Bekymret for finansiering av fellesløsningene
En uavhengig rapport viser at fellesløsningene for geografisk informasjon taper verdi hvis ikke finansieringen bedres. – Vi kan doble samfunnets nytte hvis vi får midler til å løse viktige brukerbehov, sier direktør Knut K. Bjørgaas i Kartverkets landdivisjon.
Har du tenkt over hvor mye oftere og mer avansert du og samfunnet rundt deg bruker stedfestet informasjon i dag, sammenligna med for ti år siden?
- I en ustabil geopolitisk situasjon etterspørres mer detaljerte kart og kartdata av Forsvaret og Nato-allierte. Sivile nød- og beredskapsetater etterspør det samme.
- Stilt overfor et klima med hyppigere ekstremvær, trenger kommuner, statsforvalter og statlige etater stadig oftere lett tilgjengelige og oppdaterte kartdata for å beregne flomveier og rasfare.
- I kampen for å bevare viktige naturverdier, er riktig kartgrunnlag nødvendig for å verne sårbare områder og arter mot arealinngrep.
- I privat næringsliv gjør geodata tjenester mer presise og enklere. Verdien som geografiske fellesløsninger tilfører privat sektor, er anslått til 13 milliarder kroner pr. år i en ny rapport.
- I nye bilers navigasjon er kartdata fra Kartverket basis for å finne fram. Og har du ikke bil, har du trolig en mobil med GPS der private karttjenester bruker Kartverkets grunndata.
Dugnad for gode geodata
Norge digitalt-samarbeidet og Kartverket forvalter store mengder stedsinformasjon (geodata) i nasjonale fellesløsninger. Målet er at både offentlige virksomheter og privat næringsliv enklere skal kunne dele og bruke data, slik at Norge blir ledende i bruk av geografisk informasjon:
Har et kraftselskap bygd en ny trase, skal de raskt og enkelt kunne dele informasjon, slik at kraftledningen kommer inn i kart og kartdata og blir synlig for luftambulanse, Forsvaret og andre som flyr i området. På samme måte skal geodata være lett tilgjengelig for en kommune hvis uhellet er ute og innbyggerne rammes av flom, skred eller stormflo.
Datamengden vokser fra år til år, fordi teknologien gir nye kilder til kartlegging og kravet til detaljeringsgrad øker. Flere detaljer trengs for å bane vei for sjølkjørende biler eller for at luftambulansen skal vite hvor kraftmastene står under innflyginga mot sykehuset. Kravet til oppetid og sanntidsdata øker enda raskere, siden stadig flere tjenester trenger stedsdata.
– I 2010 hadde vi 1 milliard oppslag mot fellesløsningene. I 2022 hadde det økt til 16 milliarder. Bare de tre siste årene er Kartverkets lagrede bilde-, høyde- og kartdatamengde nesten fordoblet, forteller direktør Knut K. Bjørgaas i Kartverkets landdivisjon.
Har vært for snille
Den voldsomme veksten gir press på løsninger som har stått på stedet hvil med tanke på investeringer over lang tid. Det gjør at man sliter med oppetid, løse viktige brukerbehov, samt å holde tritt med krav til brukervennlighet i tjenestene og å kunne tilby oppdaterte data til privat og offentlig sektor.
– Hvorfor har denne situasjonen oppstått?
– Partene som samarbeider om geografisk informasjon – Geodatarådet, Norge digitalt og Kartverket – har i flere år påpekt konsekvensen av at budsjettene ikke øker i takt med økt bruk og nye brukerbehov. Vi har ikke vært flinke nok til å vise verdien av fellesløsningene og påpeke realitetene rundt driftssituasjonen, sier Bjørgaas.
Ny rapport viser alvoret
Nå viser en uavhengig rapport fra Menon Economics alvoret i situasjonen. Den rokker ved Nasjonal geodatastrategi fra 2018, der målet er at Norge skal være ledende i bruk av geografisk informasjon innen 2025. Bjørgaas håper at sentrale beslutningstakere skjønner alvoret:
– I en tid med en spent geopolitisk situasjon og med mer ekstremvær, er det avgjørende at kart- og geodata er oppdatert og tilgjengelig. Vi må øke investeringene for å opprettholde drift av løsningene, dekke de viktigste behovene til kommuner, fylker, statlige virksomheter og privat næringsliv, sier Bjørgaas.
Dagens situasjon er ikke bærekraftig
– Geodatasamarbeidene, blant annet Norge digitalt og Geovekst, har bidratt til at vi klarer å holde lysene på i 2024. Det er vi veldig takknemlige for, men det er begrensa hvor langt strikken kan tøyes, sier Bjørgaas og utdyper.
– Pustepausen løser ikke framtidas utfordringer. Hvis vi ikke får en bedre og mer langsiktig finansiering av fellesløsningene, må noen løsninger skrus av eller få redusert tilbud. Vi har heldigvis mange med oss på laget når vi bruker all tilgjengelig tid for å unngå at det skjer!
– Rapporten fra Menon Economics anslår verdien av de geografiske fellesløsningene til 30 milliarder kroner per år for offentlig og privat sektor. Vi kan doble samfunnets nytte hvis vi får midler til å løse de viktigste udekkede brukerbehovene. Investeringene er små i forhold til viktigheten av løsningene og de verdiene som skapes for hele samfunnet, avslutter Bjørgaas i Kartverkets landdivisjon.
Fakta
Fellesløsninger for geodata
- Fellesløsningene omfatter løsninger som forvalter og formidler geodata som posisjon, eiendom, stedsnavn, grenser og administrative inndelinger, flyfoto, høyde- og dybdedata, landsdekkene sjø- og landkart, detaljerte kartdata samt innsynsløsninger og den nasjonale geoportalen Geonorge.no.
- Særlig innen samfunnssikkerhet og beredskap, klima, miljø og naturforvaltning, kommunal- og distriktsforvaltning, samferdsel og næringsutvikling trengs fellesløsninger hvis andre virksomheter skal utøve samfunnsoppdrag og forretningsvirksomhet.
Viktige verdier
- En ny, uavhengig rapport fra Menon Economics anslår verdien av de geografiske fellesløsningene til 30 milliarder kr. i dag, fordelt på 17 milliarder i offentlig forvaltning og 13 milliarder i privat sektor.
- Kartverket mottar i dag en årlig bevilgning på 130 millioner kroner for å finansiere fellesløsningene.
- Hvis ikke dagens løsninger oppdateres for å holde tritt med utviklingen, vil fellesløsningenes verdi falle fordi noen av dem må skrus av eller vil få redusert tilbud til brukerne.
Se mer fakta om fellesløsningene for geografisk informasjon i vedlagte dokumenter.
Nøkkelord
Kontakter
Sissel KanstadPresseansvarlegKommunikasjonsavdelinga i Kartverket
Tel:51 85 88 28Tel:99 51 38 48sissel.kanstad@kartverket.noSynne StorvikAvdelingsdirektørKommunikasjonsavdelinga i Kartverket
Tel:32 11 83 24Tel:48 03 14 75synne.storvik@kartverket.noBilder
Dokumenter
Om oss
Kartverket blei etablert i 1773 og er den eldste tekniske etaten i Noreg som framleis er i drift. Oppgåvene våre har endra seg i takt med digitaliseringa av samfunnet. Vi er ei moderne og innovativ verksemd med blikk for framtida.
Følg pressemeldinger fra Kartverket
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kartverket på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kartverket
Kartverket styrker samarbeidet med DNT22.11.2024 12:43:54 CET | Pressemelding
Kartverket flytter kartløsningen fra sin egen app «Hvor?» til Den Norske Turistforening sin populære turplanlegger UT.
Kartverket gir seg ikkje, gjentar Nyvember-suksessen16.10.2024 15:36:16 CEST | Pressemelding
Språkrådet har kunngjort årsresultata over korleis statlege verksemder handhever språklova. Sjølv om Kartverket ikkje tar statleg og staseleg gull i 2023, er ikkje kampen over for 2024.
Høg vasstand i Drammen og indre Oslofjord 23. august5.9.2024 13:12:36 CEST | Pressemelding
Mange følgde spent med på vasstanden i Drammen fredag 23. august. Nokre hadde ein Elvefestival og eit tivoli å passe på, andre følgde med på båtar og brygger. Om femti år kan denne vasstanden vere ei årleg hending.
Sjømåler på Svalbard i sommer16.7.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Det er fortsatt store områder på Svalbard med dårlige dybdedata og «hvite områder» som ikke er kartlagt i det hele tatt. Kartverket prioriterer å bruke hele sommersesongen til å sjømåle på Svalbard – fra midten av juni til slutten av september.
Havet stiger – kommunene må forberede seg1.7.2024 15:48:34 CEST | Pressemelding
Nye kartlag og data for havnivåendringer, og ny veileder fra DSB, gir kommunene grunnlag for hvordan de skal tilpasse seg et stigende havnivå og høye vannstander.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom