Podkast: Hva vet du egentlig om dysleksi?
Kristine Midtbø er 26 år gammel og har det som ofte kalles «ren dysleksi». I dag jobber hun som forsker i Sintef og har en mastergrad fra NTNU. — Det å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det er veldig mye hardt arbeid, sier hun.

Dysleksi er et kjent begrep for de aller fleste. Men hva vet du egentlig om dysleksi? I podkasten «Det virker!» møtes forskning og praksis for å gi deg svar på alt du lurer på.
En solskinnshistorie?
Som liten var Kristine nysgjerrig og vitebegjærlig, og hun gledet seg til å begynne på skolen.
— Jeg hadde masse venner, og læring var veldig gøy for meg. Men etter hvert oppdaget både foreldrene mine og lærerne mine at jeg slet med lesingen. De bestemte seg for å sende meg til en optiker for å sjekke synet mitt. Det viste seg at jeg faktisk trengte briller, men selv etter at jeg fikk brillene mine var det fortsatt noe som skurret, sier hun.
I tredjeklasse ble Kristine utredet for dysleksi og fikk til slutt diagnosen da hun var åtte år gammel.
— Heldigvis hadde jeg ekstremt flinke lærere rundt meg som forsto viktigheten av å gi meg den hjelpen jeg trengte, samtidig som de tilrettela på en måte som ikke fikk meg til å føle meg dum. Dette var utrolig viktig for at jeg fortsatt skulle trives på skolen, forteller Kristine.
I dag jobber Kristine som forsker i Sintef, og hun har en mastergrad i energi og miljø fra NTNU.
— Hvis noen hadde fortalt meg da jeg gikk på ungdomsskolen eller videregående at jeg skulle skrive en så stor oppgave, hadde jeg nok bare ledd og ikke tatt det seriøst. Men jeg har jobbet hardt med egen selvtillit og forstått at innhold er min styrke, ikke selve teksten og lesingen. Det trenger jeg fortsatt hjelp til, men så lenge innholdet er på plass, kommer jeg utrolig langt, forteller hun.
Du er ikke dum!
Kristine har jobbet hardt for å komme dit hun er i dag, og hun har en klar oppfordring til andre som strever med å lese og skrive.
— Å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det krever mye hardt arbeid. Men hvis jeg skulle gi et råd til andre som er i samme situasjon der ute, så er det dette: Du er ikke dum. Du sliter med å lese og skrive. Det finnes en vei for deg å lære. En vei som ikke handler om lesing og skriving. Når du finner den veien som fungerer best for deg, tror jeg at du kan nå så langt du bare vil, sier Kristine.
Hva er egentlig dysleksi?
Dysleksi kan enkelt beskrives som problemer med å koble sammen lyder og bokstaver. Det kan enten være vanskelig å finne sammenhengen mellom lyd og bokstav, eller det kan ta lang tid og kreve mye innsats å automatisere denne koblingen. Dette resulterer også ofte i vansker med staving.
Det sier Monica Melby-Lervåg, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og leder i det nasjonale forskningssenteret SpedAims. Melby-Lervåg er en av gjestene i podkastepisoden.
— Mer konkret betyr dette at når de starter på skolen, vil mange slite med å lære seg å lese. Det tar dem mye lengre tid enn andre barn, og de kan ha problemer med de første leseoppgavene. Senere kan dette også påvirke andre ferdigheter, spesielt staving og leseforståelse, legger hun til.
Når det gjelder hvor vanlig dysleksi er, kan tallene variere avhengig av definisjonen og grenseverdiene som brukes. Et ganske vanlig anslag er at omtrent 5 prosent av befolkningen har dysleksi.
Dypdykk i dysleksiens verden
Sammen med Stig Berdal, logoped og seniorrådgiver i Statped, svarer Melby-lervåg på alt vi lurer på om dysleksi:
- Hva er egentlig dysleksi?
- Hvor vanlig er det?
- Er det arvelig?
- Når er det vanlig å oppdage det?
- Hvor tidlig er det mulig å oppdage det?
- Påvirker dysleksi leseforståelse?
- Hvordan foregår en utredning for dysleksi og hvem gjør det?
- Hvorfor er ikke dysleksi i diagnosemanualen?
- Stemmer det at det er en uenighet om det faktisk er noe som heter dysleksi i det hele tatt?
- Hvordan hjelper man barn som strever med lesing og skriving best mulig?
- Hva er gode tiltak for barn med dysleksi?
- Hva har man krav på av tilrettelegging på skolen når man strever med lesing og skriving?
- Hva kan foreldre gjøre på hjemmebane?
- Hvordan går det med de som vokser opp med dysleksi, med tanke på utdanning og jobb?
Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.
Om podkasten Det virker!
I denne podkasten møtes eksperter fra forskning og praksis for å snakke og diskutere rundt spennende problemstillinger innen spesialpedagogikk, alt sett i lys av personlige historier fra virkeligheten.
Podkasten er produsert av SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.
Nøkkelord
Kontakter
Fredrik Solli WandemKommunikasjonsrådgiver ved SpedAims (Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering)
Tel:92821494f.s.wandem@isp.uio.noBilder


SpedAims
SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering er finansiert av Forskningsrådet og er samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger. Vår hovedidé er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge.
Forskningen i senteret er bygget opp rundt fire sentrale spørsmål:
- HVEM trenger spesialundervisning, og NÅR bør de få den?
- HVA skal spesialundervisningen inneholde, og HVORDAN bør den gis?

Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
— Jeg har alltid følt meg annerledes. Autismediagnosen ga meg en forklaring27.3.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Olav Helland (37) elsker å spille brettspill, fordi da vet man hvem sin tur det er. Det står jo i reglene. Men hva er reglene for å snakke sammen? Det er ikke alltid så lett å vite, sier han.
– Elevene trenger mer lærerstøtte7.1.2025 12:34:07 CET | Pressemelding
Norske skoler har jobbet iherdig med tverrfaglige temaer de siste årene, men ny forskning viser at elevene trenger hjelp til å navigere komplekse samfunnsspørsmål.
Gutter presterer stadig bedre i engelsk enn jenter. Kan skjermbruk være en del av forklaringen?9.12.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
De nasjonale prøvene i engelsk viser en gradvis økning i kompetanse til fordel for guttene siden 2014.
— Den følelsen av å sitte hjemme mens alle andre er på skolen, er helt for jævlig4.12.2024 07:30:00 CET | Pressemelding
Alle er enige om at det er viktig å på skolen. Det er viktig for å lykkes i samfunnet og for å utvikle sosiale ferdigheter, språk og læring. Men hva gjør du hvis barnet ditt ikke klarer, orker eller vil gå på skolen? En professor og en fagteamleder i PPT gir deg svar i rykende fersk podkastepisode.
Podkast: Hvorfor går jenter med ADHD «under radaren»?7.11.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Før trodde vi det kun rammet guttebarn, men nå vi at et stort antall jenter og kvinner har ADHD. Allikevel settes diagnosen tre ganger så hyppig hos gutter som hos jenter. Hvorfor er det slik?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom