Nye gener gir friskere fjellrev på Hardangervidda
Fem fjellrever med gener fra andre delbestander er satt ut på Hardangervidda. Målet er at fjellreven skal bli friskere og bestanden mer levedyktig.
Siden avlsprogrammet for fjellrev ble startet i 2005 er totalt 469 fjellrever satt ut i den norske fjellheimen. Den gangen var det så få som 40-60 voksne fjellrever igjen i hele Fennoskandia (Norge, Sverige og Finland), og i områder som Snøhetta, Finse og Hardangervidda var arten utryddet.
Nå teller den norsk-svensk-finske bestanden over 550 voksne individer, men fortsatt trenger den hjelp til å klare seg. Selv om antall rever er mangedoblet siden tiltakene for å redde fjellreven ble startet opp, sliter arten med at de genetiske båndene er tette mellom revene i flere av de enkelte delbestandene. For eksempel stammer hele bestanden i Snøhetta fra bare 7-8 avlspar.
Tar vare på den genetiske helsa
– For å ta bedre vare på helsa til fjellreven, har vi nå satt ut fjellrev på Hardangervidda som ikke er i nær slekt med de som allerede lever i dette området. Avlsprogrammet har lykkes med å reetablere fjellreven flere steder, men å forvalte den genetiske helsa på en god måte er like viktig som å styrke bestanden i antall, sier seniorforsker og leder for avlsprogrammet Craig Jackson i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Tanken bak avlsprogrammet, og avlsstasjonen for fjellrev på Sæterfjellet i Oppdal, er å styrke delbestandene av fjellrev rundt om i Norge. Etter hvert som fjellreven etablerer seg på flere steder, vil den geografiske avstanden mellom delbestandene minke. Det vil gjøre det lettere for rev å vandre mellom delbestandene og utveksle gener.
For få rever fører genene videre
Nye beregninger av effektiv bestandsstørrelse viser at fjellreven foreløpig ikke greier den jobben uten hjelp. Mange av delbestandene, blant dem Hardangervidda, har svært lav effektiv bestandsstørrelse. Det vil si hvor mange av fjellrevene som bidrar til å føre genene sine videre.
– Effektiv bestandsstørrelse gir et langt bedre uttrykk for bestandens robusthet og genetiske tilstand enn bare å estimerebestanden basert på fangst-gjenfangst av kjente individer. Det kan også fungere som et varsko med tanke på sårbarhet for innavl, forklarer genetiker og seniorforsker Øystein Flagstad i NINA.
Enkelt forklart henter forskerne informasjon fra fjellrevskit og ser på den genetiske sammensetningen, istedenfor kun å telle antall individer. Hvis den effektive bestandsstørrelsen er lav, er det fare for tap av genetisk variasjon. Det øker innavlen, som igjen kan føre til at størrelsen på valpekullene går ned.
Reduserer risiko for innavl
– Når vi tilfører «friske gener», økes den genetiske variasjonen og risikoen for innavl reduseres. På sikt vil det ha positiv effekt, sier Flagstad.
Siden forskerne har oversikt over genmaterialet, vet de at de fem revene som ble satt ut på Hardangervidda nå ikke er i nær slekt med rever som er satt ut i området tidligere. Et annet argument for å velge Hardangervidda som revenes nye hjemsted er at den effektive bestandsstørrelsen er relativt lav her, selv om det faktisk er en av Norges største delbestander. I tillegg er det et område-hvor det forventes mye smågnagere i 2024, og disse står øverst på fjellrevens meny.
Kontakter
Craig R. JacksonForskerNINA terrestrisk økologi
Tel:+47 467 89 030craig.jackson@nina.noBilder
Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Med småkreps i verktøykassa kan vi avsløre vannkvaliteten13.5.2024 14:28:16 CEST | Pressemelding
Nytt verktøy bruker dyreplankton til å fortelle om mengden næringsstoffer i vannet.
Milde vintre er dårlig nytt for insektene2.5.2024 08:57:51 CEST | Pressemelding
Mengden av insekter har gått ned i Norge de siste fire årene. Været ser ut til å påvirke insektene, som foretrekker kalde og snørike vintre.
72-78 ulver påvist i Norge4.4.2024 12:00:53 CEST | Pressemelding
Med kun én uke igjen av vinterens registreringssesong på ulv var det påvist 72-78 ulver i landet, hvorav 41-45 helnorske ulver. Det var dokumentert sju ulvekull, mens det gjenstår å avklare status i det helnorske Mangenreviret, melder Rovdata.
Stabil bjørnebestand i Norge3.4.2024 16:26:10 CEST | Pressemelding
I 2023 ble det påvist 178 bjørner i Norge, som er tre flere enn året før. Antall bjørnekull er estimert til 9,6 kull, som er på samme nivå som i 2022. Bestanden er fortsatt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige kull, som Stortinget har bestemt.
Vil du samle jervebæsj i påska?25.3.2024 13:15:03 CET | Pressemelding
Hvis du ser jervespor og finner jervebæsj i påska, så plukk gjerne med en liten bit av bæsjen med en ren plastpose og lever prøven til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt, oppfordrer Rovdata.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom