Miljødirektoratet

Trangt og lite tilgjengelig i Oslofjorden

Del

Trengsel, mangel på informasjon om muligheter og problem med tilgjengelighet gjør at mange bruker Oslofjorden mindre enn de ønsker, viser ny friluftslivsundersøkelse.

Båthavner i Oslofjorden
Mange oppgir trengsel og utfordringer med tilgang som barrierer mot friluftsliv i Oslofjorden. Foto: Bård Bredesen, Naturarkviet.no

– Kunnskap om hvordan folk bruker fjorden og hva som hindrer bruken er avgjørende for å nå målet om å fremme et aktivt friluftsliv i Oslofjorden. Denne undersøkelsen gir kommunene og andre som jobber for å fremme friluftslivet et godt grunnlag til å sette inn tiltak som sikrer befolkningen tilgang, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Regjeringa vil at Oslofjorden skal være rein, rik og tilgjengelig for alle, og tiltaksplanen for Oslofjorden inneholder en rekke tiltak for å fremme et aktivt friluftsliv. For å gi kommunene og friluftsrådene et bedre grunnlag i dette arbeidet har Miljødirektoratet fått gjennomført en større undersøkelse av friluftslivsbruken langs, på og i fjorden.

Forskere ved Norges idrettshøgskole (NIH), Københavns universitet (KU), og Transportøkonomisk institutt (TØI), har gjennom 2022 og 2023 kartlagt den landbaserte og sjøbaserte friluftslivsbruken på/i/ved Oslofjorden.

Noen av de viktigste konklusjonene:

  • Enkle aktiviteter som kortere gåturer (med og uten hund), bading, soling og grilling/piknik er totalt dominerende når vi ser på volumet av aktivitet.
  • Mangel på tid oppgis som den viktigste personlige barrieren mot økt friluftsaktivitet.
  • Trengsel, mangel på informasjon om muligheter, eller forskjellige typer tilgjengelighetsproblematikk (lite parkeringsmuligheter, dårlig adgang med offentlig transport etc.) oppgis som grunn til at de ikke er så aktive brukere av fjorden som de skulle ønsket.
  • Den laveste inntektsgruppen har færrest friluftslivsaktiviteter, og det er lavere deltakelse blant de som er født eller har foreldre som er født i Asia, Afrika eller Latin-Amerika.
  • 3441 tilfeller av stengte stier, privatisering og andre problemer med tilgjengelighet er rapportert og kartfestet av folk rundt Oslofjorden i en ny undersøkelse.

Her er rapportene:

Friluftslivbruk av Oslofjorden og strandsonen : Kartlegging av bruk, tilgjengelighet og konflikter.

PPGIS-undersøgelse af udendørs fritidsaktiviteter i Oslofjorden inkl. strandzonen

Forvaltning av tilgang til strandsonen og allemannsretten ved Oslofjorden

Tilgang til strandsonen en utfordring

– Vi vet at det har vært mye nedbygging og flere eksempler på ulovlige stengsler i strandsonen i Oslofjordområdet. Undersøkelsen bekrefter at folk langs fjorden opplever dette som et problem, og dette understreker viktigheten av å følge opp Oslofjordplanens mål om å bedre allmennhetens tilgang til strandsonen.

Gjennom Oslofjordplanen er det satt i gang en del tiltak for å hindre nedbygging og bedre tilgjengelighet for strandsonen.

Blant annet er det etablert et kystsonenettverk for kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere hvor kurs og seminarer bidrar til bedre kompetanse om forvaltning av arealer i strandsonen og i sjøområdene.

Dersom det trengs juridiske avklaringer, kan oslofjordkommunene få hjelp fra Miljødirektoratets ordning for juridisk bistand som skal bidra til å bedre allmennhetens tilgang til strandsonen. Siden oppstarten for to år siden har over halvparten av kommunene benyttet seg av tilskuddsordningen.

– Vi ser at mange kommuner har blitt mye flinkere til å ta hensyn til tilgang til strandsonen. Men vi vet at strandsonen gjerne er svært attraktive arealer for mange formål, og å rydde opp i ferdselshindringer i strandsonen er svært tid- og ressurskrevende, sier Hambro.

SSBs statistikk viser at omtrent 70 prosent av strandsonen i indre Oslofjord er utilgjengelig for allmennhetenpublikum. Dette er et langt høyere tall enn for Norge sett under ett, hvor 32 % av strandsonen ikke er tilgjengelig for allmenn ferdsel.

68 prosent av strandsonen er tilgjengelig for allmennheten – SSB

Nyttig verktøy for kommunene

For å få mest mulig detaljert og brukbar kartlegging av friluftsaktivitetene gjennom året har over 12.000 personer svart på en omfattende spørreundersøkelse fra 1. juli 2022 til 30. juni 2023. Respondentene ble også bedt om å stedfeste på et kart eventuelle problemer og barrierer samt konflikter med andre brukere av fjorden, og hadde anledning til å komme med kommentarer knyttet til dette.

Resultatet er et kartgrunnlag som kan brukes helt konkret for å identifisere hvor dårlig tilgjengelighet og miljøproblemer er til hinder for friluftslivet.

– Metoden som er brukt gir oss helt konkret kunnskap om akkurat hvilke problemer folk møter på og hvor disse problemene oppstår. Kommuner og andre får dermed en unik oversikt over hvor utfordringene finnes og kan dermed bruke denne informasjonen for å gjennomføre tiltak i sine områder, sier Hambro.

Saken fortsetter under kartet.

Kart%20over%20friluftslivsutfordringer%20Jel%F8ya
Kartene viser hvordan materialet kan brukes til å analysere et område, her Jeløya i Moss. De røde prikkene representerer problemer med andre brukere, de grønne er miljøutfordringer og de rosa er utfordringer med tilgjengelighet. Kart: København universitet

Brukes mindre av noen grupper

Det er et mål i Oslofjordplanen at den skal bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper. Undersøkelsen viser at lavinntektsgrupper og noen innvandrergrupper i mindre grad bruker fjorden.

– Å få disse gruppene mer med på friluftslivet er viktig ikke minst for folkehelsen. Områder nært der folk bor bør være tilgjengelige, og de lettest tilgjengelige områdene bør prioriteres for tilrettelegging. Å tilby organiserte friluftslivsaktiviteter og bedre mulighetene for kollektivtransport til populære områder som tåler høyt antall besøkende kan også være effektivt, sier Hambro.

Fra avstandsanalysen i befolkningsundersøkelsen fant forskerne ut at de som bor lengre unna strandsonen enn 500 meter, bruker den betydelig mindre enn de som bor nærmere. Forskerne konkluderer med at tiltak som bedrer mulighetene for kollektivtransport til populære områder kan ha god effekt.

FAKTABOKS: Slik er undersøkelsen gjennomført:

  • I befolkningsundersøkelsen er et representativt utvalg av befolkningen i de 26 kommunene som grenser til Oslofjorden spurt om hvorvidt de har deltatt i friluftsliv på og ved fjorden og hvilke aktiviteter de har drevet med. De som svarte at de har deltatt har i tillegg lagt inn sine aktiviteter i et kart. De har også rapportert om eventuelle problemer og utfordringer på de aktuelle stedene. Spørsmålene er stilt hver måned gjennom et helt år. I alt har mer enn 12000 personer svart på spørreundersøkelsen og omtrent en tredjedel av disse har stedfestet aktiviteter.
  • I tillegg til befolkningsundersøkelsen har forskerne analysert offentlige, interkommunale friluftsråds og frivillige organisasjoners politisk-administrative og strategiske dokumenter. Det er gjort intervjuer med ansatte og ledere i friluftsråd, frivillige organisasjoner og offentlig friluftsliv- og arealforvaltning. I tillegg er det gjennomført feltobservasjoner i utvalgte områder ved/på fjorden.
  • Prosjektet har også benyttet andre datakilder som reisevanedata, AIS (automatisk identifikasjonssystem på skip), Strava (data fra treningsapp) og mobildata.

Nøkkelord

Kontakter

PressevaktPressevakta svarer på førespurnader frå pressa mandag til fredag

Bemanna mellom klokka 8 og 15.45 frå 15. september til 14. mai, mellom klokka 8 og 15 frå 15. mai til 14. september.

Tel:40 10 38 00presse@miljodir.no

Om oss

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye