Likestilling handler om mer enn kjønn

Av: Eivind A. W. Stuen, Kifinfo

Interseksjonalitet har vært en stadig mer toneangivende forståelse av diskriminering de siste par tiårene. Professor Kimberlé Crenshaw lanserte begrepet i 1989, basert på en metafor: Du står i et veikryss, og det kommer biler fra flere retninger.

På samme måte kan et individ oppleve flere diskrimineringsgrunnlag, ut fra for eksempel kjønn, hudfarge og seksuell orientering samtidig, og disse kan flette seg sammen til komplekse problemstillinger.

Universiteter, høgskoler og store deler av forskningssektoren plikter å jobbe interseksjonelt, men gjør de det?

Må bruke loven flittigere

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) jobber med alle diskrimineringsgrunnlagene fra loven, men opplever at ikke alle offentlige institusjoner er klar over bredden i lovgivningen. Ombudet forstår «interseksjonalitet» som å jobbe med flere diskrimineringsgrunnlag enn bare kjønn.

Når man blir diskriminert på grunn av flere grunnlag samtidig, bruker LDO begrepet sammensatt diskriminering.

– Det er mange som ikke er klar over at plikten til å forebygge diskriminering også gjelder slike kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlagene, sier seniorrådgiver Martine Guntveit ved LDO.

– Dette kan for eksempel være en person med minoritetsbakgrunn som også har en funksjonsnedsettelse.

LDO ønsker at flere får kunnskap om at plikten til å jobbe med sammensatt diskriminering også gjelder for universiteter og høgskoler.

Får en mer finkornet analyse

Yvonne Benschop er professor med spesialisering i kjønn og mangfold i organisasjoner, ved Radboud universitet i Nederland. Hun har blant annet jobbet med hvordan interseksjonelle utfordringer kan påvirke arbeidsplasser, for eksempel ved at noen former for diskriminering ikke tas høyde for.

Dette gjelder også for universitets- og høgskolesektoren.

– Når vi analyserer varsler om diskriminering på universiteter, finner vi ofte at det gjelder kjønn, etnisk bakgrunn og manglende tilrettelegging for funksjonshemmede, sier Benschop.

– Problemene blir ikke alltid oppfattet som sammensatte, men jeg tror det er viktig at vi begynner å behandle dem som det. Interseksjonalitet lar oss gjøre en mer finkornet analyse av problemene, som er akkurat det vi trenger for å finne løsninger.

Hun forklarer at det finnes flere mulige tilnærminger til interseksjonalitet. For eksempel har Benschops forskerteam forsket på kvinnelige entreprenører med innvandrerbakgrunn i Nederland.

Det samme grepet kan brukes i høyere utdanning. For eksempel kan man studere hvor mannlige og kvinnelige studenter med innvandrerbakgrunn ender opp i utdanningsløpet, eller se på erfaringene til skeivt personale med funksjonshemminger.

Les hele saken på Kifinfo