Helsearbeid i bomberegn

Forfatter: Erik Torgeir Fosse, professor emeritus, UiO

Publisert på Medisinbloggen ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo

«Erik. Takk for at du ringte vår felles venn og kollega og kondolerte ham med at han mistet mesteparten av familien, inkludert barn og barnebarn, da Israel bombet huset hans mens han var på jobb i går. I Gaza nå sier vi at de heldige er de der hele familien er i huset når det bombes. Så trenger ingen å sørge. Vår venn var en av de uheldige, han er igjen med sorgen, han trenger all den støtten han kan få».

Denne meldingen fikk jeg onsdag 22. november fra en god venn som er barnelege i Gaza.

7. oktober brøt styrker fra Hamas’ Al Qassem brigader gjennom murene som omgir Gaza og angrep israelske bosettinger, en festival og flere israelske militære anlegg. De drepte antagelig over 1000, og tok mer enn 200 israelere med seg tilbake til Gaza som gisler.

Det israelske svaret kom allerede dagen etter, og var nådeløst. Siden da er Gaza blitt beskutt med artillerigranater bomber og raketter fra fly, skip og land hver eneste dag. Israel stengte også all innførsel av mat, medisiner, drivstoff og drikkevann til 2,3 millioner mennesker i Gaza. 

Livet på Gaza har vært hardt lenge

Det var vanskelig å bo i Gaza før 7. oktober også. Ifølge en FN-rapport i februar 2023 har Gaza vært ubeboelig de siste årene. Folk hadde strøm 3 timer i døgnet, tilgangen på rent drikkevann var vanskelig og store mengder kloakk rant daglig ut i havet. Hvordan kunne det bli det slik? 

I 2006 vant Hamas valget i Palestina, men forsøket på en samlingsregjering mellom Hamas og Fatah brøt sammen året etter. Etter det har Israel holdt Gaza i et jerngrep. Israel kontrollerer all handel, all trafikk over grensen, all ferdsel på sjøen, strøm-, og vann-, mat- og medisinforsyninger. 

Svært få beboere har kunnet krysse grensen til Egypt eller Israel. Dette har ført til kollaps i all næringsvirksomhet. Resultatet er elendige levekår.

De senere årene har mellom 400 og 500 lastebiler med mat og andre forsyninger kommet gjennom grenseovergangen Kerem Shalom mot Israel og holdt liv i befolkningen. Etter angrepet stoppet dette helt opp.

NORWAC samarbeider med helsetjenesten på Gaza-stripen

NORWAC er en organisasjon som i 40 år har arbeidet med helsehjelp til palestinere. Siden 1994 har vi hjulpet palestinske myndigheter med å holde helsevesenet i Gaza i gang. Hver gang vi har kjøpt utstyr til sykehusene i Gaza har vi måttet starte et måneder langt, noen ganger årelangt, arbeid med israelske myndigheter om å få utstyret inn i Gaza. 

Nå bombes det vi sammen har bygget opp.

Fire dager etter angrepet 7. oktober i år reiste jeg med min kollega Mads Gilbert og anestesisykepleier Dagfinn Bjørklid til Kairo for å forsøke å komme inn. Jeg har jobbet på Shifasykehuset i krigene i 2008-2009, 2014 og 2021 og vet hvor viktig det er for kollegene våre at det kommer noen fra utsiden og er der sammen med dem når strømmen av skadde pasienter kommer.

Vi kom for sent. Grensen ble stengt og vi måtte følge tragedien i Gaza fra utsiden gjennom meldingene på WhatsApp fra kollegene hovedsakelig ved Shifasykehuset og Al Qudssykehuset drevet av Røde Halvmåne.

Å holde sykehusene i gang er vanskelig og farlig

Det er 34 sykehus i Gaza, omtrent halvparten i Nord-Gaza der også Shifasykehuset ligger.

Det er en surrealistisk situasjon å jobbe dag og natt i et sykehus der huset rister og kraftige bombedrønn høres døgnet rund dag etter dag. Etterfulgt av drønnene kommer det en strøm av pasienter, ofte så mye som 100 pasienter i løpet av en halv times tid. Når som helst på døgnet.

Da er det viktig å gjøre triage, dvs sortere pasientene. Det viktigste er å identifisere de minst skadde og får dem ut av sykehuset, slik at vi kan bruke krefter på dem som må ha en operasjon for å overleve. Klarer vi ikke sortere bryter alt sammen.

Det ble ganske raskt klart denne krigen var noe annet enn de jeg hadde vært med på tidligere.

• Skadetallene er enorme
• Mangelen på medisiner var problematisk allerede før krigen. Uka før angrepet rapporterte palestinske helsemyndigheter at de bare hadde 44 prosent av nødvendige medisiner. Den totale blokkeringen av grensene har ført til at lagrene av anestesimedisiner, smertestillende og antibiotika gar gått tomme.
• Den bortimot totale mangelen på strøm og drivstoff til aggregatene gjør at de måtte prioritere strøm til de viktigste delene av sykehuset som akuttmottaket, operasjonsstuene og intensivavdelingen.
• Mangelen på strøm fører også til vannmangel, fordi grunnvannet i Gaza er brakkvann og må avsaltes før det er drikkbart.

Så langt i krigen har sykehusene tatt imot mer enn 35 000 skadde pasienter, i tillegg til mer enn 14 000 som er drepte. Mange av de drepte har dødd etter at de kom til sykehusene. Etter at israelske styrker tok kontroll med Shifasykehuset 11. november ble Helsedepartementets registreringskontor for døde og skadde stengt, og vi har ikke lenger tilgang på kontrollerte tall. Det er derfor antagelig store mørketall

Kvinner, barn og kronisk syke er krigens tapere

Samtidig går livet sin gang. I Gaza er det til enhver tid ca 50 000 gravide kvinner og det er ca 180 fødsler daglig på dette lille landområdet. Siden krigen startet, er det født over 8000 barn i bomberegnet i Gaza. 

Pasienter med kroniske sykdommer som trenger kreftbehandling, dialyse eller ar avhengig av medisin som insulin for eksempel, er de store taperne.

16. november bombet Israel oksygenproduksjonsanlegget på Shifasykehuset og dagen etter måtte sykehuset på grunn av strøm og oksygenmangel flytte 32 barn ut av kuvøsene og over på voksenintensivavdelingen der de fortsatt hadde strøm.

Sykehus blir også bombet

Israel har angrepet Gazas sykehus ved å skyte raketter helt inntil bygningene. Etter at de kom inn i Gaza med bakkestyrker har de beskutt sykehus med tanks og skarpskyttere. I dag er det bare et sykehus i Nord-Gaza som tar imot pasienter. 

Israelerne hevder at Hamas har tunneler og installasjoner under noen av sykehusene. Ved andre sykehus har de ingen forklaring. 

Jeg har aldri sett militære installasjoner ved noen sykehus i Gaza og det er heller ikke rapportert fra andre internasjonale helseorganisasjoner eller journalister som har gravd i det. I 2015 rapporterte Amnesty International at Hamas hadde forhørt og mishandlet personer i Shifasykehusets lokaler under krigen i 2014. Men det var ingen rapport om militær aktivitet. 

Det er en krigsforbrytelse å bruke sykehus til militære formål, men om så skjer er det like ulovlig for den andre parten å angripe sykehuset og drepe helsearbeidere og pasienter. Genèvekonvensjonenes beskyttelse av pasienter og helsepersonell gjelder uansett hva de krigførende partene foretar seg.

Sytten år med blokade har ødelagt folks håp

Som leder for NORWAC har jeg fått mange gode venner og kolleger på Gaza. Samtidig har jeg fra første benkerad sett hvordan det som kan betegnes som en 17 års fengselstilværelse slukker fremtidshåpet, ikke bare til vennene mine, men også til barna deres. 

Mens jeg som norsk lege har reist på kongresser jorden rund og utvekslet erfaringer med kolleger og lært meg nye teknikker, har kollegene mine i Gaza sittet innesperret. 

Våpenhvile gir en liten pause

Lørdag 25. november trådte en midlertidig våpenhvile i kraft der Israel frigir fengslede kvinner og barn på Vestbredden og åpner for vann mat og medisiner inn i Gaza mot at Hamas frigjør gisler. I skrivende stund er den fortsatt i kraft.

Det betyr at alle barna og de voksne og kollegaene våre, i hvert fall i Sør-Gaza, kan drikke seg utørste, spise mer enn ett pitabrød og kanskje til og med vaske seg i rent vann. 

For de omtrent 100 helsearbeiderne og 250 alvorlig syke pasientene på Shifasykehuset er det fortsatt ganske trist. Da jeg spurte min venn barnelegen hvordan det gikk med, svarte han bare: Still alive.

Les mer

FNs Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA)