Seks av ti bileiere sliter med dette

Et klart flertall av bilistene synes det er vanskelig å avgjøre når det er behov for å bytte ut gamle dekk, og orientere seg i utbudet av typer, kvaliteter og spesifikasjoner, viser en måling utført av YouGov for Autobransjens leverandørforening (ABL).

57 prosent svarer at de ikke synes det er lett å skaffe seg et godt beslutningsgrunnlag. Fire av ti oppgir at de overlater vurderingene til fagfolk. Bare 29 prosent mener de har tilstrekkelig kunnskap selv. De øvrige krysser av for vet ikke eller at de ikke har tenkt over det.

– Det finnes mange typer og betegnelser på dekkmarkedet, så det er ikke rart at folk er usikre. Da er det lurt å gå til fagfolk man stoler på, sier Arild Hansen, daglig leder i ABL.

Må passe nordiske forhold

Det grunnleggende er at norske biler trenger vinterdekk om vinteren og sommerdekk om sommeren, og at helårsdekk ikke er egnet til bruk her i landet, mener Hansen.

– Dekkene bør være produsert for nordiske forhold, som kan bety helt andre egenskaper enn hva som passer i det sentrale Europa. Både gummiblanding, mønster, rullemotstand og energieffektivitet er viktige kriterier, og ikke alltid lett å vurdere.

Mønsterdybden er lovbestemt til minimum 1,6 millimeter for sommerdekk og 3 millimeter for vinterdekk. Det anbefales å skifte ut dekkene før de blir så nedslitt, ikke minst for at de skal ha tilstrekkelige egenskaper på vått føre. Ved lite kjøring kan dekkene eldes før de slites ut.

– Det er vanlig å regne ti år som maksimal levetid for dekk. Samtidig kan de selges som nye opptil fem år etter produksjonsdato. Varigheten påvirkes av kjørestil, korrekt lufttrykk og riktig lagring, som betyr mørke, tørre og kjølige omgivelser. Mange bransjefolk regner seks år som maksimal brukstid, sier Hansen.

Dokumentert kompetanse

I tillegg til kvaliteten på dekkene er det viktig med fagmessig montering hos tilbydere som har godt utstyr for dette, ifølge Oddmund Søvik, produktsjef for dekkservice hos Rodin & Co.

Selskapet leverer blant annet maskiner for omlegging, sentrering og balansering, og materiell som behøves i profesjonelt arbeid med dekk og hjul.

– Seriøse aktører har nå stort sett bra utstyr, og kunnskap som dokumenteres gjennom kursbevis og godkjent søknad som dekkmonteringsverksted. Når dette er på plass, kan forbrukerne i stor grad føle seg trygge, sier Søvik.

Han er selv instruktør på kurs for dekkmontører i regi av Autobransjens leverandørforening. Kursene går over tre dager, og gir nødvendig opplæring for å søke Statens vegvesen om særskilt arbeidstillatelse for arbeid med hjul i henhold til verkstedforskriften.

Opp mot 100 dekkmontører gjennomfører og består disse kursene årlig.

Kvinner og unge mest usikre

Den nye undersøkelsen fra ABL avdekker betydelig variasjon i bileiernes vurdering av egne dekk-kunnskaper, med store utslag både for kjønn og alder.

– Mer enn dobbelt så mange menn som kvinner mener de har tilstrekkelige kunnskaper selv, sier Arild Hansen.

Tiltroen til egne vurderinger er dessuten markant høyere blant bileiere over 50 år enn for yngre aldersgrupper, og lavest i gruppen 18 til 29 år.