Klasse i akademia: – Forskere er ikke som folk flest

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

Sammenhengen mellom sosial klasse og rekruttering i akademia er lite undersøkt. Interessen er derfor stor når Statistisk sentralbyrå (SSB) slipper tall om nettopp dette.

Kaja Wendt, seniorrådgiver i SSB, forteller at det er første gangen det er gjennomført en slik kobling av foreldrenes utdanningsnivå til forskere i universitets-, høgskole- og instituttsektoren.

– I 2022 inngår rundt 40 000 forskere og faglig ansatte. Alle forskere i Norge, bortsett fra de som jobber i næringslivet, er registrert her.

Tallene er hentet fra SSBs forskerpersonalregister og befolkningsstatistikk for årene 2012 til 2022, forklarer Wendt.

– Hva er deres viktigste funn?

– Dataene våre forteller at forskerne har en høyere andel foreldre med høyere utdanningsnivå enn tilsvarende tall for studenter.

Blant forskerne har 66 prosent foreldre med høyere utdanning, mens det blant studentene er 60 prosent – og blant befolkningen generelt er det 32 prosent.

Går mot sterkere klasseforskjeller?

Wendt er ikke veldig overrasket, og sier at mye av funnene deres er som forventet. De underbygger det som flere har pekt på. Nemlig at det er vanskeligere å oppnå en akademisk posisjon og karriere dersom du ikke er født inn i det.

– Det er nok mye av det vi har avdekket som er forventet. Et av de funnene jeg stusset litt over er at det faktisk er bittelitt høyere utdanning blant foreldre av ansatte i instituttsektoren.

– Hvorfor det?

Grunnen er at det har vært endel fokus på at akademiske stillinger som ikke gir fast ansettelse har vært en viktig variabel for at folk velger bort en karriere. Så viser det seg at de med høyt utdannede foreldre også trygger seg, først og fremst.  

– Men det er også andre grunner til at folk velger å forske i den ene eller andre sektoren, påpeker Wendt.

En annen ting, sier Wendt, er at det er en klar forskjell på alder.

– Mønsteret vårt forteller at det er ekstremt få under 30 år i akademia som ikke har foreldre uten høyere utdanning, mens de eldre forskerne er mer variable.

– Reproduksjon av klasse virker altså heller økende. Men her må man se nærmere på nivået blant studentene, eller høyt utdannede generelt.

– Må ikke være født inn i akademia

En som er interessert i de ferske tallene fra SSB, er prorektor og forsker ved OsloMet, Silje Fekjær.

– Jeg har sosial klasse og akademiske porsjoner i akademia i min bevissthet, både som forsker og som prorektor, og erfarer at det er en skjevfordeling: det er fortsatt ikke tilfeldig hvem som tar høyere utdanning.

– Ja, forskere er ikke som folk flest, det er flere som har foreldre med høyere utdanning og jeg tror absolutt på at det gjør det enklere å kjenne seg hjemme.

– Samtidig er det en fare for at vi overdriver og skaper mer følelse av fremmedhet enn det er grunnlag for.

– Jeg er redd for å forenkle hvordan vi snakker om dette.

Du er slett ikke alene hvis du ikke er født inn i akademia, mener Fekjær, og kommenterer de ferske tallene:

– Selv om en tredjedel har foreldre med master eller doktorgrad, er det omtrent like mange som har foreldre som ikke har noe utdanning etter videregående, og videre:

– Blant professorene og andre i toppstillinger er det klart vanligere å ha foreldre som ikke har tatt utdanning etter videregående, enn det er å ha foreldre med master eller doktorgrad, 40 prosent versus 31 prosent.

– Jeg er redd for at et sterkt søkelys på at det er umulig å lykkes i akademia uten akademikerforeldre, kan overdramatisere og forverre situasjonen, forklarer Fekjær og legger til:

– Vi kan gjerne fokusere på og å løfte frem de som faktisk lykkes. Jeg er enig i at det å være født inn i akademia gjør at veien blir enklere, men vi skal passe oss for å fremstille det som en forutsetning for å trives og å oppnå det man ønsker å få til.

Les hele saken hos Kifinfo