Med småkreps i verktøykassa kan vi avsløre vannkvaliteten
Nytt verktøy bruker dyreplankton til å fortelle om mengden næringsstoffer i vannet.
![Prøvetaking av dyreplankton med håv nær land. Foto: Thomas C. Jensen, NINA.](/data/images/public/17847890/18096660/167d758b-7a33-4d6a-a0e7-f1efbb1cfc31-w_720.jpg)
Dyreplankton, eller småkreps som vi gjerne kaller dem, er følsomme for ulike typer påvirkninger av miljøet, og samtidig kjenner vi nokså godt til hva som skal til for at de trives. Det gjør dem til ypperlige indikatorer for vannkvalitet, som ferskvannsøkologene også kaller økologisk tilstand.
- Vi kan gå ut og ta en vannprøve og måle surhetsgraden og mengden næringsstoffer i vannet her og nå. Men vi kan ikke være sikker på at vannkvaliteten var den samme dagen før. Hvis vi derimot finner en dyreplanktonart som har spesielle krav til vannkvalitet, så vet mye om vannforholdene i tiden forut før vi tok prøven, forklarer Thomas Jensen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Sammen med kolleger som i en årrekke har jobbet med overvåking av vassdrag, har han nå utviklet et nytt tilskudd til verktøykassa for vurdering av vannkvalitet basert på nettopp småkreps. Datagrunnlaget for indeksen omfatter bl.a. data fra Miljødirektoratets overvåkingsprogram, ØKOFERSK, samt en rekke andre undersøkelser. Småkrepsindeksen er utviklet med økonomisk støtte fra Miljødirektoratet og NINA.
Noen arter trives i næringsfattige forhold, og er følsomme for tilførsel av næringsstoffer (eutrofiering). Andre arter trives i næringsrikt vann, og tåler bedre økt tilføring av næringsstoffer. Indeksen forskerne har laget er basert på sammensetningen av arter som er følsomme og tolerante for næringsstoffet fosfor, som er regnet som det viktigste næringsstoffet i ferskvann.
-Verktøyet kan brukes av alle som driver med overvåking av vassdrag til å si noe om hvor påvirket innsjøer og små dammer er av avrenning av næringsstoffer fra landbruk, skogbruk, tettbygde strøk, anleggsvirksomhet, vei og så videre, sier Jensen.
Gir oss mer kunnskap om tilstanden i vannkanten
Mengden av næringsstoffer er en av flere ting vi vurderer for å kunne si noe om den økologiske tilstanden i vann. Økologisk tilstand forteller om hvordan det står til med naturen, og ett av målene i vannforskriften (EUs vanndirektiv) er at vannet i elver og innsjøer skal ha god økologisk tilstand.
Småkreps har lenge blitt brukt for å vurdere graden av forsuring av innsjøer i Norge, men i noen andre land har småkreps også blitt brukt for å vurdere om vannet er rikt eller fattig på næringsstoffer. I Norge er det for vurdering av innhold av næringsstoffer i hovedsak brukt artsgrupper, som f.eks. planteplankton, som sier mest om hvor næringsrikt vannet ute i innsjøens åpne vannmasser er. Småkrepsarter, der størsteparten lever i strandsonen, er derfor et godt supplement for å si mer om påvirkningen nært land.
-Den nye indeksen er en videreutvikling fra å bruke dyreplankton til å vurdere forsuring, som gjør at vi kan utnytte kompetansen på dyreplankton enda bedre, sier Jensen.
I tillegg til å være følsomme for ulike påvirkninger, er småkrepsene også vidt utbredt og kan samles inn med enkelt utstyr til en lav kostnad, og derfor et velegnet verktøy for vurdering av vannkvalitet.
Synliggjør konsekvenser av utbygging
I vår har arealendringer stått på agendaen som aldri tidligere, og mange har stilt spørsmål ved mangelen på oversikt over både omfang og konsekvenser. Hva skjer med den økologiske tilstanden i vannet som en følge av økt erosjon og avrenning når vi fortetter i sentrale strøk, bygger nye veier, hugger et skogområde eller bygger ut nettverk av vindmølleparker med tilhørende nettverk av grusveier?
-Ved å ta en prøve av dyreplankton i innsjøer eller dammer kan vi også se hvilke konsekvenser utbyggingsprosjekter og annen menneskelig aktivitet har for økologisk tilstand og dermed koble arealbruk til vannkvalitet, påpeker Jensen.
Faktaboks: Småkreps
Dyreplankton kalles gjerne også småkreps, eller små krepsdyr. De omfatter vannlopper (ca 80 arter) og hoppekreps (ca 50 arter). De lever i strandsonen, og en mindre del av småkrepsene lever i de frie vannmassene. Småkrepsene lever i stor grad av planteplankton og bakterier, og er samtidig viktig fiskemat.
Nøkkelord
Kontakter
Thomas Corell JensenNINA
Tel:+47 988 26 587thomas.jensen@nina.noBilder
![Gelékreps (Holopedium gibberum) i prøveglass. Foto: Knut Andreas E. Bækkelie, NINA.](/data/images/public/17847890/18096660/41d99e55-cf81-4ae0-96e0-c426af52c96d-w_240.png)
![Gelékreps (Holopedium gibberum), tegnet av den norske zoologen G. O. Sars, opprinnelige tegninger. Gelékreps er regnet som følsom for tilførsel av næringsstoffer.](/data/images/public/17847890/18096660/af6eec5e-2045-4362-8d7e-41712c4cbc68-w_240.jpg)
Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Seks av sju fjellrevpar fikk valper18.7.2024 10:52:30 CEST | Pressemelding
Livet leker i avlsstasjonen for fjellrev på Sæterfjellet i sommer. Etter to magre år fikk seks av sju par totalt 34 valper, og to av de nybakte foreldrene har en spesiell historie.
Forskere foreslår tiltak for laksen i Lærdalselva12.7.2024 08:05:00 CEST | Pressemelding
Hva skal til for å rekruttere nok gytelaks til Lærdalselva igjen? I en fersk rapport foreslår en bredt sammensatt gruppe av forskere en rekke tiltak.
Forskere kartlegger verdens sopp med luftprøver11.7.2024 14:32:37 CEST | Pressemelding
Rask og kostnadseffektiv kartlegging av naturmangfold har vært usynlig, men rett foran nesa vår hele tiden.
Her er årets første fjellrevkull11.7.2024 10:18:13 CEST | Pressemelding
Årets første kull med fjellrevvalper er registrert på Saltfjellet. Du kan følge registreringen av valpekull rundt i landet fortløpende på NINA sine nettsider.
Kan droner effektivisere reintellingen?10.7.2024 12:33:31 CEST | Pressemelding
Bilder tatt av droner og analysert ved hjelp av kunstig intelligens kan gjøre fremtidens telling av rein både billigere og mer effektiv.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom