Hvorfor en nasjonal likestillingsstrategi er viktig for forskningssektoren

Av: Kristin Aukland, Kifinfo

– Mye er selvsagt ulikt i akademia og resten av arbeidslivet, men en del av utfordringene i forskningssektoren ligner også på resten av arbeidslivet, sier Mari Teigen, leder av CORE – Senter for likestilling.

– Likestilling i denne sektoren handler om alt fra karriere til arbeidsmiljø for forskerne, men selvsagt også for studenter.

Teigen kommenterer forventningene til regjeringens nasjonale likestillingsstrategi. På kvinnedagen 8. mars i fjor kom nyheten om en likestillingsstrategi med lansering 8. mars 2024, i en pressemelding fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Nå opplyser departementet i en e-post at strategien er utsatt til nærmere sommeren.

Selv om det er høye forventninger til strategien, er det foreløpig ingen lekkasjer fra regjeringen. De som er opptatt av en likestilt forskningssektor, er engasjert i hvilken plass den vil få i strategien.

– Hvilke sektorer regner du med inngår i likestillingsstrategien?

– Alle de sentrale sektorene selvsagt. Dersom strategien er sektorspesifikk bør selvsagt høyere utdanning og forskning med, sier Teigen.

Hvem som forsker og underviser

Det er store utfordringer med kjønnsbalanse i deler av forskningssektoren, samtidig som det er en sektor hvor det har funnet sted betydelige endringer på en del områder, understreker Teigen.

– Man kan tenke seg at for jurister, som teller på knappene for om de skal jobbe i et advokatfirma eller i akademia, kan kanskje akademia framstå som et mer familievennlig sted å jobbe. Mens for andre kan det være helt motsatt.

Rollemodeller har også betydning – hvem studentene ser som forelesere og professorer i ulike fag, mener Teigen.

Kif-komiteen er også opptatt av hvem som utvikler og formidler kunnskap og hvem som får roller i offentlige råd og utvalg. I innspillet til likestillingsstrategien skriver komiteen til Kultur- og likestillingsdepartementet 30. januar:

«Her er det viktig å ha nok kandidater av ulikt kjønn og bakgrunn å velge blant slik at den kunnskapen og innsikten som produseres kommer fra mennesker med ulik bakgrunn i det norske samfunnet.»

Forskningssektoren er både et arbeidssted for mange mennesker og et studiested for mange studenter, noe som viser at akademiske arbeidsplasser berører hverdagen til unge mennesker, skriver Kif-komiteen videre.

Store forventninger til både kjønn og mangfold

Teigen ser fram til likestillingsstrategien.

– Dette er en regjering som har framstått som ambisiøs på likestillingsfeltet, så det blir spennende å se hva de kommer fram til og om de fronter noen bestemte initiativer.

I noen grad har universitets- og høgskolesektoren (UH) vært ganske langt framme når det gjelder aktivitets- og redegjørelsesplikten, mener hun.

– Det å styrke denne plikten har vært veldig viktig. Lenge har likestillingsintegreringen vært en del av likestillingspolitikken som ikke har fungert, men her kan det være endringer på gang.

Teigen mener at også kravene til handlingsplaner for likestilling har hjulpet.

– Jeg håper på en likestillingsstrategi som er opptatt av både kjønn og mangfold, sier Teigen.

Kif-komiteen legger også vekt på interseksjonalitet i sitt innspill til strategien – hvordan kunnskap om for eksempel kjønn, etnisk og sosial bakgrunn kan samvirke og påvirke studenter og forskere i karriereløpet.

Les hele saken hos Kifinfo