Årets statusrapport for kommunene er klar

For sjette år på rad gir KS nå ut en helhetlig publikasjon som belyser utviklingen og utfordringene i kommunene og fylkene innenfor noen utvalgte samfunnsområder. 

Årets rapport og kartløsningen finnes her:  

 
I Status Kommune finner du områder som den økonomiske utviklingen, demografi, tjenesteproduksjon, arbeidsliv og lokaldemokrati, klima og miljø og digitalisering og innovasjon. Den ser også nærmere på noen utviklingstrekk i byer og tettsteder og omstillingskraft i næringsutviklingen. 

Lurer du på hvor store klimautslippene er i din kommune, hvor høyt sykefraværet er eller hvor engasjerte innbyggerne er i lokal politikk? Alt dette, og mye mer, finner du i rapporten og kartløsningen. 

Noen høydepunkter fra Status Kommune 2024: 

• Andelen barn og unge som lever i familier med vedvarende lavinntekt har økt til 13,3 prosent av barnebefolkningen11. Fra 2022 til 2023 var det en økning i barne- og ungdomskriminalitet med 36 prosent, og en høy andel begås av barn under 15 år. 
   

• Mer enn sju av ti personer i de minste tettstedene, og bare tre av ti i de største byene, har trygg tilgang til nærturterreng. Dårligst tilgang til nærturterreng har de som er bosatt i store boligbygg som boligblokker og bygårder. 
   

• I 2022 var nesten 7 prosent av befolkningen mellom 15–29 år verken i utdanning, arbeid eller opplæring. 
   

• Søkertallene til lærerutdanningene er gått ned fra 2023 til 2024. Dette gjelder særlig for grunnskolenivå, mens søkertallet til lektorutdanningene øker. Et lyspunkt er at flere har søkt på sykepleieutdanning i år. 

•  
  Unge under 30 år har gjennomgående mer tillit enn andre til de politiske institusjonene og aktørene. Forskjellene er særlig store når det gjelder tillit til kommunestyret i egen kommune hvor hele 71 prosent av de unge har tillit (en økning på seks prosentpoeng siden 2022), mens det blant resten av innbyggere er 57 prosent som svarer det. 
   

• De ukrainske flyktningene bidro til at landets befolkning økte med 1,1 prosent i 2023, det dobbelte av veksten i 2021. Det er fortsatt svært store forskjeller mellom kommunene, men bosettingen av flyktninger har bidratt til at antall kommuner med befolkningsnedgang gradvis er kraftig redusert etter 2020. 

•  
  Norsk demokrati stadig på verdenstoppen. Norge ligger i topp på The Economist Democracy Index (2023), med New Zealand på andre plass og Island på tredje. Den internasjonale førsteplassen var norsk også i 2020, 2021 og 2022. Spør vi innbyggere i Norge, svarer i snitt 4 av 5 at de er meget, eller ganske fornøyd med demokratiet. 
   

• Eldre er friskere enn før, og dermed blir også behovet for hjelp mindre. Allikevel vil økningen i antall eldre på sikt føre til at behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester vil øke. Andelen eldre av befolkning øker, spesielt i distriktskommuner. 
   

• Et økende antall utfordringer er digitale, og kommunene arbeider aktivt for å bedre IKT-sikkerheten. 17,4 prosent av kommunenes toppledere betrakter IT-sikkerheten som «meget god». 
   

• Andelen elever som fullfører videregående opplæring har økt siden 2006, og om lag 81 prosent av elevene gjennomfører nå en videregående opplæring innen 5/6 år. Fullført videregående opplæring gir et klart bedre grunnlag for varig fotfeste i arbeidslivet, og sysselsettingsandelen blant dem som har fullført er om lag 20 prosent høyere enn dem som ikke har fullført. 
   

• Et hardere offentlig ordskifte kan være utfordrende for demokratiet. Hets og trusler mot lokale folkevalgte rammer én av fire, det fører til selvsensur og at mange lokale folkevalgte vurderer å slutte. 
   

• Årets tall viser at vi tillater nedbygging av en god del arealer hvert år og har planlagt å omdisponere flere. De aller fleste år er Norge nettoeksportører av elektrisk kraft og bruker stadig mindre energi per krone for å produsere varer og tjenester. Samtidig øker elektrifiseringen av transporten. Vi gjennomfører færre reiser hver daglig enn tidligere, og bruken av kollektivtrafikk er på vei opp. 
   

• Befolkningens tilfredshet med demokratiet i Norge er stabilt høy. Det gjelder også for tilliten til aktører og institusjoner i det norske demokratiet. Her er det imidlertid tendenser som viser at Norge ikke er immune mot tilbakegang. 
   

• Frivillighetsbarometeret for 2023 viser at deltakelsen i frivilligheten nå på samme nivå som før koronapandemien: 62 prosent av befolkningen har gjort frivillig innsats i løpet av de siste 12 månedene. 
   

• Vi ser at sykefraværet i kommunene er klart høyere enn gjennomsnittet, mens fylkeskommunene har et sykefravær som stort sett er nær gjennomsnittet. Det er store forskjeller i sykefravær mellom ulike tjenester i kommunesektoren. Forskjellene skyldes først og fremst svært ulike arbeidsoppgaver og den nære sammenhengen mellom kvinneandel og sykefravær. Sykefraværet er klart høyere i barnehager og innen helse- og omsorgstjenester enn i administrasjon og tekniske tjenester. 
   

• Kommunene bruker stadig en høyere andel av sine utgifter på barnehageområdet til barn med behov for særskilt tilrettelegging. De faktiske utgiftene til slike tiltak økte med nær 8 prosent fra 2022 til 2023. Om lag 97 prosent av alle barn går i barnehage, noe som har positiv effekt på barns læring og utvikling. 
   

• I perioden fra 2012 til 2023 har antallet løpende lærekontrakter økt med 33 prosent på landsbasis. Økningen utgjør i alt 11.900 læreplasser, og av disse har 2.300 læreplasser kommet i kommunesektoren. 
   

• Det er betydelige variasjoner i gjeldsbelastningen mellom kommuner og fylkeskommuner. 47 prosent av kommunene hadde en gjeldsgrad over 85 prosent, mens 26 prosent hadde under 65 prosent ved utgangen av 2023. Det er betydelige variasjoner i gjeldsbelastningen mellom kommuner og fylkeskommuner. 

•  
  For å bedre tilgangen på arbeidskraft, samarbeider kommunesektoren og øvrige parter i arbeidslivet for blant annet å øke andelen ansatte som jobber heltid. Flere jobber heltid. I 2023 var heltidsandelen i kommunene 59 prosent og i fylkeskommunene 77 prosent. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for ansatte i kommunesektoren i 2023 var drøyt 84 prosent.