Utbygging av solkraft kan få store konsekvenser for landbruket
Storstilt utbygging av solkraft på landbruksarealer kan gi en utvikling som ikke er i tråd med landbrukspolitiske mål om økt matproduksjon og selvforsyning. Det har også potensielt svært negative konsekvenser for skogbruket og våre klimaforpliktelser.
Landbruksdirektoratet har utredet hvilke konsekvenser utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg kan få for jord- og skogbruksarealer i rapporten "Bakkemonterte solkraftanlegg - konsekvenser av utbygging på jord- og skogbruksarealer".
Fotavtrykket og påvirkningen av et solkraftanlegg er nært knyttet til arealbeslaget. Hvor mye solkraft som skal bygges ut, og på hvilke arealer det skal bygges, vil derfor være avgjørende. Estimater for kraftutbygging spriker mellom 0,6 og 4 TWh innen 2030, og dette utgjør arealbeslag på et sted mellom 5 000 og 120 000 dekar.
Kan føre til økt avskoging og klimagassutslipp
For skogbrukets del vil oppføring av bakkemonterte solkraftanlegg på skogarealer bidra til avskoging, og potensielt øke netto årlig avskoging med 15-70 prosent. De vil også påvirke skogbrukets produksjonsarealer.
Etter de beregningene Landbruksdirektoratet har gjort i denne utredningen vil utbygging av bakkemontert solkraft på skogareal kunne forårsake betydelige framtidige tap i tømmervolum og tapt produksjonsverdi gjennom verdikjeden.
Klimagassutslippene som følge av arealbruksendring fra skogarealer til solkraftanlegg er betydelige. En stor del av utslippene er assosiert med uttak og nedbryting av trevirke. Det slippes også ut klimagasser fra jorda, og disse utslippene vil avhenge av arealenes evne til å lagre karbon, hvor omfattende eventuell bakkeplanering og omgraving er og hvor mye av bunnvegetasjonen som blir fjernet.
Omfattende arealbeslag ved samtidig jordbruksdrift
Hvis solkraftanlegg plasseres på jordbruksarealer, og kraftproduksjon kombineres med jordbruksproduksjon, vil arealbeslaget være omfattende i følge NIBIO. Både som følge av skyggeeffekt som gir reduserte avlinger, og driftsmessige ulemper for bruk av jordbruksmaskiner. Ifølge NIBIO vil maskinell drift kunne kreve radavstander på opp mot 30 meter mellom panelene.
Arealbeslaget vil være mindre dersom man har et jordbruksareal som kun beites, men i de fleste tilfeller vil det være behov for skjøtsel, og dette krever større radavstand. Arealet som solcellepanelene beslaglegger vil medføre at bonden må øke sine produksjonsarealer, for eksempel ved nydyrking, hvis arealene skal drives i samdrift med solkraftproduksjon.
-Landbruksdirektoratet mener at det er viktig å unngå arealbruksendringer i form av nydyrking og omdisponering til innmarksbeite som det ikke er jordbruksmessig behov for. Vi ser at en mulig konsekvens av utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg er at avskogingen og nydyrkingen øker, sier seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting i Landbruksdirektoratet.
-En annen mulig konsekvens av utbygging av solkraftanlegg på jordbruksarealer kan være at bønder velger å legge om jordbruksdriften til mer ekstensiv drift for å kunne drive i kombinasjon med solkraftanlegg. Avhengig av omfanget av utbygging av slike anlegg, kan dette gi en utvikling som ikke er i tråd med de landbrukspolitiske målene om økt matproduksjon og selvforsyning, fortsetter Krefting.
Samtidig kan solkraft bidra til å gjøre bonden mer selvforsynt med energi. Landbruksdirektoratet mener det er positivt at det foregår forskning på solkraft og jordbruksproduksjon. Det er behov for erfaringsbasert kunnskap for norske forhold.
Kommer med anbefalinger
Landbruksdirektoratet anbefaler å se på flere regelverk som berører disse problemstillingene. Det er viktig at utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg reguleres på en kunnskapsbasert måte, for å unngå potensielt uheldige konsekvenser som skissert i denne utredningen. I utredningen peker vi på behovet for mer kunnskap om konsekvensene av utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg på jord- og skogbruksarealer i Norge. Rapporten er et bidrag også i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget.
Nøkkelord
Kontakter
PressevaktPressevakten er betjent hverdager mellom kl. 08.00-15:45
Tel:400 21 171presse@ldir.noBilder
Dokumenter
Lenker
Om oss
Landbruksdirektoratet gir faglige råd, iverksetter landbrukspolitikken og legger til rette for landbruket og matindustrien.
Følg pressemeldinger fra Landbruksdirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Landbruksdirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Landbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratet åpner for mer import av egg7.5.2024 10:43:34 CEST | Pressemelding
Fra 14. mai er det null toll på egg. Målet er at importerte egg skal sørge for nok egg i butikkhyllene og til matindustrien.
Stadig mer husdyrgjødsel utnyttes til biogass3.5.2024 09:56:05 CEST | Pressemelding
I 2024 er det gitt 15,6 millioner kroner i tilskudd for levering av 137 000 tonn husdyrgjødsel til biogassanlegg i Norge. Oppslutningen har økt kraftig gjennom ti år med tilskudd, og skyldes at flere starter opp biogassanlegg.
Rekordtidlig tomt for norsk potet i år – butikkhyllene blir ikke tomme26.4.2024 13:21:35 CEST | Pressemelding
De siste norske potetene for sesongen pakkes og leveres til butikkene i disse dager. Norske nypoteter ankommer trolig markedet i juni. Tollavgiftssatsen på potet er satt til null med virkning fra 1.mai.
Kommuner kan søke tilskudd til å utarbeide egen jordvernstrategi26.4.2024 13:03:11 CEST | Pressemelding
Som planmyndighet er kommunene helt sentrale i arbeidet med jordvern. Nå kan kommuner søke tilskudd til arbeid med å lage sin egen jordvernstrategi. I 2024 ligger det 1,87 mill. kroner i tilskuddspotten.
Tømmerhogst første kvartal 202415.4.2024 08:32:40 CEST | Pressemelding
Innmålt volum etter 1. kvartal viser at avvirkninga så langt i år er på 3,1 millionar kubikkmeter, og det er same nivå som første kvartal i 2023.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom