Kommuneøkonomien må styrkes også i år
14.5.2024 13:07:15 CEST | Unio | Pressemelding
Regjeringen foreslår i Kommuneproposisjonen som ble lagt fram i dag å øke bevilgningene til kommunesektoren neste år. Det kommer imidlertid ikke mer penger til kommunene i år. – Det gjør at kommunene må kutte velferdstjenester i skoler, barnehager, sykehjem og hjemmetjenester, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

En sterk kommuneøkonomi er viktig for å sikre alle innbyggere tilgang til gode velferdstjenester, som helse og omsorg, barnehage og skole. Kommunene og fylkeskommunene har i dag store utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte i mange sektorer, blant annet helsesektoren og utdanningssektoren.
Unio synes det er positivt at regjeringen i Kommuneproposisjonen legger opp til å øke de frie midlene til kommunesektoren med 2,5 mrd. kroner ut over merkostnader til demografi og pensjon i 2025. Denne økningen er på linje med behovet Unio spilte inn til regjeringens arbeid med neste års statsbudsjett i januar, sier Lied.
Press på tjenestene
Det kommer imidlertid ikke mer penger i år. Dette til tross for at regnskapstall fra kommunene (KOSTRA) tydelig viser at kommuneøkonomien er under press.
Andelen kommuner som hadde større driftsutgifter enn driftsinntekter – og dermed gikk med underskudd – økte markant i fjor, fra om lag 20 prosent i 2022 til hele 45 prosent i 2023. Samlet var underskuddet for disse kommunene hele 4,7 milliarder kroner.
- Tallene viser tydelig at kommuneøkonomien ikke er så god som regjeringen la til grunn i statsbudsjettet for 2024. Unios tillitsvalgte melder om et sterkt press på kommunale tjenester og blant annet økende grad av kutt i bevilgningene til barnehage og skole, sier Lied.
Store behov i kommuene
Unio har tidligere anslått at det er behov for minst 2,5 mrd. kroner mer til kommunene i 2024 enn det regjeringen la opp til i statsbudsjettet som ble lagt fram i oktober. Bakgrunnen er at kommunene må bruke overføringene fra staten på en rekke oppgaver som staten ikke har fullfinansiert. Det mangler blant annet midler til toppfinansiering av ressurskrevende brukere, det er et stort etterslep på vedlikehold av fylkesveier og kommunene har ekstrautgifter til barnevern og annen mervekst i helse og omsorg som ikke fanges opp i demografikostnadene.
Det har også kommet over 70 000 flyktninger fra Ukraina siden Russlands fullskalainvasjon startet i 2022. UDI forventer at det vil fortsette å komme mange flyktninger så lenge krigen pågår. Flyktningene bosettes i kommunene. Mange av Unios grupper er tungt involvert i mottak og integrering av flyktninger.
– En stor andel av flyktningene er barn og unge som har rett på utdanning. Tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner må sikre at inkluderingen av det store antallet flyktninger fra Ukraina ikke går ut over kvaliteten på undervisningen i skolene, sier Unio-lederen.
Kontakter
Jan-Christian Kolstøkommunikasjonssjef
Tel:92056081jan-christian.kolsto@unio.noBilder

Lenker
Om oss
Unio er med omlag 400.000 medlemmer i 14 forbund Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning.
Vi er partipolitisk uavhengig. Unio vil være hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høgskoleutdannedes interesser.
Vi arbeider for høyere verdsetting og anerkjennelse av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar.
En del av økningen i antall medlemmer kan være et resultat av at arbeidslivet, og særlig offentlig sektor, har hatt et økende behov for ansatte med høyere utdanning, og at organisasjonsgraden i offentlig sektor er høy.
Samtidig kan medlemsøkningen tyde på at flere ser verdien av en hovedorganisasjon som kjemper for høyere anerkjennelse og større verdsetting av høyere utdanning.
Behovet for ansatte med høyere utdanning er stort. De bidrar til å sikre kvalitet i offentlige tjenester, forskning i verdensklasse og trygghet og tillit i samfunnet.
Ragnhild Lied er Unios leder.
Vi har 14 forbund med medlemmer som er på jobb for Norge hver dag.
Følg pressemeldinger fra Unio
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Unio på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Unio
Regjeringen må betale regningen for økt prisvekst13.3.2026 15:23:11 CET | Pressemelding
Med økt prisvekst vokser regningen for det vedtatte statsbudsjettet. – Før lønnsoppgjøret må finansminister Jens Stoltenberg signalisere at regjeringen kompenserer offentlig sektor for milliarder i merutgifter, så innbyggerne får gode velferdstjenester og de som jobber i tjenestene får bedre råd, sier Unio-leder Steffen Handal.
Krever at Regjeringen må kompensere for prisveksten13.2.2026 10:01:12 CET | Pressemelding
Den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at årslønnsveksten for industrien samlet var 5.1prosent, hele 0,7% prosentpoeng høyere enn frontfragsrammen. Tallene viser samtidig at lønnsveksten i hele offentlig sektor var lavere enn i industrien.
Eierne tar en større del av verdiskapningen i industrien10.2.2026 12:23:59 CET | Pressemelding
- Situasjonen i norsk næringsliv er god. Men norske industriarbeidere har ikke hentet ut den lønnsveksten de burde. Ansattes andel av verdiskapingen har de siste fem årene vært betydelig lavere enn tidligere. Den var i gjennomsnitt 75 prosent de siste fem årene. Arbeidstakernes andel av verdiskapingen bør opp mot 80 prosent igjen, sier Unio-leder Steffen Handal. Hvis ansatte i industrien hadde fått 80 prosent av verdiskapingen ifjor, ville de fått 15 milliarder kroner mer i lønn.
Lønnsvekst godt over frontfagsramma i fjor5.2.2026 10:00:04 CET | Pressemelding
- Dagens SSB-tall for fjorårets lønnsvekst viser at en ikke kan vedta hva lønnsveksten blir i samfunnet, sier Unio-leder Steffen Handal. Statistisk sentralbyrå la fram foreløpige tall for fjorårets lønnsvekst i Norge i morges. De viser at lønnsveksten ble 5,0 prosent i fjor, og høyere enn ramma for frontfaget.
– Kommunekommisjonens kutt setter velferden og de svakeste i fare9.1.2026 09:40:20 CET | Pressemelding
Unio reagerer kraftig på forslagene fra flertallet i Kommunekommisjonen om å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene, fjerne lærertetthetsnormen, og å innlemme øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. Dersom disse anbefalingene gjennomføres, vil det føre til økte forskjeller, dårligere tjenester, økt privatisering med et todelt helsevesen og svekket trygghet for innbyggerne. Fremfor å svekke kompetansekravene bør man heller se på om dagens kommunestruktur er bærekraftig og finne løsninger på de grunnleggende problemene til kommunene, nemlig svak kommuneøkonomi og mangel på kompetanse og arbeidskraft, mener Unio.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom