– Norden har banet vei i familiepolitikken

Skrevet av: Simon Gramvik/Kilden kjønnsforskning.no

– Noe av det som skiller Norden fra resten av Europa er at vi har hatt en klar likestillingsambisjon i familiepolitikken, forteller Ellingsæter, sier professor emeritus i sosiologi Anne Lise Ellingsæter.

Den nye boken hennes bygger på over tredve års erfaring med forskning på kjønn, familiepolitikk og likestilling. 

– Andre land har etter hvert innført noen av de samme tiltakene, men da har begrunnelsene ofte vært mer praktiske: «Vi vil ha opp fruktbarheten», «vi trenger arbeidskraft». Mens her – i Norden – har det også vært et tydelig mål om å gjøre samfunnet mer likestilt. Det synes jeg er verd å anerkjenne. 

Bort fra den mannlige forsørgeren 

Boken starter på 1970-tallet.

– Da så man de første stegene bort fra den mannlige forsørgermodellen der menn forsørget familien økonomisk og kvinner tok seg av barn og hus. 

Mye har endret seg siden da. 

– I dag har vi institusjoner, ordninger og tilbud som var helt utenkelige for femti år siden.

Barnehager og foreldrepermisjon er blant de familiepolitiske ordningene Ellingsæter skriver om i boken, i tillegg til den omstridte fedrekvoten. Disse reformene ble ikke til ved en tilfeldighet. 

– I dag er det en forestilling om at den likestillingsorienterte familiepolitikken bare har grodd frem naturlig, som en forlengelse av den nordiske velferdsstatsutviklingen. Sånn er det ikke i det hele tatt, mener hun.  

Politisk kamp i familiepolitikken

Hvordan kan man forstå hva som har skjedd? Ellingsæters undersøkelse av historien hviler på to pilarer. 

– Den ene er ideene som driver utviklingen: «Hva har vært begrunnelsene og argumentene for reform?» Den andre er hvilken rolle de ulike politiske partiene har spilt. Partiene har hatt ulike ideer om hvordan forholdet mellom stat, familie og individ bør reguleres, og det gjelder også balansen mellom stat og marked. 

Et av hovedfunnene i boka er at likestilling og valgfrihet har vært sterke, og til tider konkurrerende ideer. Et annet funn er at familiepolitikken i Norden har vokst frem gjennom blokkpolitikk. Altså en konflikt mellom to akser: høyre–sentrum og sentrum–venstre.  

– For eksempel har fedrekvote og kontantstøtten vært viktige partipolitiske markører.

Les hele artikkeln i Kildens nyhetsmagasin.