Styrker barns psykiske helse i Uganda: Lærere lærer en ny tilnærming
– Om elevene melder om mer støtte fra lærerne og mindre bruk av vold, har vi lykkes, sier Nora Braathu.
Braathu er stipendiat i forskningsprosjektet «TREAT INTERACT» som skal styrke kunnskapen om psykisk helse blant lærere på barneskoler i Uganda.
Ønsker å redusere stigma rundt psykisk uhelse for Ugandas barn og unge
Uganda har en ung befolkning. Over 20 millioner, omtrent halvparten av befolkningen, er under 18 år. Nesten hvert fjerde barn har psykiske lidelser.
– I visse miljøer i Uganda er det ikke mye kunnskap om psykisk helse, og det er også en del negative holdninger rundt psykisk uhelse. Folk som har psykiske problemer, kan bli stemplet som forhekset eller onde. Ved å øke kunnskapen og redusere eksisterende stigma rundt psykisk helse, kan barn få raskere og bedre hjelp på skolen eller fra helsesystemet, forteller Braathu.
Regjeringen i Uganda har omtalt barns psykiske helse som en alvorlig folkehelseutfordring har hatt spesielt fokus på barns psykiske helse de siste årene.
Bruker WHO sitt program for mental helse
Frem til 2026 leder NKVTS forskningsprosjektet, der forskere ved Makerere University of Public Health i Uganda, og norske samarbeidspartnere skal tilpasse og implementere en intervensjon for å øke kunnskapen om psykisk helse. Intervensjonen er en tilpasset skoleversjon av Verdens helseorganisasjons (WHO) program for psykisk helse, «Mental Health Gap Action Programme – Intervention Guide» (mhGAP-IG).
– Formålet med programmet er å øke kunnskapen om psykisk helse blant lærere, og å bygge kapasiteten på skolene slik at de kan tilby psykososial støtte til barna. Dernest er målet at lærere identifiserer de barna som har psykiske helseproblemer, og henviser dem til hjelpeapparatet dersom det ikke kan håndteres på skolen, forteller Braathu.
Forbedring av psykisk helseforståelse i Uganda
Forskerne undersøker også stigma rundt psykisk helse; spesifikt stigma som barnas omsorgsgivere og lærere muligens har som påvirker hvordan barn som sliter blir møtt.
– Som barn er man helt avhengig av oppfølgingen fra omsorgsgiver. Omsorgsgivers holdning til psykisk helse kan derfor påvirke om barna blir identifisert, støttet, og om de får behandling. Lærere har også en stor rolle i barnets liv og deres holdninger vil også påvirke barnet, sier Braathu.
Resultater fra Braathus første artikkel viser en sammenheng mellom høyere kunnskap om psykisk helse og lavere stigma. Det antyder at kunnskap er en viktig faktor for å redusere stigma. Mer kunnskap kan dermed øke antallet som søker støtte for psykiske helseproblemer.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd gjennom Program for global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC), og er et av Norges bidrag for å løse globale helseutfordringer.
Helhetlig tilnærming til barns psykiske helse
Prosjektet legger stor vekt på involvering av relevante aktører innen utdanning, helse og øvrig tjenesteapparat som jobber med barn og unge, inkludert byråkrater, lærere, helsepersonell, politi, religiøse ledere og lokale politiske ledere.
– Målet er å styrke omsorgskvaliteten for barn på skolen og samtidig bidra til at flere barn kan få hjelp med psykiske helseproblemer. Vi håper å få til det gjennom å øke kunnskap om mental helse i skolesystemet og å utvikle og innlemme systemer for samarbeid mellom skole- og helsesektoren. Vi vet at en helhetlig tilnærming er viktig for å få til endring som varer over tid, sier Braathu.
Ansatte ved 18 barneskoler får opplæring i det skoletilpassede programmet, og ansatte i tilhørende helsevesen vil få opplæring i det opprinnelige programmet fra WHO.
Arbeid med holdningsendringer i skolene
Braathu har i flere runder deltatt aktivt i feltarbeid i Uganda. Ved siden av å undersøke effekten av intervensjonen, retter hun også oppmerksomhet mot eksisterende holdninger til psykisk helse og bruk av vold som disiplin.
– I løpet av prosjektperioden har jeg fått være med på feltarbeid i Uganda, der jeg har bidratt til datainnsamling, deltatt på møter med lokale interessenter, og vært aktiv i opplæringen av helsepersonell og lærere.
Saken fortsetter under bildet.
Nora Braathu holder kurs om selvmord og selvskading for helsepersonell i Mbale.
Braathu mener at den direkte involveringen fremmer en kultur- og kontekstsensitiv tilnærming til implementering av intervensjonen, i tillegg til å sikre en empirisk forankring av forskningsarbeidet.
– Hittil har vi fått svært gode tilbakemeldinger fra de som har fått opplæring i intervensjonen. Når man er med i et internasjonalt implementeringsprosjekt tar ting ofte litt lenger tid enn man forventer, og ettersom vi samler data over en periode på 18 måneder blir det jo en stund til vi kan analysere effekten. Det betyr mye å allerede nå få så gode tilbakemeldinger fra lærere og helsepersonell, sier Braathu.
Om TREAT INTERACT-prosjektet
Prosjektet eies av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og gjennomføres i samarbeid med Makerere University of Public Health og følgende norske partnere: UiB, FHI og NTNU. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd (NFR) gjennom GLOBVAC-programmet.
Les mer om prosjektet: TREAT INTERACT: Implementing a user involved education- and health system interactive task-shifting approach for child mental health promotion in Uganda
Kontakter
Runhild GrønlieKommunikasjonsrådgiver
Tel:92 24 64 04runhild.gronlie@nkvts.nowww.nkvts.no/ansatt/runhild-gronlie/Bilder
Et bedre liv for berørte av vold og traumer
NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) fremskaffer forskningsbasert kunnskap som bidrar til at politikere, myndigheter og praksisfeltet tar gode beslutninger for å hjelpe berørte av vold og traumatisk stress. Senterets oppdragsgivere er primært Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet samt Kunnskapsdepartementet. NKVTS er eid av NORCE (Norwegian Research Centre AS) som er et statlig forskningsinstitutt eid av fire norske universiteter.
Følg pressemeldinger fra NKVTS
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra NKVTS på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra NKVTS
Arbeid mot vold hedret med St. Olavs orden8.11.2024 14:10:21 CET | Pressemelding
Professor Kristin Skjørten ble i dag utnevnt til Ridder av 1. klasse i St. Olavs orden. Hun mottok utnevnelsen for sin banebrytende innsats i arbeidet mot vold i nære relasjoner. I begrunnelsen for utnevnelsen heter det at hennes forskning har hatt betydelig innvirkning på lovgiving, politikkutforming og etablering av støttetiltak for voldsutsatte.
Skal avdekke hvordan flyktningers arbeidsdeltakelse henger sammen med helse og stressbelastninger28.10.2024 10:02:56 CET | Pressemelding
NKVTS er tildelt 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd til forskning på flyktningers deltakelse i arbeidslivet. – Med disse midlene skal vi bygge kunnskap med relevans for politikkutforming, forvaltning og praksisfeltene, sier forskningsleder Arnfinn J. Andersen ved NKVTS.
3,3 millioner kroner til forskning på voldsutsatte menn og arbeidsdeltakelse17.10.2024 15:59:03 CEST | Pressemelding
NKVTS og prosjektet Menn og vold: Konsekvenser for helse og arbeidsdeltakelse har fått 3,3 millioner kroner fra stiftelsen DAM. Hovedformålet med det nye prosjektet er å undersøke hvordan voldsutsatthet påvirker menns helse og arbeidsdeltagelse, og hvilke tiltak voldsutsatte menn med arbeidslivsutfordringer trenger.
Antall nettovergrep må ned. Er det bare statens ansvar?9.8.2024 07:10:00 CEST | Pressemelding
Teknologigigantene må ta mer aktivt ansvar for seksuelle overgrep på digitale plattformer. Å vente på statens lov om aldersgrense er for passivt.
Råd ved reaksjoner under Pride20.6.2024 10:12:49 CEST | Pressemelding
Forsker gir råd til dem som får vonde minner om angrepet under Pride-feiringen for to år siden. Les tips om håndtering av krevende tanker og følelser.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom