Nordmenn vil ha kjøtt og andre rene råvarer

En av tre nordmenn oppgir at å spise rene råvarer som kjøtt, fisk, egg og grønnsaker, samt å unngå prosessert mat, er den type kosthold som de gjerne vil oppnå.

Råvarer som melk, egg og kjøtt kommer helt på topp som de viktigste proteinkildene hos norske forbrukere. 6 av 10 oppgir at deres viktigste kilde til proteiner er animalske matvarer.

– Dette er ikke overraskende. Proteiner fra råvarer som kjøtt, egg og melk er såpass innarbeidet hos forbrukere at det kan oppleves vanskelig å bytte de ut, særlig om man ikke oppfatter det som nødvendig, sier Anne Zondag, samfunnsnalytiker i MatPrat.

Det er flere kvinner enn menn som mener at det å spise rene råvarer, og unngå prosessert mat, er det kostholdet som er best. For 38 % av kvinnene er det aktuelt å velge dette kostholdet, mot 24% av mennene.

Undersøkelsen viser også at en større andel av kvinner enn av menn er vegetarianere (4 mot 2 %), pescetarianer (4 mot 1 %), fleksiterianer (9 mot 4 %) og har laktoseintoleranse eller melkeproteinallergi (12 mot 5 %).

Mer positive holdninger til kjøtt i 2024

Kjøtt har vært heftig diskutert i forbindelse med prosessen med å lage nye norske kostråd, men foreløpig ser dette ser ikke ut til å ha påvirket norske forbrukeres holdning til kjøtt. 68 % mener at kjøtt er godt og smakfullt. Nesten like mange mener at kjøtt er en naturlig del av kostholdet, 65 %.   

Det er også en viss økning i andelen som mener at kjøtt er næringsrikt i årets undersøkelse, sammenlignet med tall fra fjoråret. Det samme gjelder for andelen som oppgir kjøtt som sunt.

– Det er blitt satt spørsmålstegn ved gevinsten av kjøtt i kostholdet fra flere aktører, dette har bidratt til et skarpere søkelys på næringsinnholdet i kjøtt. Folk har fått med seg at få andre råvarer er like næringstette. Så selv om det er mye kontrovers rundt kjøtt, er det få som bestrider næringsverdien, sier Zondag.

Undersøkelsen viser også at de med høyere utdanning er generelt mindre positive til kjøtt enn de med lavere utdanning. En lavere andel av de med universitets- eller høyskoleutdanning mener at kjøtt er sunt, at kjøtt er rikt på næringsstoffer det er vanskelig å få tilstrekkelig av ved å velge bort kjøtt og at kjøtt er noe av det beste de vet.

Færre velger bort kjøtt

Menn er generelt mer positive til kjøtt enn kvinner.  En større andel av menn enn av kvinner mener at kjøtt er næringsrikt, at det er sunt, at det er enkelt å tilberede og at det er rikt på næringsstoffer det er vanskelig å få tilstrekkelig av ved å velge bort kjøtt.

Når funnene deles inn på alder, er det de under 40 år som opplever i lavere grad at kjøtt er en del av naturlig kosthold enn eldre, men mener i større grad at kjøtt er næringsrikt. En større andel av de mellom 18-29 år enn av de som er eldre mener at kjøtt er sunt, at det er rikt på næringsstoffer det er vanskelig å få tilstrekkelig av ved å velge bort kjøtt og at det er mettende.

Av alle som svarte på undersøkelsen, oppgir 61 % at de har en grunn til å tidvis eller alltid velge bort kjøtt. Andelen er lavere enn i 2023, da tilsvarende tall var 66 %.

– Tendensen til å ønske å aktivt velge bort kjøtt har gått litt ned, men det kan skyldes at folk allerede har byttet ut noen av kjøttmiddagene sine med noe annet. Man kan tenke at ønske om redusering av kjøtt har stabilisert seg, at folk er på et nivå de selv opplever som passelig, sier Zondag.

Størst andel, 35 %, oppgir at én grunn til å velge bort kjøtt kan være klima- og utslippstematikk. Andelen har minsket siden 2023, da tilsvarene tall var 39 %. Det samme gjelder for andelen som kan velge bort kjøtt fordi de ikke oppfatter produksjonen som bærekraftig, som har minsket fra 35 % i 2023, til 29 % i 2024. Når det gjelder helseperspektivet, er det også en nedgang i å velge bort kjøtt for de som oppfatter at kjøtt bidrar til hjerte- og karsykdommer. Det har minsket fra 22 % i 2023 til 17 % i 2024.

Nettsiden matprat.no er en av Norges største for nettsted for oppskrifter, og tilbyr oppskrifter med alle råvarer. Vi formidler ernæringskunnskap, råvarekunnskap og matlagingskompetanse hos norske forbrukere.