Oppdrett for å redde havbunnen
Oppdrett av kråkeboller kan redde tareskogen, samtidig som det kan skape produkter
av høy verdi i Norge.

Kråkeboller på havbunnen spiser svært mye tare, og gjør stor skade på tareskogen langs norskekysten.
– Kråkeboller har i lang tid beitet ned tareskogen langs norskekysten. Når de først har etablert seg kan de bli værende i flere tiår, sier Philip James, seniorforsker i Nofima.
Men det finnes håp for havbunnen – tareskogen vokser tilbake dersom kråkebollene fjernes, samtidig som kråkebollene kan skape en ny næring i Norge.
Regenerativt havbruk
Å regenerere betyr å gjendanne noe som er skadet. Å bruke kråkeboller som hentes opp fra ødelagt tareskog i oppdrett kan betraktes som regenerativt havbruk, siden tareskogen vokser tilbake når kråkebollene fjernes. Etter at kråkebollene har blitt hentet opp fra havbunnen blir de fôret opp for å forbedre størrelsen og kvaliteten på rognen, i landbaserte anlegg. Dette er noe Nofima har arbeidet med i over tjue år.
– Etter bare noen uker med fôring øker størrelsen og kvaliteten på kråkebollenes rogn, og dermed også markedsverdien på produktet, sier James.
Kråkebollerogn er svært ettertraktet i mange land. Det fører til en svært høy kilopris på kråkebollerogn. Oppdrett av kråkeboller i Norge kan derfor bidra til høy verdiskapning. I tillegg mener mange at Norge trenger diversifisering av havbruk, både for å ha flere ben å stå på enn lakseoppdrett og for å møte klimaendringene gjennom lavtrofisk havbruk.
Stor satsing fra EU på lavtrofiske arter
James har siden 2019 ledet det EU-finansierte prosjektet AquaVitae. Dette er et stort prosjekt om oppdrett av lavtrofiske arter. Lavtrofiske arter er grupper med planter eller dyr som tilhører de lavere nivåene i næringskjeden, som blant annet makroalger, østers, sjøpølser og kråkeboller.
– Det har vært svært givende å lede et så stort prosjekt med samarbeidspartnere fra ulike disipliner og ulike land. Prosjektet har bidratt mye i utviklingen av lavtrofisk akvakultur i Atlanterhavsregionen, sier James.
Lavtrofiske arter kan være en del av fremtidens bærekraftige mat, da forskere i AquaVitae-prosjektet har funnet at oppdrett på lavtrofiske arter har et betydelig lavere karbonavtrykk enn de fleste andre typer matproduksjon, inkludert rødt kjøtt, kylling og fisk. Produksjon av lavtrofiske arter kan til og med kompensere for noe av karbonavtrykket fra annen matproduksjon. En del av AquaVitae-prosjektet har vært dedikert til å undersøke potensialet for å drive oppdrett med kråkeboller som er hentet i naturen.
Videreføring av prosjektet
Nå har James fått midler fra det regionale forskningsfondet i Troms og Finnmark for å videre undersøke potensialet for kråkeboller i regenerativt havbruk. I dette prosjektet med oppstart i januar 2024 samarbeider Nofima med blant annet Tarevoktere, en frivillig organisasjon som fjerner kråkeboller for å gjenopprette tareskoger. Frivillige grupper av dykkere fra Tarevoktere henter opp kråkeboller, for så å undersøke hvor effektivt tareskogen vokser tilbake etter at kråkebollene er fjernet. Kråkebollene som blir hentet opp kan bli brukt i oppdrett, samt til å videreutvikle annen bruk av biomassen til kråkebollene. Ikke alle kråkebollene egner seg til oppdrett, så et annet mål i prosjektet er å teste hva disse kråkebollene kan brukes til.
– Tidligere prosjekter har vist at tørkede og pulveriserte kråkeboller kan egne seg godt i gjødsel. Dette er noe av det prosjektet vil fokusere på, samt å utvikle metoder for fangst, høsting og transport av kråkebollene, og videreutvikling av oppdrettsmetoden, sier James.
Finansiert av:
- EU Horizon 2020
- Blue Bio Cofund
- Regionalt forskningsfond (RFF) Troms og Finnmark
Samarbeid:
- 35 partnere i AquaVitae
- 9 partnere i Blue Bio Cofund
- 6 partnere i RFF-prosjektet
Nøkkelord
Kontakter
Marte OlsenKommunikasjonsrådgiverNofima
Tel:+4795456421marte.olsen@nofima.nonofima.no/ansatte/marte-olsen/Philip JamesSeniorforskerNofima
Tel:+47 481 68 263philip.james@nofima.nonofima.no/ansatte/philip-john-james/Bilder



Lenker
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Nye innpakningsregler fra EU - slik påvirker de deg12.2.2025 09:33:09 CET | Pressemelding
Snart blir det endringer i matbutikken din. EU innfører strengere regler for innpakning av mat. Her er det viktigste du må vite.
Nofima-direktør skal bidra til å styrke norsk matsikkerhet7.2.2025 14:04:30 CET | Pressemelding
Bente Torstensen, administrerende direktør i Nofima, er utnevnt til regjeringens nye ekspertutvalg som skal sikre bærekraftige matsystemer og styrke norsk matsikkerhet. Utvalget er et direkte resultat av den nylig vedtatte Totalberedskapsmeldingen.
Nofima og Campus Ås får millioner til kommersialisering av forskning31.1.2025 13:52:35 CET | Pressemelding
Forskningsrådet har bevilget over 15 millioner kroner til Campus Ås for å styrke kommersialiseringsarbeidet av forskningsresultater. Nofima får 3,54 millioner kroner av potten som skal bidra til økt verdiskaping fra offentlig finansiert forskning.
Fiskeflåten skaper store verdier for Norge9.1.2025 11:47:53 CET | Pressemelding
Den norske fiskeflåten skaper store verdier. Og store økonomiske ringvirkninger. I 2023 ble det en netto verdiskaping fra fiskeriene på 22,2 milliarder kroner. Og ringvirkningene av at flåten kjøper varer og tjenester for 9 milliarder i året, når de fleste av landets 357 kommuner.
Bedre håp for hjernesvulstpasienter: Kunstig intelligens kan gi tidlig diagnose30.12.2024 06:30:00 CET | Pressemelding
Forskere har utviklet et datasett med bilder som kan forbedre diagnostisering og behandling av aggressive hjernesvulster. Gjennombruddet har skjedd med kombinasjonen av hyperspektrale bilder og kunstig intelligens.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom