Miljødirektoratet

Klimatiltakene som kan kutte norske utslipp

Del

Miljødirektoratet har kartlagt mulige klimatiltak i alle sektorer. Rapporten viser at utslippene kan bli over 60 prosent lavere i 2035.

Bilde av en mann med arbeidsklær som går på et karbonfangst- og lagringanlegg.
Stort potensial i elektrifisering og karbonfangst og -lagring: Miljødirektoratet er tydelige på at klimatiltakene må settes i verk raskt for at vi skal få ned utslippene. Bilde fra teknologisenteret på Mongstad (TCM). Foto: Ingar Storfjell, NTB

Onsdag 10. april lanserte Miljødirektoratet rapporten "Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024", som viser tiltak som vil redusere utslipp av klimagasser fra alle sektorer fram mot 2035.

Et bredt spekter av virkemidler må raskt på plass for å få utløst utslippskuttene. Tiltakene kan sammen med gjeldende politikk redusere utslippene med over 60 prosent sammenlignet med 1990.

– Tiden til 2050 er knapp. Kjøp av utslippsreduksjoner i andre land har vært et rimelig alternativ så langt, men har gitt lite nasjonal omstilling. Framover skal alle land skjerpe sine klimamål og kutte utslipp. Det kan bli både dyrt og vanskelig å få kjøpt utslippskutt fra andre land. Vår nye rapport viser hvordan vi kan kutte utslipp av klimagasser nasjonalt, og bidra til nødvendig omstilling her hjemme, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Nytt og forsterket klimamål til FN

Norge skal innen februar 2025 melde inn et nytt og forsterket klimamål til FN. Dette målet vil ha et lengre tidsperspektiv enn dagens 2030-mål. Klimatiltakene i rapporten til Miljødirektoratet går derfor fram til 2035.

Vi har tidligere vurdert mulige innretninger og ambisjonsnivå for et nytt og forsterket klimamål.

Lenke: Norge bør ha som mål å redusere utslipp av klimagasser med minst 80 prosent i 2035

Veien til et lavutslippssamfunn

Norske utslipp av klimagasser er redusert med under 5 prosent siden 1990. Med dagens politikk forventes utslippene å bli redusert med 27 prosent i 2035.

– Tiltakene i vår analyse gir 63 prosent kutt i Norges utslipp av klimagasser. Klarer vi det, har vi kommet et godt stykke på vei til å bli et lavutslippssamfunn. Ifølge klimaloven skal Norge kutte utslippene med 90-95 prosent i 2050, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Om Norge gjennomfører alle klimatiltakene i det tempoet Miljødirektoratet har lagt til grunn, vil utslippene i 2035 være 63 prosent lavere enn i 1990. Og vi vil oppnå 55 prosent kutt i nasjonale klimagassutslipp i 2033.

– Vi har sagt det før, og budskapet er verdt å gjenta. Klimaomstillingen må speedes opp! Denne rapporten gir et solid kunnskapsgrunnlag om hvordan utslippene kan kuttes og hvilke virkemidler politikerne kan iverksette for å realisere kuttene, sier Ellen Hambro. 

Industrien har det største potensialet for utslippskutt

I analysen til Miljødirektoratet gir karbonfangst og -lagring (CCS) store utslippskutt både i industrien og ved avfallsforbrenning, der fangst av CO2 er under planlegging ved flere anlegg.

Overgang til bruk av biomasse og grønt hydrogen i industriprosesser er andre eksempler på klimatiltak som gir store utslippskutt.

I petroleumssektoren kan kraft fra land gi store utslippsreduksjoner. Gasskraftverk med karbonfangst og -lagring (CCS) er også et alternativ.

Felles for disse tiltakene er at de er knyttet til store utslippskilder, og at de er omfattende prosjekter som krever store investeringer. Forutsigbare rammer er avgjørende for at tiltakene skal settes ut i livet.  

Transportsektoren kan redusere mye

Tiltak som fører til at transport unngås, for eksempel transporteffektiv arealplanlegging og bruk av hjemmekontor og digitale løsninger, har positive virkninger for både klima, arealbehov og ressursutnyttelse.

Det har også tiltak som flytter transport til mer klimavennlige og energieffektive transportformer, som for eksempel fra bil til gange, sykkel og kollektivt.  

– Med tiltakene våre blir det færre reiser med bil og fly, samtidig som flere går, sykler og reiser kollektivt. Da er det også mindre behov for veiutbygging, og dermed mindre utslipp og mindre tap av natur, sier Ellen Hambro.

For å få folk til å ta tog, buss eller sykle og gå istedenfor å bruke bilen, er det behov for en kombinasjon av pisk og gulrot. Virkemidler som gjør sykkel, gange og kollektivt mer attraktivt, bør kombineres med bilrestriktive virkemidler, som omfordeling av veiareal, reduserte fartsgrenser og parkeringsrestriksjoner.

Fortsatt satsning på elektrifisering av transportsektoren er sentralt for å sikre utslippskutt framover. Lastebiltiltaket, der alle nye lastebiler er nullutslipp eller går på biogass i 2030, er det største enkelttiltaket i transportsektoren. Det vil alene kunne kutte omtrent 1,5 millioner tonn i 2035.

I Nasjonal transportplan for 2025-2036 (NTP) er det blant annet foreslått en tungbilpakke som er et godt steg i riktig retning. Analysen til Miljødirektoratet peker på flere virkemidler som kan spille sammen med denne satsningen for å kunne nå målet om at alle nye lastebiler er nullutslipp eller går på biogass i 2030.

Endret kosthold og redusert matsvinn er de største klimatiltakene i jordbrukssektoren

I jordbruket kan forbrukere spille en viktig rolle ved å redusere matsvinn og endre kosthold. Redusert etterspørsel etter rødt og bearbeidet kjøtt vil i neste omgang påvirke hva som blir produsert. Det vil kunne gi betydelige reduserte utslipp fra husdyrhold.

– Å endre folks vaner tar tid. For å oppnå reduserte utslipp fra matsvinn og endret kosthold, og samtidig sikre de landbrukspolitiske målene, er det behov for en sammensatt virkemiddelpakke, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Også bonden er en viktig aktør som kan redusere utslippene ved å legge om til mer klimavennlig drift. Eksempler på tiltak som kan gjennomføres på gården er bedre gjødselhåndtering, bruk av biokull og at husdyrgjødsel benyttes til produksjon av biogass.

Tilsetning av såkalte metanhemmere i fôr til drøvtyggere kan bidra til å redusere metanutslipp fra fordøyelsen, og dermed være et effektivt klimatiltak.

Kraft er essensielt for å nå klimamålene

Tilgang på fornybar energi er forutsetning for nå klimamålene – både globalt og i Norge. Energieffektivisering er viktig, men ikke tilstrekkelig.

Det er behov for store mengder utslippsfri energi for å erstatte den fossile energien vi bruker. Dersom alle tiltakene i rapporten blir gjennomført, vil etterspørselen etter kraft kunne øke med opp mot 43 TWh i 2035, sammenlignet med 2021.

– Norge er i gang med utbygging av havvind, men det er også behov for mer landbasert vindkraft, som både er velkjent teknologi og har lavere kostnad. Vår vurdering er at det kan bygges mer vindkraft på land i Norge med akseptable konsekvenser for naturmangfold og karbonrike arealer. Samtidig må lokale forhold være en viktig del av konsekvensutredninger for enkeltprosjekter og hensyntas i planlegging og konsesjonsbehandling, sier Ellen Hambro.

Arealer er en begrenset ressurs

Grønne arealer bidrar til opptak og lagring av karbon. Nedbygging av arealer gir store klimagassutslipp og har betydelige konsekvenser for naturen. Som forvalter av plan- og bygningsloven legger kommunene føringer for arealbruken for over 80 prosent av arealene i Norge.

Kommunene spiller derfor en nøkkelrolle når det gjelder å redusere negative konsekvenser av arealbruksendringer.

– Redusert nedbygging av arealer er viktig for å unngå store klimagassutslipp, og tap og fragmentering av natur. Samtidig trenger det grønne skiftet arealer, blant annet til produksjon og distribusjon av fornybar kraft. Det bør derfor være en tydeligere prioritering av arealbruken framover. Fra vårt ståsted framstår arealbruk for å nå klimamålene som mer vesentlig enn for eksempel enda flere fritidsboliger, sier Ellen Hambro.

Fakta: Grep som kan settes i gang raskt, gi betydelige kutt i klimagasser og bidra til nødvendig omstilling

Virkemidler må komme raskt på plass for å få det utslippsreduksjonspotensialet Miljødirektoratet har utredet. Rapporten gir ikke anbefalinger om virkemidler, men peker på grep som kan tas de nærmeste årene for å bygge ned barrierene aktørene møter, og dermed gi de utslippskuttene Miljødirektoratet har lagt til grunn.

Noen eksempler er:

  • Innføre krav eller premiering i offentlige anskaffelser for maskiner og transporttjenester.
  • Innføre en virkemiddelpakke som gjør det relativt sett bedre og rimeligere med kollektiv, sykkel og gange sammenliknet med bilbruk.
  • Forskriftsfeste lav- og nullutslippskrav for offshoreskip, havbruksfartøy, ferjer og hurtigbåter.
  • Gi investeringsstøtte for en rekke lav- og nullutslippsløsninger: varebiler, lastebiler, busser, maskiner og traktorer i jordbruket.
  • Starte arbeidet med å etablere en virkemiddelpakke for karbonfangstprosjekter.
  • Forskriftsfeste forbud mot fossile brensler til indirekte fyring i ikke-kvotepliktig industri.
  • Utrede prisvirkemidler for gjennomføring av kostholdstiltaket og hvordan jordbruket kan omstilles som følge av endret kosthold.
  • Starte revisjon av lovverket for å styrke og synliggjøre klima- og miljøhensyn i arealplanlegging, blant annet i plan- og bygningsloven.
  • Etablere og styrke tilskuddsordninger for vurderte klimatiltak i skogbruket.

Fakta: Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024

  • Miljødirektoratet analyserer ulike tiltak som kan kutte utslipp av klimagasser og hvilke barrierer aktørene møter. Analysen peker også på mulige virkemidler som kan utløse utslippsreduksjoner.  
  • Rapporten ser på tiltak som vil redusere utslipp av klimagasser fra alle sektorer fram mot 2035. Det vil si både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp, og utslipp og opptak fra skog og arealbruk.
  • Rapporten er svar på et årlig oppdrag om å oppdatere kunnskapsgrunnlaget – i samarbeid med andre fagetater.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Figur som viser utslipp av klimagasser i 2022, og gjenværende utslipp i 2035, gitt at alle tiltak i analysen til Miljødirektoratet gjennomføres.
Kutt i utslipp av klimagasser i flere sektorer: Figuren viser utslipp i 2022, og gjenværende utslipp i 2035, gitt at alle tiltak i analysen til Miljødirektoratet gjennomføres.
Last ned bilde

Om oss

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye