deltok i panelsamtalen sammen med historiker Miriam Tveit og arkeolog Unn Pedersen.

Tidligere praksis

Kvinner som hadde utsikt til å arve eiendom, den viktigste kapitalen i middelalderen, fikk nå altså stadfestet det med lov. Dette gjaldt også hvis de hadde brødre, skjønt en bror ville ha krav på dobbelt så mye. Wærdahl forklarer at dette godt kan bygge på en praksis som allerede fantes, men først nå ble lovfestet.

‒ Hvis du levde i 1100, var det i deler av landet slik at hvis du ikke hadde brødre, arvet du alt, sier hun.

‒ Da fikk du en veldig spesiell status og posisjon i samfunnet. I Norden har man funnet mange runesteiner som tydelig viser at kvinner kunne få tilgang på ganske mye eiendom. Sverige har mange slike runesteiner, og de strekker seg helt tilbake i vikingtiden.

Wærdahl understreker at kildematerialet fra vikingtiden og opp til 1200-tallet hovedsakelig er sagalitteratur. De påberoper seg å forklare hvordan samfunnet var i praksis, selv om de ofte er skrevet opp mot flere hundre år etter at hendelse skal ha funnet sted. Det gjør forskningen utfordrende. Derfor henter man også inn informasjon fra arkeologiske funn.

Den store forskjellen fra 1274 og videre, er at vi har et større skriftlig kildemateriale, som lovtekster og juridiske avtaler, såkalt diplommateriale. Det gjør det lettere å få et bilde av hvordan kvinners rolle i samfunnet endret seg.

‒ Allerede noen tiår etter at landsloven kom, altså tidlig 1300-tall, skjer det endringer i forbindelse med kvinner og eiendom, og deres tilgang til økonomiske ressurser, sier Wærdahl.

‒ For eksempel begynte man å legge vekt på at kvinner som ble enker, skulle ha bedre muligheter til å sitte på ressursene til seg og ektemannen. Man blir altså mer opptatt av ekteparet og kjernefamilien.

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.

Nøkkelord

Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye