Ny rapport: Tusenvis av milliarder dollar i mulige gevinster ved å fikse det globale matsystemet

• Det kan være årlige økonomiske gevinster på 5.000-10.000 milliarder dollar på å endre det globale matsystemet, flere ganger verdien av det norske Oljefondet som har en markedsverdi på rundt 1.540 milliarder dollar.
• Dagens matsystemer ødelegger mer verdi enn det skaper, der ineffektiv og fragmentert politikk fører til skjulte helse- og miljøkostnader på mer enn 10.000 milliarder dollar årlig. 
• Å fikse matsystemet krever en endring av matpolitikken, investeringer i innovasjon og å gjøre det mulig for folk å spise sunnere og mer bærekraftig.
• Kostnadene ved å endre systemet er lave sammenlignet med de økonomiske fordelene.
• Nye økonomiske modeller finner at matsystemet er et unikt kraftig virkemiddel for å takle de globale klima-, natur- og helsekrisene samtidig – samt gi hundretalls millioner mennesker et bedre liv.

Mulig å omgjøre kostnader til bidrag

Det globale matsystemet gjør det avgjørende arbeidet med å produsere og distribuere mat til en voksende befolkning. Men de skjulte kostnadene - forårsaket av underernæring, produktivitetstap og miljøskader – anslås å utgjøre ti prosent av globalt BNP årlig, og dermed mer enn matsystemets bidrag til økonomien.

Nå viser ledende økonomer og forskere fra Food System Economics Commission (FSEC) hvordan de skjulte kostnadene ved det globale matsystemet vil fortsette å øke i fremtiden, med mindre vi ser store skift i politikk og praksis. De viser hvordan transformasjon av det globale matsystemet i stedet kan utgjøre en vinst på opptil 10.000 milliarder dollar per år, og hvordan kostnadene ved å utnytte denne muligheten er relativt små sammenlignet med de mulige fordelene.

FSEC er et felles initiativ fra Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK), The Food and Land Use Coalition (FOLU) og EAT – og har samlet ledende økonomieksperter innen klimaendringer, helse, ernæring, landbruk og naturressurser for å utvikle en unik økonomisk modell. Sammen gir dette den mest omfattende modelleringen av de to mulige fremtidsscenariene for det globale matsystemet: Dagens trendbane, at vi fortsetter som før, og en transformasjon av matsystemet.

I den nåværende trendbanen vil matusikkerhet føre til at 640 millioner mennesker (inkludert 121 millioner barn) vil være undervektige i enkelte deler av verden, mens fedme vil øke med 70 prosent globalt. Matsystemene vil fortsette å bidra med en tredjedel av de globale klimagassutslippene, noe som vil bidra til 2,7 grader global oppvarming innen slutten av århundret sammenlignet med førindustriell tid. Matproduksjonen vil bli stadig mer sårbar for klimaendringer, og sannsynligheten for ekstremvær vil øke drastisk.

FSEC finner imidlertid at matsystemet i stedet kan bli en betydelig bidragsyter til økonomien, og drive frem løsninger på helse- og klimautfordringer. I mat-transformasjonsbanen modellerer økonomene at bedre politikk og praksis kan utrydde underernæring innen 2050, og at 174 millioner menneskeliv kan bli reddet fra tidlig død på grunn av kostholdsrelaterte kroniske sykdommer. Matsystemer kan bidra til å binde karbon i jorda innen 2040, og dermed bidra til å begrense global oppvarming til under 1,5 grader innen slutten av århundret, beskytte ytterligere 1,4 milliarder hektar land, nesten halvere nitrogenoverskuddet fra landbruket og reversere tap av biologisk mangfold. Videre kan 400 millioner gårdsarbeidere over hele verden sikres tilstrekkelig inntekt.

FSEC kvantifiserer også kostnaden for å oppnå transformasjonen – som estimeres til rundt 0,2-0,4 prosent av globalt BNP per år – som er lite sammenlignet med fordelene på mange tusen milliarder dollar.

– Kostnadene ved å ikke transformere det ødelagte matsystemet vil trolig overstige estimatene i denne rapporten, gitt at verden fremdeles haster seg på en ekstremt farlig vei der vi sannsynligvis ikke bare overskrider 1,5 -gradersmålet, men også ligger an til flere tiår der vi er over, før en potensielt kommer tilbake til 1,5 °C innen slutten av dette århundret. Selv 0,1-0,3 grader over vil føre til enorme skader over hele verden. Den eneste måten å komme tilbake til 1,5 ° C er å fase ut fossile brensler, holde naturen intakt og transformere matsystemet fra å være en utslippskilde til å binde klimagasser. Det globale matsystemet holder dermed menneskehetens fremtid på jorden i sine hender, sier Johan Rockström, en av FSEC-lederne og direktør ved Potsdam Institute for Climate Impact Research.

Dagens matsystem 

 Disse funnene følger FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) sin rapport nylig, som ga fornyet oppmerksomhet om de skjulte kostnadene i dagens matsystemer – inkludert usunt kosthold, underernæring og miljøskader. FSECs Global Policy Report viser at det er mulig å redusere disse kostnadene gjennom en kombinasjon av ambisiøse retningslinjer og insentiver.

Mange myndigheter mangler imidlertid en helhetlig matsystemstrategi, og finansierer i stedet fragmenterte og ofte motstridende sett med insentiver og regulering. Ansvaret for matsystemer er ofte spredt på mange forskjellige organer, og insentivene jobber ofte mot de helse- og ernæringsmessige rådene, i stedet for å fremme dem.

– I stedet for å pantsette fremtiden vår og akkumulere kostnader som må dekkes senere, må beslutningstakere møte matsystemutfordringen og gjøre endringer som vil gi store kortsiktige og langsiktige fordeler globalt. Denne rapporten bør åpne for en sårt tiltrengt samtale mellom viktige interessenter om hvordan vi kan få realisert disse fordelene uten at vi lar noen henge etter, sier Dr. Ottmar Edenhofer, ledende medlem av FSEC og direktør for Potsdam Institute for Climate Impact Research.

Veien til transformasjon av matsystemet 

Den nye FSEC Global Policy-rapporten skisserer fem brede handlingsområder – fra teknologisk innovasjon til politiske insentiver – for å oppnå en transformasjon av matsystemet innen 2050. Den oppfordrer til utvikling av nasjonale strategier, samtidig som det understrekes at utfordringer og løsninger varierer betydelig fra land til land.

Disse strategiene bør omfatte:

• Politiske insentiver for landbruket og næringsmiddelindustrien, beskatte produksjonen av de mest skadelige og minst bærekraftige matvarene, og bruke inntektene på å gjøre sunn mat rimeligere for lavinntektshusholdninger. Dette kan for eksempel omfatte beskatning av CO2- og nitrogenforurensning i matproduksjon.
• Gjøre om landbruks- og næringsmiddelindustriens subsidier, støtte produsenter til å vri produksjonen over på sunn mat og bærekraftig praksis. Mange subsidier – som ikke-målrettede direkteutbetalinger – virker i dag mot helse- og miljø og kan reallokeres.
• Oppmuntre til sunnere og mer bærekraftige dietter, skreddersydd for lokale behov. Det er ingen "one size fits all" tilnærming, og løsningene vil inkludere å redusere forbruket av animalske produkter i mange deler av verden, samtidig som tilgangen til det økes i andre, for å bekjempe underernæring.
• Investere i innovasjon for å utvikle nye landbruksteknologier, og utvide tilgjengeligheten av eksisterende, for å støtte småbønder. Spredningen av teknologier – som for eksempel fjernmåling, landbrukssensorer og apper for markedstilgang – kan gjøre landbruket radikalt mer effektivt og støtte produsenter, samtidig som utslippene reduseres.
• Sikre at ingen blir hengende etter, ved å aktivt redusere potensielle negative ringvirkninger som økte matvarepriser og tap av arbeidsplasser. Disse tiltakene kan omfatte direkte subsidier og støtte til bønder eller forbrukere, og målrettet investering i produktiv infrastruktur, ferdigheter og tilgang til finansiering for de mest sårbare, som kvinnelige bønder.

– Matsystemet har et enormt potensial som forebyggende medisin for både mennesker og planeten, men forårsaker i stedet stor skade. For å avverge denne tragedien må globale beslutningstakere fornye fragmenterte retningslinjer og regulering, og utnytte matsystemets kraft til å skape positiv endring. FSEC beskriver et presserende økonomisk motiv og gir politiske og økonomiske beslutningstakere det nødvendige beviset på nødvendigheten av å transformere mat- og arealbrukssystemer, sier Gunhild Stordalen, en av FSEC-lederne og styreleder i EAT.

– I lys av alarmerende prognoser for økt matusikkerhet, matrelaterte helseproblemer og klimapåvirkning, styrker denne nye analysen ikke bare konklusjonen om hvorfor vi må transformere matsystemene våre, men peker ut en klar vei fremover. Innen 2050 kan vi redusere underernæring betydelig, gjøre matsystemene om til karbonlagre, beskytte 1,4 milliarder hektar land og gi et løft for 400 millioner bønder globalt. Vår fremtid avhenger nå av vår kollektive forpliktelse til å skape meningsfull endring, sier Morgan Gillespy, direktør for Food and Land Use Coalition.

– Det globale matsystemet er i dag en av de største driverne til klimaendringer, og bidrar med en tredjedel av alle klimagassutslipp. Men denne forskningen fra FSEC viser at en annen virkelighet er mulig, og viser oss hva som trengs for å gjøre matsystemet til et karbonlager innen 2040. Denne muligheten bør fange oppmerksomheten til enhver politiker som ønsker å sikre en sunnere fremtid for planeten og for mennesker, sier Christiana Figueres, tidligere klimasjef i FN.