Pensjonsforliket: - Ikke godt nok for dem med de laveste pensjonene
- Pensjonsforliket gjør pensjonssystemet litt bedre, men det er fortsatt best for dem med høy inntekt, som er friske og kan jobbe lenge, mener Pensjonistforbundet. Minstepensjon under utbetaling skal fortsatt underreguleres, og forliket inneholder ingen gode ordninger for etterlatte.
- Vi mener forliket totalt overser dagens minstepensjonisters behov. Derfor vil også fremtidige minstepensjonister komme dårlig ut. Det er, og må fortsatt være, mulig for Stortinget å øke minsteytelsene når det er behov for det. Enslige minstepensjonister lever i dag under fattigdomsgrensen, og fikk ingenting ekstra i statsbudsjettet for 2024. Derfor forventer vi en vesentlig økning allerede i revidert budsjett i år, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.
Ønsket et bredere forlik
Pensjonistforbundet hadde ønsket seg et bredere forlik, der også Rødt og Fremskrittspartiets synspunkter var tatt hensyn til. Det ville gitt forliket høyere legitimitet og ivaretatt de med de laveste pensjonene på en bedre måte. I stedet valgte flertallet å følge pensjonsutvalgets innstilling. Det innebærer at minstepensjonen for fremtidige pensjonister skal følge lønnsveksten under opptjening, men underreguleres under utbetaling, ved å økes med et snitt av lønns- og prisvekst.
- Pensjonistforbundet ønsker at minsteytelsene i pensjonssystemet skal oppreguleres i takt med lønnsveksten, både under opptjening og under utbetaling, samt at det skal være mulig for Stortinget å øke nivåene ved behov. Dette er særlig viktig for kvinner, som har lavere opptjening og derfor lavere pensjoner enn menn, understreker Davidsen.
Pensjonistforbundet er imidlertid tilfreds med at det er funnet plass til en såkalt sliterordning i folketrygden, samt at uføre skjermes noe mer for levealdersjusteringen.
67-årsgrensen bør beholdes
Pensjonistforbundet mener at 67-årsgrensen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon i folketrygden bør beholdes. Når det nå legges opp til å øke de øvre aldersgrensene i arbeidslivet, må også sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger tilpasses den nye situasjonen. Allerede i dag er det lov til å jobbe til man er 70 eller 72 år, men retten til sykepenger er likevel begrenset etter 67 år og fraværende etter 70 år, og retten til dagpenger opphører ved 67 år.
Etterlattepensjon
Pensjonsforliket omfatter ingen gode ordninger for etterlatte. NAVs etterlattepensjon (gjenlevendetillegg) er tidligere vedtatt å fases ut, slik at ingen født etter 1963 har rett til den. For alle født i 1944 og senere, blir etterlattepensjonen fra og med i år ikke oppregulert, men stå stille på samme nivå som nå, livet ut. Det er om lag 120 000 personer som mottar etterlattepensjon og 95 prosent av disse er kvinner.
- Ved kun å knytte pensjon til individuelle rettigheter, overser man at pensjonsnivået i et parforhold kan være svært forskjellig. Mange kvinner har liten opptjening, og blir satt i en vanskelig situasjon når ektefellen faller fra. Å gjeninnføre en etterlatteordning i folketrygden, er nødvendig for å gi disse økonomisk trygghet og en verdig alderdom, sier Jan Davidsen.
Kontakter
Bjørg Karin B. ButtedahlKommunikasjonssjef
Kommunikasjon
Jan DavidsenForbundsleder
Politisk leder av forbundet
Bilder
For likeverd, initiativ og trygghet
Pensjonistforbundet er landets største organisasjon for pensjonister og har 255 000 medlemmer. Pensjonistforbundet har fylkesforeninger i alle fylker og om lag 700 lokallag og -foreninger spredt over hele Norge. Vi er partipolitisk nøytrale og jobber med å påvirke myndighetene til å skape et mer aldersvennlig samfunn. Noen av kampsakene våre er å få tilbake forhandlingsretten på alderspensjon, å heve minstepensjonen for enslige, å fjerne underreguleringen av pensjon og økt kvalitet og verdighet i eldreomsorgen.
Følg pressemeldinger fra Pensjonistforbundet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Pensjonistforbundet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Pensjonistforbundet
Her er kravene i årets trygdeoppgjør16.5.2024 13:27:23 CEST | Pressemelding
Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO leverte i dag felles krav til regjeringen i årets trygdeoppgjør. - Vi krever økt kjøpekraft med en sosial profil, sa leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet til statsråd Tonje Brenna.
- Savner konkrete tiltak for landets eldre14.5.2024 14:52:16 CEST | Pressemelding
Pensjonistforbundet er tilfreds med at regjeringen gir mer penger til kommunene og sykehusene i revidert nasjonalbudsjett, men savner konkrete tiltak rettet mot landets eldre. – Vi synes det er synd at regjeringen ikke bruker litt mer oljepenger til rettferdige fordelingstiltak, sier forbundsleder Jan Davidsen.
Høring om Pasientreiser: - Pasientens beste må være det viktigste5.4.2024 13:48:06 CEST | Pressemelding
Pensjonistforbundet mener at Pasientreiser har mange utfordringer: lang saksbehandlingstid, tungvinte løsninger for å få refundert utgifter og problemer med å få dekket faktiske kostnader. Den største er likevel at pasienter ikke kommer til og fra helsetjenestene på raskest og best mulig måte. Nå forventer vi at regelverket blir endret.
Viktig med akuttmedisinske tjenester over hele landet26.2.2024 11:23:48 CET | Pressemelding
Det er i dag store geografiske forskjeller i Norge, og utfordringer med akuttmedisinske tjenester i utkantstrøk. Dersom eldre skal kunne bo hjemme lengre, trenger vi flere fastleger og gode akuttmedisinske tjenester over hele landet, understreker Pensjonistforbundet.
51 milliarder kroner i verditap på fripoliser22.1.2024 15:50:24 CET | Pressemelding
De siste fem årene er enorme pensjonsbeløp tapt i fripoliser, viser ny rapport fra Pensjonistforbundet. For fripoliser i livselskap er det snakk om 51 milliarder kroner i tapt kjøpekraft fra 2019 til og med 2023.- Tallene er sjokkerende, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom