Fungerer ferskfiskordningen?

Ferskfiskordningen innebærer at fartøy som lander fangst fersk utenfor hovedsesongen får et kvotetillegg på torsk. Formålet med ordningen er å strekke fisket utover året og bidra til at det landes mest mulig fersk fisk utenom hovedsesongen på vinteren – også andre arter enn torsk. Slik bidrar den til aktivitet i landindustrien også gjennom sommer og høst.

I 2024 er det satt av 8832 tonn torsk til ordningen som åpnes for fiske fra 1. juli. Ordningen er ett av få virkemiddel som er rettet mot å skaffe den landbaserte fiskeindustrien jevnere tilgang på råstoff, for å understøtte helårlige arbeidsplasser.

Ferskfiskordningen har «satt seg»

Men fungerer ordningen etter hensikten? Det er det forskerne John R. Isaksen og Bent Dreyer på avdeling Næringsøkonomi i Nofima har fått i oppdrag å evaluere. Ordningen ble sist evaluert for seks år siden - også da av Nofimas forskere på næringsøkonomi..

• Vi har gjennomgått ulike sider ved ferskfiskordningen som bidrar til å belyse nytte og kostnader, og effekt i et bærekraftperspektiv. Konklusjonen er at ordningen fungerer, men at det er rom for forbedringer. I perioden som ferskfiskordningen har virket, har noe større andeler av den ferske torsken fra kystflåten blitt landet på høsten. Det har også sammenheng med innretningen av ordningen, der oppstarten de siste årene er satt til andre halvår, sier John R. Isaksen.

Han er en av forfatterne bak rapporten «Ferskfiskordningen – en ny evaluering».

«I skrivende stund har ordningen virket i mer enn 10 år og er blitt en sentral del av kystflåtens reguleringer for torsk. Det tyder på at ordningen har "satt seg", selv om det fremdeles er noe uenighet i deler av næringen om både ordningens berettigelse og oppstartstidspunkt», heter det i rapporten.

Fire dimensjoner bærekraft

Bærekraft er et komplisert og sammensatt begrep. I evalueringen er det utviklet en modell for å vurdere effekten av offentlige reguleringer langs de fire hoveddimensjonene av bærekraft.

• Når det gjelder økonomisk bærekraft, konkluderes det med at ferskfiskordningen har varierende effekter for flåten, men gir positiv effekt for foredlingsledd og samfunn.
• Effekten på miljømessig bærekraft varierer også, avhengig av tilpasningen i flåteleddet: Energiforbruket blir noe større med fiske utenfor hovedsesongen. Samtidig vris redskapsbruken mot noe mer energieffektive redskap som også gir bedre råstoffkvalitet, gjennom større bruk av line heller enn garn utenom sesongen.
• Effekten på sosial bærekraft er positiv ved at råstoffet, også fra andre arter enn torsk, bidrar til mer bearbeiding, økt sysselsetting og helårlige arbeidsplasser i landindustrien.
• Mer av fangsten bearbeides på land, det blir mindre stillstand og permitteringer i landindustrien, skatteinntektene øker og selv om de positive ringvirkningene av fiskeriene reduseres i «sesongsområdene», antar forskerne at de øker i Finnmark, der fangst som belaster ordningen i hovedsak finner sted og landes.
• Den institusjonelle bærekraften er en del av den sosiale bærekraften som er viktig for evaluering av offentlige virkemidler. Den retter oppmerksomheten mot i hvor stor grad virkemidlet har legitimitet hos samfunn og aktører som den er ment å påvirke. Ordningen er tilgjengelig for alle og bidrar til at kvoter av andre arter fiskes i de flåtegruppene som har fått dem tildelt. De administrative kostnadene ved ordningen er vurdert å være lave. Evalueringen konkluderer derfor med at ordningen har høy institusjonell bærekraft.

Kysttorsken

Problematikken rundt den truede bestanden av kysttorsk, var også en del av mandatet for evaluering av ferskfiskordningen. Forskerne slår fast at problemstillingen er av en slik art at det må flere fagdisipliner til enn næringsøkonomiske for å kunne beskrive denne utfordringen uttømmende. Enkelte relevante sider ved ferskfiskordningen, og hvordan denne kan tenkes å ha betydning for kysttorsk og kysttorskevern, er imidlertid belyst i rapporten.

• Dilemmaet som fiskeridirektøren trakk frem i Reguleringsmøtet høsten 2022 er lett å si seg enig i: Det er vanskelig å oppnå et strengt kysttorskevern samtidig som man ønsker torskeleveranser også utenfor sesongen. Det er en avveining som må finne sin løsning politisk, slår John R. Isaksen fast.

Han mener imidlertid at det taler til ferskfiskordningens fordel at fisket på ordningen i hovedsak finner sted i Øst-Finnmark, der innblandingen av kysttorsk er mindre enn det man finner langs andre deler enn kysten.

Mange variabler

I den fyldige rapporten slår forskerne fast at innretningen av ferskfiskordningen har mange sider som kan justeres for å forbedre dens effekt og tilpasses de rådende forhold.

• Alt fra størrelse på avsetning og bonusprosent, til når og hvem som kan fiske på den. Av andre justeringer som kan bidra til økte landinger av fersk fisk, peker vi i første rekke på at ordningen kan utvides også til de deler av havfiskeflåten som fisker torsk. Det krever imidlertid en annen innretning enn den som er for konvensjonell kystflåte, sier John R. Isaksen.