Kan den norske taren få innpass i Sverige og Finland?

Foreløpig høye produksjonskostnader og råvarepriser gjør det også utfordrende å komme inn i matindustrien.

• Å øke kjennskapen til tang og tare i mat hos forbrukerne og matindustrien i Norden, og Europa ellers, vil kreve tid og ressurser. Og det vil kreve mye kommunikasjon og markedsføringsarbeid, sier markedsforsker Ove Johansen i Nofima.

Sammen med kollega Gøril Voldnes har han i et prosjekt finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet, studert muligheter og utfordringer for den norske taren i våre to naboland Sverige og Finland.

Kan erstatte animalsk kjøtt og fisk

Tang og tare er en av verdens største uutnyttede, lav-trofiske, fornybare globale ressurser. Det er betydelig potensial i produksjon og utnyttelse av alger som ennå ikke er fullt utnyttet for en rekke bruksområder, inkludert menneske- og dyremat, biogjødsel, næringsstoffer, kosmetikk, biomaterialer og biodrivstoff. Og i Norge har vi gode, naturgitte forutsetninger for å kunne dyrke algevekstene tang og tare.

• Det er stadig flere som ønsker å redusere kjøttkonsumet og søker etter plantebaserte råvarer som kan erstatte animalsk kjøtt og fisk, påpeker Gøril Voldnes.

Forskerne kan liste opp ytterligere fordeler - i tillegg til oppdrett - med å utnytte råstoffet som er til stede i rikelig monn langs hele den lange, norske kysten:

• Tang og tare inneholder en rekke næringsstoffer som kalsium, fosfor, magnesium, jern, C-vitamin og andre som er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen.
• Dyrking av tang og tare krever ikke ferskvann, bruk av landområder, eller forurensende gjødsling.
• I tillegg fanger makroalgene CO2 i sjøen.
• Det er stadig mer søkelys på dyrevelferd etter mange avsløringer fra industriell produksjon av kjøtt og fisk som åpner opp mulighetsrommet for tang og tare i mat.
  
  

• Verdens befolkning øker raskt og prognosen er at vi passerer 10 milliarder innen 2050. Overordnet på globalt nivå vet vi derfor at det er et stort behov for mer og næringsrik mat. Mangel på ferskvann og utarming av jordbruksområder har i den senere tid ført til at flere har begynt å se mer på mulighetene i havet, sier Gøril Voldnes.

Ambisjoner om å øke produksjonen

På grunn av stort press på mange fiskearter, er større utnyttelse av lavtrofiske arter som tang og tare mer aktuelt enn noen gang før. Det finnes et tredvetall ulike markroalger i Norge. Sukkertare, butare og fingertare er de mest populære til bruk i fôr og mat.

• Etterspørselen etter bærekraftig produksjon av mat fra havet, økt oppmerksomhet rundt høsting på lavt nivå i næringskjeden og tiltak mot klimaendringer har gjort dyrking av tang og tare mer aktuelt, sier Gøril Voldnes.

I Norge er vi bare i startgropen på oppdrett av makroalger. I 2023 var produksjonen bare rundt beskjedne 600 tonn. Næringen har imidlertid ambisjoner om å øke produksjonen her til lands til 30 000 tonn innen 2030. Tang og tare er nå inkludert i Norges sjømatråd sin portefølje, noe som kan bidra til økt kjennskap i fremtiden. Men skal tang- og tarenæringen nå produksjonsmålene, må man altså lykkes med utfordringen med å finne lønnsomme markeder.

• Selv om norsk tang og tare allerede er inkludert i noen matprodukter i Sverige, er salget begrenset. I Finland er det færre produkter med tang og tare, og de fleste er importert fra Asia, påpeker Ove Johansen

Seagreens of Norway

Med tanke på eksport har tang- og tareindustrien gjennom interesseorganisasjonen Norwegian Seaweed Association (NSA) etablert sin egen merkevare; Seagreens of Norway. I samråd med (NSA) ble potensialet for norsk tang og tareeksport til våre naboland ansett som interessant å se nærmere på.

• Mulighetene og utfordringene med oppdrettet tang og tare til mat ser ut til å være svært sammenfallende for de nordiske landene, vi har derfor sammenstilt resultatene fra intervjuene og observasjonene for Sverige og Finland, sier Ove Johansen

200 prosent dyrere enn forventet

 I dag er tang og tare som mat hovedsakelig brukt som en ingrediens med relativt lav innblanding i ulike produkter som burgere, pølser, farser, som et middel til å redusere saltbehovet eller få frem hav- eller umamismak. Hvis store matindustribedrifter ønsker å ta i bruk tang- og tare produkter i sine faste produkter, ville det kreve store volum. Volum som per i dag ikke finnes.

Pris er en sentral utfordring. For innkjøpere og produsenter der tang og tare har potensiale for å inngå som en ingrediens, er lav pris et sentralt kriterium. Ifølge rapporten fra de to Nofima-forskerne har norske tang- og tareprodusenter kostnader med produksjon som langt overstiger den prisen som de kan få med å selge produktet inn som matingrediens.

• En av de svenske ingrediensbedriftene vi intervjuet sa at prisen måtte ned for at de ville være interessert i å benytte tang i sine produkter. Da de først vurderte tang og tare i sin ferdigmatproduksjon hadde de en forestilling om at den ville være priset omtrent som fiskefarse, mens de mente prisen på tang og tare nå lå 200 prosent over fiskefarse - noe som gjorde det urealistisk å ta det i bruk i produksjonen.

I tillegg til at prisen var høy, så uttrykte de svenske potensielle kundene svært lite kjennskap til fordelene med å bruke tang og tare i produktene.

• De fortalte at det per i dag var lite tangprodukter å finne til salgs i Sverige, og de opplevde heller ingen etterspørsel fra sine kunder. De ville derfor ha behov for betydelig markedsføringshjelp fra leverandørene for å kunne overbevise sine kunder til å kjøpe produkter med tang og tare, påpeker Over Johansen.

Veien videre

Resultatene av den i volum forholdsvis begrensede studien i våre naboland er ikke svært oppløftende fornorsk tang- og tareeksport på kort sikt. Tang- og tare som ingrediens i annen mat, kun som smaksforsterker eller med mål om å redusere saltinnhold, ser altså ikke ut til å være en lønnsom vei å gå. Men det finnes andre muligheter:

• Hvis en ønsker seg inn i ingrediensindustrien, enten det er til mat eller fôr, vil det være viktig å få dokumentert funksjonaliteten til tang og tare, det være seg helseeffekter som bedre tarmhelse, mindre inflammasjoner og så videre. Da vil en kunne oppnå helt andre priser. Slik dokumentasjon og kliniske forsøk er imidlertid svært kostbart og tidkrevende, framholder Gøril Voldnes.

At det per i dag også er utfordringer knyttet til innhold av jod og miljøgifter i tang og tare, er også noe som må løses.

• Andel makroalger i ferdigprodukter er derfor ofte lav for å sikre at man holder seg innenfor maksimumsverdier, sier forskeren.

Må først og fremst smake godt

Tang og tare i mat må først og fremst smake godt skal en overbevise forbrukere til å spise det. Det er derfor viktig å lage smakfulle produkter og ha god dialog med potensielle kjøpere/brukere av råvaren for å tilby de mest smakfulle artene, i det rette formatet.

• Rett format ferdigvare er viktig. En svensk aktør innen storhusholdning importerer ferdige produkter av type tang-kaviar, tang-rogn og to typer vegan sashimi til storhusholdning blant annet fra Danmark. Denne aktøren nevnte også at størrelsen på forpakningene var en utfordring og at det kunne være en barriere for salg til butikk. Det er også her viktig med dialog for å tilby de rette forpakningsstørrelse, sier Ove Johansen.

Fakta

• Tang- og tarenæringen i Norge har ambisjoner om å øke produksjonen til 30 000 tonn innen 2030, men produksjonen i 2023 var bare rundt 600 tonn.
• Den totale algeproduksjonen i verden var 36 millioner tonn i 2020. Det inkluderer både villhøstet og oppdrettet tang, tare og mikroalger. Av dette volumet kommer 97 prosent fra akvakultur, hvor Asia (hovedsakelig Kina og Indonesia) står for over 98 prosent av markedsandelene.
• Det er utfordringer knyttet til innholdet av jod og miljøgifter i tang og tare.
• Alger inneholder blant annet mye jern, mangan, sink, vitaminer og omega-fettsyrer, og andre bioaktive komponenter som beta-glukaner og fucoidan som kan utnyttes i næringsmiddel- og kosmetikkindustrien.

Kilder: FAO, The World Bank og Nofima

Tekst: Anne-May Johansen, Nofima