Ansatte setter barn, elver og pasienter foran seg selv
Over 7500 sykepleiere, politi, lærere, barnehagelærere eller fysioterapeuter har svart på hva det gjør med dem å møte store, emosjonelle belastninger på jobben. Halvparten oppgir at det er en stor belastning å være konstant til stede følelsesmessig.
Forskningen fra SINTEF viser at det er høy yrkesstolthet og et stort jobbengasjement blant de som arbeider for og med mennesker.
Samtidig oppgir hele 80 prosent at det i stor eller svært stor grad er belastende å kjenne på at en ikke strekker til.
Å hjelpe andre og møte andre folks følelser som del av jobben, kan være både givende og utmattende.
74 prosent av barnehagelærere oppgir at det i stor eller svært stor grad er belastende å konstant være til stede følelsesmessig.
Det er en utbredt holdning blant de ansatte innenfor alle yrkesgruppene at man setter brukere, pasienter, barn og elver foran seg selv.
Hele 91% av barnehagelærerne helt enig i dette.
- Stort potensiale for forbedring
- Undersøkelsen viser at emosjonelle utfordringer i arbeidslivet er et forsømt område som er viet svært liten oppmerksomhet i det systematiske HMS-arbeidet, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
- De emosjonelle belastningene betraktes ofte som «noe» som er frakoblet arbeidsoppgavene, selv om det emosjonelle aspektet er helt sentralt i selve arbeidet i mange yrker, sier Lied.
- Undersøkelsen viser at potensialet for å bedre arbeidshelsen, få et lavere sykefravær og unngå tidlig frafall fra arbeidslivet er stort. I kommunale barnehager faller barnehagelærerne gjennomsnittlig ut av arbeidslivet ved 51,9 år. For å beholde og rekruttere arbeidskraft i yrker som jobber for og med mennesker må det jobbes mer systematisk med forebygging på arbeidsplassene. Potensialet for å få flere til å jobbe lenger er stort, sier Unio-lederen.
Forsømt arbeidsmiljø-område
SINTEF-Undersøkelsen viser også at:
- På de aller fleste arbeidsplasser er ikke de emosjonelle krav og belastninger en del av det systematiske HMS-arbeidet. Vernetjenesten er påfallende lite koblet på arbeidet.
- Det er svært få ledere som selv tar tak i de emosjonelle utfordringene de ansatte er utsatt for.
- Det er mye opp til den enkelte å både selv å si ifra om og å håndtere kravene og å mestre belastningen. Mange ansatte føler skyld og skam for ikke å takle belastningene på egen hånd.
- Kunnskap om emosjonelle belastninger er omtrent fraværende i utdanningsløpene.
- Uformell kontakt med kolleger oppleves som en positiv buffer, selv om svært få har en ordning med kollegieveiledning.
- Emosjonelt belastende arbeid gir en uheldig balanse mellom jobb og fritid ved at jobben påvirker fritiden negativt.
- Mange ville ikke valgt det samme yrke i dag og ville heller ikke anbefale yrke til andre.
- Det dokumenterte fraværet som følge av emosjonelle belastninger for den enkelt kan også forklare noe av sykefravær som ikke tidligere fullt ut er forstått.
Fører til sykefravær
I spørreundersøkelsen viser tallene at relasjonelle og emosjonelle belastninger fører til sykefravær. I hele utvalget er det 19 prosent som oppgir at de har hatt egenmelding som følge av emosjonelle belastninger i arbeidet i løpet av de siste seks månedene.
Undersøkelsen viser også at det er «svarte hull» i sykefraværsstatistikken fordi det fortsatt, til dels, er tabu-belagt å si til sykmelder eller arbeidsplassen at årsaken er emosjonell belastning. Emosjonell belastning som årsak kan skjule seg bak en vond rygg eller kne hos ansatte i enkelte yrker.
Store budsjettkonsekvenser hvis flere blir trygdet
«Som en følge av svært belastende arbeidssituasjoner for de som jobber for og med mennesker, faller for mange for tidlig ut av arbeidslivet. Et eksempel er barnehagelærere i kommunene. De faller ut av arbeidslivet 51,9 år, i gjennomsnitt. En konsekvens av pensjonsreformen er at flere må jobbe lengre for å få en anstendig pensjon. Det er dermed en reell fare for at gapet opp til forventet pensjonsalder vil øke framover for ansatte i relasjonelle yrker. Dette er en stor utfordring både for den enkelte, virksomheten og samfunnet», mener Unio.
Bakgrunn:
Funnene fra SINTEF-undersøkelsen kan bidra med ny og nyttig kunnskap for ansatte, ledere, forbund og arbeidsgivere innenfor store yrkesgrupper med høye, emosjonelle krav: Kunnskapen vil ifølge forskningen også kunne være relevant for andre yrkesgrupper hvor ansatte har arbeidshverdager med høye emosjonelle og relasjonelle krav og belastninger, som er rundt en million arbeidstakere.
Over 7500 personer har svart på en spørreundersøkelse i prosjektet, som har vart i hele 2023. Det er også gjort en kvalitativ undersøkelse, samt en kunnskapsoppsummering. SINTEF har gjort forskningen på oppdrag fra Unio.
Emosjonelle og relasjonelle krav handler om sider ved jobben som krever vedvarende følelsesmessig innsats på grunn av samspill og kontakt med andre mennesker, for eksempel elever, klienter og pasienter.
Kontakter
Jan-Christian Kolstøkommunikasjonssjef
Tel:92056081jan-christian.kolsto@unio.noHedvig Bjørgumassisterende kommunikasjonssjef
Tel:+47 901 28 320hedvig.bjorgum@unio.noBilder
Dokumenter
Lenker
Om oss
Unio er med omlag 400.000 medlemmer i 14 forbund Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning.
Vi er partipolitisk uavhengig. Unio vil være hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høgskoleutdannedes interesser.
Vi arbeider for høyere verdsetting og anerkjennelse av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar.
En del av økningen i antall medlemmer kan være et resultat av at arbeidslivet, og særlig offentlig sektor, har hatt et økende behov for ansatte med høyere utdanning, og at organisasjonsgraden i offentlig sektor er høy.
Samtidig kan medlemsøkningen tyde på at flere ser verdien av en hovedorganisasjon som kjemper for høyere anerkjennelse og større verdsetting av høyere utdanning.
Behovet for ansatte med høyere utdanning er stort. De bidrar til å sikre kvalitet i offentlige tjenester, forskning i verdensklasse og trygghet og tillit i samfunnet.
Ragnhild Lied er Unios leder.
Vi har 14 forbund med medlemmer som er på jobb for Norge hver dag.
Følg pressemeldinger fra Unio
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Unio på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Unio
PRIV til red: Felles uttalelse fra Unio, Akademikerne og YS: Vil hegne om trepartssamarbeidet9.12.2024 20:30:16 CET | Pressemelding
I årets IA-forhandlinger har vi i felleskap jobbet hardt for å bevare dagens sykelønnsordning for å forhindre økte sosiale forskjeller, samt sikre at flest mulig forblir eller kommer tilbake i jobb selv om man er syk.
Kunstig intelligens: Etterlyser opplæring, retningslinjer og styring4.12.2024 09:00:00 CET | Pressemelding
Unios medlemmer oppgir at de selv må lære seg KI-verktøy og finne ut hvordan kunstig intelligens kan brukes i arbeidsoppgaver. De etterlyser kompetanseheving, klarere retningslinjer og styring. Dette kommer fram i en fersk rapport utført at NIFU på vegne av Unio.
Ny Unio-ledelse valgt på Unio-kongressen3.12.2024 12:05:00 CET | Pressemelding
Steffen Handal ble i dag valgt til ny leder i Unio. Ny nestleder blir Cecilie Woll Johansen. Begge kandidatene var innstilt av valgkomiteen. Valgene skjedde på Unio-kongressen på Sundvolden hotell.
- En prinsipiell og klok avgjørelse av Rikslønnsnemnda20.11.2024 10:15:23 CET | Pressemelding
Unio og Akademikerne får beholde sin egen tariffavtale i staten. Det har Rikslønnsnemnda avgjort i dag. Nemdas avgjørelse tar innover seg at et stort flertall på arbeidstakersiden sa nei til statens tilbud.
Likelønnsdagen: Langt fra likelønn i Norge18.11.2024 06:30:00 CET | Pressemelding
I dag markerer vi Likelønnsdagen som et symbol på at fra denne dagen jobber alle kvinner i Norge gratis. – Unios kamp for å løfte lønna til de med høyere utdanning i offentlig sektor er også en likelønnskamp, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom