Kostnader og alternativer til kunstgressbaner

Rapporten gir en oversikt over kunstgressbaner i Norge som vil være modne for utskifting innen 2031. Det er da EU-forbudet mot omsetning av plastholdig løst fyllmateriale til bruk i kunstgressbaner trer i kraft. Forbudet vil omfatte blant annet gummigranulat som i dag er det mest brukte fyllmaterialet på kunstgressbaner i Norge.

Det er anslått at bruk av gummigranulat og slitasje på kunstgress og fallunderlag fører til et årlig utslipp av mikroplast i miljøet på omtrent 6 000 tonn. EU-forbudet vil innebære at omsetning av gummigranulat ikke lenger blir tillatt og dermed vil det være behov for å finne alternative fyllmaterialer  uten plast.  

Basert på oversikten fra Norges Fotballforbund er det 1572 kunstgressbaner som er modne for utskifting fra nå og frem til 2031. Gjennomsnittlig levetid for en slik bane er i dag 12 år.

Ulike erfaringer med fyllmaterialer uten plast

Utøvernes erfaringer med alternativer til gummigranulat varierer.

Brukererfaringer viser at kunstgressbaner med dekke av høy kvalitet, det vil si høy tetthet på plastfibrene ("gresset") i kunstgresset, stort sett oppleves som svært gode.

Generelt er brukererfaringer gode for kunstgressbaner hvor kork/kokos og andre myke materialer er benyttet som fyll. Denne type fyll fryser imidlertid lett og er derfor ikke like egnet for vinterdrift.   Olivenkjerner som fyllmateriale er godt egnet for helårsdrift.

I tillegg til kork/kokos og olivenkjerner, finnes det alternativer på markedet med kun sand som fyllmateriale. Det finns også et begrenset antall baner i Norge som har tatt i bruk trefiber og baner der ingen fyllmaterialer blir brukt ("nonfill").

Høyere kvalitet er billigere i lengden

Kunstgressbaner med alternativer til plastholdig fyll har generelt høyere investeringskostnader slik markedet er i dag. Samtlige bidragsytere til rapporten påpeker at kostnaden for en kunstgressbane varierer betydelig for alle fyllmaterialer, og avhenger av kvalitet og oppbygging av banen. Høyere kvalitet ser imidlertid ut til å lønne seg i lengden. 

Rapporten har også et oppdatert anslag over hvor mye det vil koste å gjennomføre de gjeldende nasjonale kravene under forurensningsforskriftens kapittel 23A.

I Norge gjelder i dag nasjonale regler for utforming og drift av kunstgressbaner og andre idrettsbaner hvor det brukes gummigranulat eller annet plastholdig fyllmateriale. Et hovedkrav er at det må etableres en fysisk barriere rundt banen for å hindre at gummigranulat sprer seg utenfor banene.

Disse tiltakene vil koste et sted mellom 300 000 kroner og 1,5 millioner kroner pr bane avhengig av hvilke løsninger som velges. Fysiske barrierer rundt kunstgressbanene er den største enkeltkostnaden – den varierer fra under 100 000 til over 1 million kroner, og valg av materiale er mest utslagsgivende for hvor mye det vil koste. 

Oslo Economics har i arbeidet med rapporten gjennomgått flere sentrale rapporter og intervjuet ulike aktører, deriblant 18 kommuner og idrettslag, og det norske og danske fotballforbund.