Ny forskning viser at samiske voldsofre ikke får hjelpen de trenger
Samiske kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep i oppveksten mangler et kulturelt tilpasset hjelpetilbud. – De som skal hjelpe må forstå hvilken rolle fornorskingen har spilt, sier Agnete Bersvendsen, stipendiat ved Universitetet iTromsø.

Skrevet av: Tomine Barstad Solvang/ Kilden kjønnsforskning.no
Da Agnete Bersvendsen var ferdig utdannet barnevernspedagog og begynte å jobbe på voldsteamet i barnevernet i Tromsø, ble hun brennende engasjert i vold- og overgrepsutsatte barn.
– Som barn er man helt hjelpeløs og avhengig av hjelp fra voksne, sier hun.
Engasjementet førte til en master i psykososialt arbeid med fordypning i vold og traumer, noe som deretter førte til doktorgrad. I doktorgradsarbeidet er Bersvendsen opptatt av å undersøke ulike perspektiver på vold og overgrep i den samiske befolkningen.
– Å oppleve vold og overgrep i oppveksten, og i tillegg være same, gjør deg ekstra sårbar. Forskning viser at urbefolkning er mer utsatt for vold og overgrep enn ikke-samer.
I dag er det lite forskning på dette området. Bersvendsen har lyst til å tette kunnskapshull.
– Den første omfangsundersøkelsen om vold i den samiske befolkningen kom i 2015. Her kom det fram at samer er hyppigere utsatt for vold og overgrep enn ikke-samer. Vi har fremdeles lite kunnskap om hvorfor samer ikke opplever tilstrekkelig hjelp, sier doktorgradsstipendiaten.
Har dybdeintervjuet fem kvinner
I Bersvendsens nyeste vitenskapelige artikkel har hun intervjuet fem samiske kvinner om deres møter med instanser som barnevernet, etter opplevelser med vold og overgrep i hjemmet i oppveksten.
– Utvalget ble lite på grunn av vanskeligheter med å rekruttere under covid. Jeg skulle egentlig gjerne hatt variasjon i kjønnsfordelingen, men mennene jeg var i kontakt med takket nei. Jeg er uansett veldig takknemlig for kvinnene som deltok, forteller hun.
Det er de rike beskrivelsene som er viktige for Bersvendsens prosjekt. Det kvinnene sier, blir også understøttet av både fagpersoner og tidligere avisartikler som adresserer vold og overgrep mot samer.
– Forskning siden 1990-tallet bekrefter kvinnenes opplevelser. Samer får fremdeles ikke tilstrekkelig kulturelt tilpasset hjelp. Det viser forskningen gang på gang.
Mangelfull kulturell kompetanse
Bersvendsen er tydelig på hvilke årsaker som ligger bak den mangelfulle hjelpen.
– Samer er en gruppe som har vært utsatt for fornorskningspolitikk. Forskning fra andre land om urbefolkning viser at kollektive, historiske traumer fortsatt har konsekvenser den dag i dag.
De fem kvinnene trekker selv frem fornorsking som årsak til mangelfull hjelp.
– Hjelpeapparatet hadde ikke tilstrekkelig kulturell kompetanse, og har det fremdeles ikke, ifølge nyere forskning. De som skal hjelpe må ha kunnskap om hvilken rolle fornorsking har spilt.
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Skandalesakene som rystet Danmark: Da «heterofil» ble en legning24.10.2025 11:17:08 CEST | Pressemelding
Ny bok: I 1906 ble 14 menn tiltalt for homofili i Danmark. Det ble starten på mange presseoppslag, og en offentlig samtale om seksuell orientering og medborgerskap.
Menns helse blir både bedre og verre i fengsel17.10.2025 16:46:13 CEST | Pressemelding
Mange blir rusfrie og får helsehjelp i fengsel. Samtidig gjør soningen de psykiske problemene mer fremtredende, viser en ny studie.
KRONIKK: Standpunktkarakterer favoriserer jenter17.10.2025 09:20:23 CEST | Kronikk
Jenter får jevnt over bedre karakterer i standpunkt enn gutter, mens på eksamen er kjønnsforskjellene marginale. For å unngå dette bør man anonymisere tentamen og heldagsprøver, skriver professor Rune Johan Krumsvik og Marius Ole Johansen.
KRONIKK: Klikk-journalistikken kan true den akademiske friheten1.10.2025 12:45:18 CEST | Kronikk
Formidling av forskning er viktigere enn noensinne. Men vi må snakke om premissene for å formidle den, skriver professor Siri Øyslebø Sørensen.
– Forskerens oppgave er ikke å springe etter applausen24.9.2025 09:29:34 CEST | Pressemelding
Trender og tendenser i offentligheten kan bidra til flokkmentalitet blant forskere.– Det kan føre til at «alle» skal forske på det som er i tiden, og bare det. Dermed blir andre viktige problemstillinger fortrengt, sier samfunnsforsker Cathrine Holst.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom