Årets bærekraftsundersøkelse for Nord-Norge er lansert

Bankene i SpareBank 1-alliansen har to år på rad undersøkt holdninger og handlinger knyttet til bærekraft blant kommuner, bedrifter og privatpersoner i hele Norge. Totalt har 6089 privatpersoner, 1718 bedriftsledere og totalt 253 av landets 357 kommuner svart på ulike undersøkelser, og undersøkelsen for Nord-Norge er nå tilgjengelig hos Kunnskapsbanken Nord-Norge.

Reduserer forbruket på grunn av økonomi

Nesten seks av ti nordlendinger er enige i FNs klimapanels konklusjon om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte. Det er likevel «bare» fire av ti som mener at eget forbruk har en betydning for klimaendringene. Dette er en nedgang fra i fjor, da drøyt fem av ti mente at eget forbruk har en betydning for klimaendringene. Sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge er innbyggerne i nord litt mindre bevisste på at deres forbruk har innvirkning på klimaendringene.

Andre nøkkeltall knyttet til forbruk: 

• 29 prosent av nordlendingene har redusert forbruket sitt av hensyn til klima og miljø, mens hele 54 prosent har gjort det av hensynet til egen økonomi.
• Nesten halvparten av de spurte er villige til å betale mer for produkter og tjenester som er bærekraftige. Kvinner er generelt sett mer bevisste på å velge bærekraftige varer og tjenester enn det menn er, og kjønnsforskjellen er aller størst når det kommer til å se etter merker som ivaretar klima og arbeidsforhold hvis de handler klær.
• Sju av ti nordlendinger foretrekker varer og tjenester som er lokalprodusert. I resten av landet svarer seks av ti det samme.

Bolig og energiklasse

Energimerking av boliger er viktig for å få kunnskap om hvor energieffektiv boligen er, hvilke energikilder som kan brukes til oppvarming og hvordan man kan gjøre boligen mer energieffektiv.

Én av tre boligeiere i nord har gjennomført energitiltak i boligen sin i løpet av de tre siste årene. Samtidig vet kun én av fire hvilken energiklasse boligen deres har – litt færre enn befolkningen i andre deler av landet. 

Nesten halvparten av boligeierne har ikke gjennomført tiltak, men nesten to av ti planlegger tiltak i fremtiden. Drøyt én av ti har ny eller oppgradert bolig som ikke trenger energitiltak.

Bedrifter i nord ser ikke på bærekraft som strategisk viktig

Under halvparten av de spurte bedriftene ser på bærekraft som strategisk viktig. Det er en nedgang sammenlignet med 2023-undersøkelsen på fire prosentpoeng. 

På den andre siden har 42 prosent av bedriftene konkrete mål om utslippskutt. Det er ofte store bedrifter, enten i antall eller omsetning, som jobber mest med bærekraft og bærekraftig omstilling. 

15 prosent av bedriftene i Nord-Norge har et klimaregnskap som viser utslippene i løpet av et år. Det er det sammen antallet som for bedrifter i landet for øvrig. 

Bedrifter kjøper i begrenset grad inn brukte gjenstander eller resirkulerte råvarer. Det er også svært få nordnorske kommuner som velger å kjøpe brukt.

Flere kommuner omstiller seg

Blant kommunene i regionen er det en større andel enn i fjor som har klimaregnskap, konkrete mål for å kutte utslipp, og som har gjort eller planlagt endringer i tjenestemodellen sin på grunn av klimaendringer.

Krav fra myndighetene er den viktigste driveren for grønn omstilling i kommunene. Hele 47 prosent av kommunene oppgir myndighetskrav som den viktigste driveren. Deretter følger tilgang til finansiering og økonomi som viktig for henholdsvis 20 og 14 prosent av kommunene i Nord-Norge.

Om bærekraftsundersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden fra januar til mars 2024 av Sentio Research for SpareBank 1-alliansen. 

I Nord-Norge er 1223 privatpersoner og 525 bedriftsledere intervjuet, og administrasjonen i 53 kommuner har svart på spørsmål via nettskjema. Resultatene er vektet, blant annet etter kjønn, alder, geografi og bedriftsstørrelse.

På landsbasis er det gjennomført 6089 intervjuer av privatpersoner, 1718 intervjuer av bedriftsledere og 253 kommuner har svart på en digital undersøkelse.

Les mer om funnene på Kunnskapsbanken Nord-Norge, og se hele undersøkelsen vedlagt som PDF. Vedlagt er også en presentasjon av funnene for hele Norge.