Vil verdsette statsansatte med høyere utdanning
22.4.2024 12:02:00 CEST | Unio | Pressemelding
Statsansatte med høyere utdanning har over tid hatt beskjeden lønnsvekst. Samtidig sliter staten med å få tak i den spisskompetansen den trenger. – Årets lønnsoppgjør må verdsette høyere utdanning, krever Unios forhandlingsleder Guro Lind.

Mandag 22. april startet forhandlingene i årets hovedtariffoppgjør i staten. Unios forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind gleder seg, men venter tøffe forhandlinger.
- Vi går til forhandlingene med krav om klar reallønnsvekst for våre medlemmer, som er statsansatte med høyere utdanning og tilsvarende høye studielån. Statistikken viser at disse gruppene har hatt beskjeden lønnsvekst de siste årene. Nå må også staten verdsette utdanningen den trenger, krever Lind.
Hun forhandler på vegne av over 36.000 Unio-medlemmer i blant annet politiet, forskning og høyere utdanning. Dette er arbeidstakere med etterspurt kompetanse, også i andre deler av arbeidslivet. Forskjellen i lønn mellom høyt utdannede i staten og i privat sektor, har økt. Og det er staten som sakker akterut.
Statens arbeidsgiverbarometer viser at hele 84 prosent av de største virksomhetene i staten sliter med å rekruttere og beholde den kompetansen de trenger.
- Hvis staten skal være attraktiv for disse arbeidstakerne, må den også tilby konkurransedyktig lønn. Nå ser vi eksempler på at politietterforskere dobler lønna når de tar med seg kompetansen ut av politiet, og vi ser at mange utdanninger sliter med å få tak i dem som skal utdanne framtidens lærere og sykepleiere. Dette må årets lønnsoppgjør ta tak i, sier Lind.
Det er i dag to tariffavtaler i staten: En avtale for Unio og Akademikerne, og en avtale for LO og YS. Statens personaldirektør, som leder forhandlingene på vegne av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, har uttalt at det er et mål for staten å gå tilbake til bare én tariffavtale. Det mener Lind er feil medisin.
- Å gå fra to til én tariffavtale i staten, vil ikke løse ett eneste problem. Snarere tvert imot. Jeg håper vi kan bruke forhandlingene til å finne løsninger som gjør hverdagen bedre for de statsansatte, og som bidrar til at staten kan løse sitt samfunnsoppdrag best mulig. Å diskutere antall tariffavtaler, er å starte i feil ende, avslutter Lind.
Siden det er hovedtariffoppgjør (skjer hvert andre år), skal det i tillegg til lønn forhandles om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Hovedtariffavtalen regulerer en rekke forhold, knyttet til blant annet arbeidstid, arbeidsvilkår og lønnstillegg.
Frist for forhandlingene er tirsdag 30. april.
Kontakter
Jan-Christian Kolstøkommunikasjonssjef
Tel:92056081jan-christian.kolsto@unio.noNora SørensenSeniorrådgiver kommunikasjon og likestilling
Tel:+47 907 98 919ns@unio.noBilder

Dokumenter
Lenker
Om oss
Unio er med omlag 400.000 medlemmer i 14 forbund Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning.
Vi er partipolitisk uavhengig. Unio vil være hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høgskoleutdannedes interesser.
Vi arbeider for høyere verdsetting og anerkjennelse av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar.
En del av økningen i antall medlemmer kan være et resultat av at arbeidslivet, og særlig offentlig sektor, har hatt et økende behov for ansatte med høyere utdanning, og at organisasjonsgraden i offentlig sektor er høy.
Samtidig kan medlemsøkningen tyde på at flere ser verdien av en hovedorganisasjon som kjemper for høyere anerkjennelse og større verdsetting av høyere utdanning.
Behovet for ansatte med høyere utdanning er stort. De bidrar til å sikre kvalitet i offentlige tjenester, forskning i verdensklasse og trygghet og tillit i samfunnet.
Ragnhild Lied er Unios leder.
Vi har 14 forbund med medlemmer som er på jobb for Norge hver dag.
Følg pressemeldinger fra Unio
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Unio på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Unio
Regjeringen må betale regningen for økt prisvekst13.3.2026 15:23:11 CET | Pressemelding
Med økt prisvekst vokser regningen for det vedtatte statsbudsjettet. – Før lønnsoppgjøret må finansminister Jens Stoltenberg signalisere at regjeringen kompenserer offentlig sektor for milliarder i merutgifter, så innbyggerne får gode velferdstjenester og de som jobber i tjenestene får bedre råd, sier Unio-leder Steffen Handal.
Krever at Regjeringen må kompensere for prisveksten13.2.2026 10:01:12 CET | Pressemelding
Den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at årslønnsveksten for industrien samlet var 5.1prosent, hele 0,7% prosentpoeng høyere enn frontfragsrammen. Tallene viser samtidig at lønnsveksten i hele offentlig sektor var lavere enn i industrien.
Eierne tar en større del av verdiskapningen i industrien10.2.2026 12:23:59 CET | Pressemelding
- Situasjonen i norsk næringsliv er god. Men norske industriarbeidere har ikke hentet ut den lønnsveksten de burde. Ansattes andel av verdiskapingen har de siste fem årene vært betydelig lavere enn tidligere. Den var i gjennomsnitt 75 prosent de siste fem årene. Arbeidstakernes andel av verdiskapingen bør opp mot 80 prosent igjen, sier Unio-leder Steffen Handal. Hvis ansatte i industrien hadde fått 80 prosent av verdiskapingen ifjor, ville de fått 15 milliarder kroner mer i lønn.
Lønnsvekst godt over frontfagsramma i fjor5.2.2026 10:00:04 CET | Pressemelding
- Dagens SSB-tall for fjorårets lønnsvekst viser at en ikke kan vedta hva lønnsveksten blir i samfunnet, sier Unio-leder Steffen Handal. Statistisk sentralbyrå la fram foreløpige tall for fjorårets lønnsvekst i Norge i morges. De viser at lønnsveksten ble 5,0 prosent i fjor, og høyere enn ramma for frontfaget.
– Kommunekommisjonens kutt setter velferden og de svakeste i fare9.1.2026 09:40:20 CET | Pressemelding
Unio reagerer kraftig på forslagene fra flertallet i Kommunekommisjonen om å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene, fjerne lærertetthetsnormen, og å innlemme øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. Dersom disse anbefalingene gjennomføres, vil det føre til økte forskjeller, dårligere tjenester, økt privatisering med et todelt helsevesen og svekket trygghet for innbyggerne. Fremfor å svekke kompetansekravene bør man heller se på om dagens kommunestruktur er bærekraftig og finne løsninger på de grunnleggende problemene til kommunene, nemlig svak kommuneøkonomi og mangel på kompetanse og arbeidskraft, mener Unio.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom