Brudd i lønnsforhandlingene i staten

– Dette har vært en krevende og omfattende forhandlingsrunde med mange krav på bordet. Staten ønsker store endringer i tariffavtalen, men vi er ikke i nærheten av en løsning NTL kan leve med. Vi ser ikke noe annet alternativ enn å bryte, og be om Riksmeklerens hjelp, sier Kjersti Barsok, forbundsleder i NTL.

NTLs hovedkrav inn i forhandlingene er økt kjøpekraft og likelydende tariffavtaler med kollektive virkemidler som sikrer alle ansatte, også i framtida.

I dag har LO og YS én avtale, mens Unio og Akademikerne har en annen. Staten har foreslått at alle hovedsammenslutningene samles på Unio og Akademikernes avtale.

– NTL er det største forbundet i staten og vi organiserer alle ansattgrupper. Vi må ha et system som gir de sentrale partene virkemidler til å drive fordeling og motvirke økte forskjeller. Både mellom de med lavest og høyest lønn, men også mellom arbeidstakere med like oppgaver og ansvar, sier 1. nestleder i NTL Ellen Dalen.

Frontfaget forhandlet fram en ramme på 5,2 prosent i sitt oppgjør i april, med en anslått prisvekst på 4,1 prosent. LO Stats økonomiske hovedkrav er reallønnsvekst og en profil som reduserer forskjellen mellom kvinners og menns lønn og gir høyere reallønnsvekst for de lavest lønte. De har også krevd at de disponible midlene i årets lønnsoppgjør gis som et sentralt generelt kronetillegg med virkning fra 1. mai 2024.

Meklingen begynner 2. mai, og har frist 23. mai ved midnatt. Om partene ikke blir enige innen fristen, kan mange tusen ansatte i staten bli tatt ut i streik. Det vil i så fall bli den første konflikten i staten siden 2012.

Se også LO Stats pressemelding her.