1. januar skjerpes kravene til kommunikasjon og språkferdigheter i bygg- og anleggsbransjen

Kravene kommer som følge av regjeringens arbeid med Norgesmodellen, som skal fremme et trygt og seriøst arbeidsliv og bevare den norske arbeidslivsmodellen.

Se endringsforskriften som beskriver endringen fra 1. januar 2024 (lovdata.no)

Krav til forståelig skriftlig dokumentasjon

Fra nyttår vil byggherreforskriften stille krav om at all relevant skriftlig dokumentasjon skal finnes på et språk som den enkelte arbeidstaker forstår godt.

Byggherreforskriftens §19 om informasjonsplikt bygges ut med et tredje ledd, som blir slik:  

"Skriftlig dokumentasjon som benyttes i eller er relevant for arbeidet den enkelte skal utføre, slik som plan og rutiner for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, sikkerhetsopplæring, verneprotokoller, sikkerhetsinstrukser, sikkerhetsdatablader, varselskilter og bruksanvisninger for verktøy og arbeidsutstyr mv., skal foreligge slik at den enkelte forstår informasjonen godt."

– Arbeidsgiver må kartlegge språkkompetanse hos arbeidstakerne, vurdere hvilket arbeid den enkelte skal utføre og på bakgrunn av det oversette relevant sikkerhetsdokumentasjon, forteller Tonje Faanes som er seksjonsleder for seksjon for regelverk i Arbeidstilsynet.

– At relevante sikkerhetsdokumenter skal være lette å finne og enkle forstå, betyr likevel ikke at all dokumentasjon må oversettes til ulike språk. Kun den dokumentasjonen som er av betydning for den enkelte arbeidstaker.

Forskriftsendringen om skriftlig dokumentasjon er i stor grad en presisering av gjeldende rett. Arbeidsmiljøloven og arbeidsmiljøforskriftene har allerede bestemmelser om at informasjon skal være forståelig for arbeidstakerne.   

Krav om språkferdigheter

Fra 1. januar kommer det også et nytt krav om muntlige språkferdigheter på bygge- og anleggsplasser. Kravet om språkferdigheter skal sikre at den løpende kommunikasjonen i et arbeidslag kan forstås av alle.

Byggeherreforskriftens §19a blir slik:

"Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og innleide arbeidstakere i virksomheten kan kommunisere på en slik måte at kommunikasjonen ikke utgjør en sikkerhetsrisiko.

Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at minst én blant de utførende arbeidstakerne og innleide arbeidstakerne på ethvert arbeidslag på bygge- eller anleggsplassen skal, når det er nødvendig for å ivareta sikkerhetshensyn, kunne forstå og gjøre seg forstått på et språk de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på."

Utgangspunktet er at minst én person på det enkelte arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk, og også på et språk som alle de andre i arbeidslaget behersker. Det kommer frem av høringsnotatet til endringen.

– Det skal til enhver tid være én eller flere slike «nøkkelpersoner» som behersker flere språk i arbeidslaget. På den måten blir det mulig å ha løpende dialog til tross for ulike språkferdigheter, sier Tonje Faanes i Arbeidstilsynet.

Språkkravene gjelder i arbeidslag der det er nødvendig for å ivareta sikkerheten. Kravet om at minst én person på det enkelte arbeidslaget skal kunne forstå og gjøre seg forstått norsk eller engelsk, er dermed ikke absolutt. På mindre byggeplasser med kun få personer, hvor alle snakker samme språk som ikke er norsk eller engelsk, er det ikke nødvendigvis samme behovet for å stille krav til språkferdigheter.

Arbeidstilsynet kan kontrollere

Hovedansvaret for de nye kravene om kommunikasjon og språkferdigheter i byggherreforskriften ligger hos arbeidsgiver. Men også byggherre har et viktig medansvar for å sikre at plikter fra arbeidsgiver blir gjennomført.

Arbeidstilsynet har tilsynskompetanse med byggherreforskriften. Vi kan både gi pålegg til arbeidsgiver og til byggherre dersom byggherre ikke sikrer at arbeidsgivers plikter knyttet til informasjon og språkkrav er gjennomført.

Les om endringene på regjeringen.no.