Vil du samle jervebæsj i påska?
Hvis du ser jervespor og finner jervebæsj i påska, så plukk gjerne med en liten bit av bæsjen med en ren plastpose og lever prøven til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt, oppfordrer Rovdata.

Rovdata håper turfolket i påska vil bidra i DNA-overvåkingen av jerv i Norge ved å levere inn skit og hår fra jerv til det lokale naturoppsynet.
– Vi analyserer innsamlede skit- og hårprøver for DNA, og resultatene brukes til å registrere og overvåke arten i Norge, uten at vi trenger å være i kontakt med dyrene, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Ha plastpose i sekken
Mange bruker påskehøytiden på tur i skog og fjell, og det øker sjansen for å finne spennende spor fra de store rovdyrene. Da ønsker Rovdata og Statens naturoppsyn gjerne å høre fra deg.
Det gjennomføres en årlig innsamling av biologiske prøver fra jerv i hele landet fra 1. januar til 1. juni. SNO samler inn prøver som del av sitt oppdrag, og publikum har også anledning til å bidra i overvåkingen.
Ved å ha en ren plastpose klar i lommen eller sekken, er du klar til å bidra i rovdyrovervåkingen.
– Vi bruker DNA-analyser for å identifisere hvilket individ prøven stammer fra. Resultater fra DNA-analysene publiseres fortløpende i publikumsløsningen Rovbase (www.rovbase.no). Etter at overvåkingssesongen er over anvendes analyseresultatene til å beregne hvor mange jerver det er i landet (lenke til rapporter), forklarer Kindberg.
Ikke ta på skiten
Han presiserer at vi kun ønsker skitprøver som oppdages ved siden av et jervespor. Dette øker sannsynligheten for at bæsjen stammer fra en jerv.
– Når du skal plukke opp en bit av jervebæsjen, så er det viktig at du ikke tar direkte på skiten. Putt hånden ned i posten, plukk opp en bit av skiten og vreng posen rundt prøven, som du ville gjort med en hundeskit. Knyt igjen. Husk kun én skitprøve per pose, forklarer Kindberg.
Prøven skal deretter oppbevares nedfryst fram mot overlevering til SNO, men hold den adskilt fra matvarer i fryseboksen.
Hårprøver kan også oppbevares i en pose under turen, men bør legges over i en tørr konvolutt når du kommer hjem. Det er svært viktig å huske på at hårprøver ikke skal fryses ned, for da ødelegges DNAet.
Prøven skal leveres til SNO
Alle prøver skal leveres til lokale rovviltkontakter i SNO (lenke). Ta kontakt med SNO lokalt for å avtale overlevering. SNO vil vurdere de innsamlede prøvene, og registrerer aktuelle prøver i Rovbase før prøvematerialet sendes videre til Rovdata.
Før overlevering til SNO er det viktig at du merker prøvene med navn og adresse på prøvefinner, samt informasjon om funnsted, funndato, kommune og kartreferanse. Denne informasjon kan også ettersendes til SNO per telefon eller e-post.
Meld fra om rovdyrobservasjoner
Innsamling av skit og meldinger fra publikum om observasjoner er en viktig del av overvåkingen av de store rovdyrene i Skandinavia. På denne siden (lenke) har vi samlet mye viktig informasjon om hvordan publikum kan bidra i overvåkingen av de store rovdyrene i Norge.
Du kan hele året dele observasjoner av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, eller spor og andre sportegn etter disse artene, i det skandinaviske rapportsystemet Skandobs (lenke) på internett eller app.
Lær mer om rovdyrenes spor og studer sporbilder for hver art på våre nettsider: Brunbjørn (lenke), Gaupe (lenke), Jerv (lenke) og Ulv (lenke).
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede prøver (ekskrementer, hår, sekret, urin og vev) fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO utfører også innsamling av prøver i felt, og mottar og oversender prøver som har blitt samlet inn av andre.
- Prøvene som er samlet inn i Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- Analysesvarene fra laboratoriet blir sammenstilt og rapportert i en rapport fra Rovdata.
Kontaktpersoner:
- Jonas Kindberg, leder i Rovdata, tlf. 404 51 540, E-post: jonas.kindberg@rovdata.no
- Jan Paul Bolstad, seksjonsleder i SNO, tlf. 950 60 608, E-post: jan.paul.bolstad@miljodir.no
Kontakter
Jonas KindbergLederRovdata
Tel:+47 404 51 540jonas.kindberg@rovdata.noBilder

Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Hva kan smågrisene fortelle om villsvinene?25.4.2025 09:59:58 CEST | Pressemelding
En rask titt på et ungekull bidrar til å gi forskerne viktige data for å beregne hvordan bestanden av villsvin utvikler seg i Norge.
Traner skaper trøbbel for bøndene25.4.2025 06:37:00 CEST | Pressemelding
En flokk på hundrevis av traner kan raskt tømme en kornåker, hvis de får beite fritt. En ny studie gir viktig innsikt i tranenes arealbruk, økonomiske konsekvenser for jordbruket og effekten av bortjaging som forvaltningstiltak.
Fjellrev beskyttes mot dødelige sykdommer22.4.2025 10:47:27 CEST | Pressemelding
Vaksine skal beskytte fjellrevene i avlsstasjonen på Sæterfjellet mot fire sykdommer som kan føre til alvorlig sykdom og død for den sterkt truete arten.
Villaksens gener bør fryses for framtida14.4.2025 07:40:00 CEST | Pressemelding
Genbanker blir viktigere enn noen gang for å bevare mangfoldet i villaksens gener. Å fryse ned melke er den mest effektive metoden, slår ekspertgruppe fast.
Mer hogst truer naturmangfoldet - også om det skjer med lukket hogst11.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Redusert omfang av flatehogst kan være bra for naturmangfoldet, men alternativene kan også føre til at naturskog som ellers hadde fått stå urørt vil hogges, viser ny rapport.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom